Filmanmeldelse «Tre menn til Vilma»: Lunken kos

LØSSLUPPENT GRAVØL: Henriette Steenstrup, Kjersti Dalseide og Ole Christoffer Ertvåg (fra venstre) i «Tre menn til Vilma». Foto: Nordisk Film Distribusjon

For deg som trenger en 1 time og 32 minutter lang pause fra julestria.

• Morten Ståle Nilsen

Torsdag 7. november kl. 10:03

«Tre menn til Vilma»

Med: Kjersti Dalseide, Ole Christoffer Ertvaag, Tobias Santelmann, Henriette Steenstrup, Metin Niazi

Regi: Charlotte Blom

Premiere på kino fredag 87. november

Romantisk komedie. Norge. 9 år. 1 time og 32 minutter.

Vilma (Kjersti Dalseide) er et pertentlig menneske. Går med små skritt på isen, alltid med brodder under støvlene. Er rundt de 35, pianolærer på kulturskole i Asker, og bor alene i den røde eneboligen der hun vokste opp.

Hun er redd for bakterier, usunn kost og døden. Kollegene – som den frittalende Sølvi (Henriette Steenstrup) – tenker nok at Vilma er ensom.

Det er ingen overflod av mennesker i Vilmas liv. Enn si menn. Men én dag står det jammen et flott eksemplar av arten og ringer på: Ivar (Tobias Santlemann), prest i Asker kirke. Ja, og så Robert (Ole Christoffer Ertvaag) da, en sky patolog med Tourettes.

Så du da skuespiller Ole Christoffer Ertvaag ble rørt til tårer?

Vilma blir betatt. Men Ivar er der med dårlige nyheter. Faren hennes er falt død om på et fly på vei fra fra London til Norge. Vilma tar det med fatning: Hun kjente ham aldri, og moren døde da hun var liten. Det eneste han har etterlatt henne, er et brev.

Ivar tilbyr seg å være Vilmas sjelesørger, og hun takker ja. Hun kunne tenke seg å møte den hotte presten igjen. Ivar, skal det vise seg, har andre ting å tenke på. Han husker ikke en gang fornavnet hennes, og baler med en indre eksistensiell kamp: Han og Gud er heller ikke på fornavn lenger.

Det blir Robert som må stå for omsorgen. Han besøker Vilma for å lekke nyheter fra farens brev (som han snikleste, den rabagasten). Han er tilstede da Vilma får et angstanfall. Han står ved hennes side da hun drikker seg full på gravølet etter farens bisettelse.

STØTTEKONTAKT: Ole Christoffer Ertvåg og Kjersti Dalseide i «Tre menn til Vilma». Foto: Nordisk Film Distribusjon

Det er han som hjelper henne å undervise lille Amdi (Metin Niazi), en pianoelev med talent, men lite disiplin, som må skjerpe seg før juleavslutningen på skolen. Det er Robert som er støttehjul idet farens bortgang tvinger Vilma til å ta tak i et traume fra barndommen som har lagt bånd på henne hele livet.

«Tre menn til Vilma» er basert på en populær roman av Gudrun Skretting fra 2020 (Maren Skolem står for filmmanuset). Chick lit, må de være lov å si, en vinter-ekvivalent til sommerens strandlektyre, full av de sentimentale følelsene, vonde og gode, om familie og røtter som mørke november og julete desember lokker til overflaten i de fleste av oss.

FRITTALENDE KOLLEGA: Kjersti Dalseide (til venstre) og Henriette Steenstrup i «Tre menn til Vilma». Foto: Nordisk Film Distribusjon

Den henter litt fra de mer sesongbaserte romantiske komediene (jada, også «Love Actually», 2003) og en hel del fra kopiene av disse på strømmetjenestene. Ikke minst «Hjem til jul» (som gjør comeback senere i år) og «Julestorm» fra 2022.

Ja, så lett er «Tre menn til Vilma», at den føles som en TV-episode mer enn en fullt utviklet kinofilm. Lidenskapen er av den lunkne typen (og manifesterer seg primært som dagdrømmer). Den komiske frukten er lavt-hengende (Tourettes-utbrudd, Tinder-vitsing). Det meste er litt midt-på-treet.

ALLE HJERTER GLEDER SEG TIL JUL: Kjersti Dalseide (til venstre) og Henriette Steenstrup i «Tre menn til Vilma». Med ryggen til: Metin Niazi Foto: Nordisk Film Distribusjon

Så skal det sies at nettopp mangelen på temperatur og hysteri, filmens nøysomhet, rolige tempo og Dalseides milde, forsiktige utstråling, også er dens fremste kvalitet.

«Tre menn til Vilma» vil være en liten oase i en høytids-sesong som går for å være stri, og er utpreget moderat i sin omgang med pynt og pakker. Den er, kort sagt, avslappende.

Det har en verdi, det.