Filmanmeldelse «Mufasa: Løvenes konge»: Opp som en løve

2 hours ago 4


 DisneyTO «BRØDRE»: Take (til venstre) og Mufasa i «Mufasa: Løvenes konge». Foto: Disney

Atter en konge, og denne gangen majestetisk på ekte.

Onsdag 18. desember kl. 18:00 Om «Mufasa: Løvenes konge»
  • Norske stemmer: Vincent Dery, Kahouly Sereba, Makeda Dyhre, Even Berga, Kingsford Siayor, Espen Grjotheim, Agnes Naomi Mwaniki Duvold, Marit Synnøve Berg
  • Engelske stemmer: Aaron Pierre, Seth Rogen, Kelvin Harrison Jr., Mads Mikkelsen, Thandiwe Newton, Blue Ivy Carter, Beyoncé, Donald Glover
  • Regi: Barry Jenkins
  • Animasjonsfilm / familefilm / eventyr. USA. 9 år. 2 timer.

Disney-konsernets nyinnspillinger av eget animasjons-arkivgull har vært veldig så som så.

«Jungelboken» (2016) og undervurderte «Dumbo» (2019) er de gode. «Historien om Askepott» (2015), «Skjønnheten og udyret» (2017) og «Den lille havfruen» (2023) var ålreite – og helt overflødige.

Jo raskere vi glemmer «Alice vender tilbake til Eventyrland» (2010), elendige «Aladdin» (2019) og katastrofen «Pinnochio» (2022), jo bedre.

Den dataanimerte nytolkningen fra 2019 av det som opprinnelig var en tegnefilm fra 1994, «Løvenes konge», var heller ingen inntertier. Hemmet av «skuespillende» dyr som riktignok var så fotorealistisk «ekte» at man skvatt til å begynne med. Men som så rare ut når de snakket, og hadde begrenset mimikk.

Ser du hvem løven skal ligne på?

Nå derimot, i Barry Jenkins’ prequel til nettopp «Løvenes konge», altså en historie som utspiller seg en generasjon før den klassiske originalen, er teknologien på plass.

Undertegnede hadde bange anelser da han gikk inn i salen. Men det tok mindre enn ett minutt før jeg uten videre aksepterte at disse dyrene ikke bare kunne snakke med hverandre, men også hadde ansikter som kunne uttrykke følelser, fra glede til sorg og tilbake igjen.

Ikke nok med det: Vi kjøper det når de synger også. «Mufasa: Løvenes konge» er nemlig en musikal, med sanger signert Lin-Manuel Miranda. (Ikke filmens sterkeste kort, skal sies).

 DisneyGAMLE VENNER: Rafiki og Mufasa i «Mufasa: Løvenes konge». Foto: Disney

At det kun er dyr i «Mufasa: Løvenes konge», ingen mennesker, gjør det sikkert enklere å godta premisset, og hengi seg til illusjonen og eventyret. Å se denne filmen er uansett å bevitne at en viss type teknologi blir tatt et avgjørende skritt videre.

Da blir det lettere å tilgi at selve historien må sies å være nokså møllspist. Det handler, som så ofte før, om et vesen – et individ, må vite – som må legge ut på en reise for å finne seg selv. Bryte opp fra sine kjære for å finne sin styrke.

Dette individet er Mufasa, som vi kjenner som voksen og mektig, men som også han har vært et barn en gang. Mufasa kommer bort fra foreldrene sine i en flom, og skyller i land et sted langt hjemmefra, ved hjelp av en annen ung løve: Taka.

HVEM ER KONGEN PÅ SAVANNEN HER?: Mufasa og Taka i «.Mufasa: Løvenes konge»  Foto: DisneyHVEM ER KONGEN PÅ SAVANNEN HER?: Mufasa og Taka i «.Mufasa: Løvenes konge» Foto: Disney

Taka er sønn av løvekongen Obasi. Taka og Mufasa blir som brødre, men Obasi nekter å slippe sistnevnte helt inn i familievarmen. De deler ikke blod.

Uviljen fører til at Taka blir mangelfullt oppdratt av sin late far, mens Mufasa blir forvist til de mer aktive hunnene, nærmere bestemt Takas mor Eshe. Han lærer å jakte, bruke sansene, lytte til vinden og lese landskapet.

Når livet blir farlig, hvilket det stadig vekk blir i denne enden-av-setet, hjertet-i-halsen, neglebitende spennende filmen, må den oppofrende Mufasa trå til for Taka.

De har lagt av gårde på en reise med bibelske overtoner, til et sted bortenfor horisonten kalt Milele – kanskje mytologisk, kanskje ikke – en grønn oase der det er mat og drikke i overflod, og alle lever i fred og fordragelighet.

 DisneyPÅ VEI TIL PARADIS: Scene fra «Mufasa: Løvenes konge». Foto: Disney

Veien dit er selvfølgelig alt annet enn fredelig. En gjeng utstøtte løver, «hvite som spøkelser», vil dem til livs, og jager dem hele veien. Jammen blir det ikke tid til et kjærlighetsdrama også. En ménage à trois mellom Mufasa, Taka og løve-prinsessen Sarabi, som de møter på veien.

«Mufasa: Løvenes konge» er i første rekke en spenningsfilm. Humoren besørges av surikaten Timon og vortesvinet Pumbaa i nåtid, der Mufasas historie blir fortalt av mandrillen (han er ikke en bavian, må vite) Rafiki til den unge løvinnen Kiara, datteren til Simba og Nala, og av andre dyr som henger rundt hovedkarakterene. Neshornfuglen Zazu, med britisk aksent, deriblant.

Savannen bugner av arter. Zebraer, giraffer, bøfler, snikekatter, store og små elefanter (så søte!). Det er krokodiller og flodhester i vannet, flaggermus (iik!) i fjellsprekkene og gribber, insekter og sommerfugler i luften.

 DisneyDEN HVITE FARE: Kiros i «Mufasa: Løvenes konge». Foto: Disney

Og selv om historien er forutsigbar, får vi jammen mye drama for pengene. «Mufasa: Løvenes konge» er klokt utporsjonert, en spenstig og tilfredsstillende filmopplevelse. Nesten for spennende, som sagt: Det er gode grunner til at anbefalt aldersgrense er 9.

Regissør Jenkins har brukt fire år på å lage det som er blitt tidenes mest livaktige animasjonsfilm. Han er kjent som en begavet, seriøs filmskaper, med lyriske, Oscar-vinnende kvalitetsfilmer og intellektuelt utfordrende TV-serier for voksne bak seg.

Det var overraskende at han takket ja til oppgaven. En dataanimert familemusikal? En prequel? Om snakkende, syngende dyr? For Disney? Han?

Det var ikke bortkastet tid.

«Mufasa: Løvenes konge» blir satt opp i både norsk og engelsk språkdrakt på norske kinoer. Anmelderen har sett den engelske utgaven.

 DisneySE, HAN SNAKKER: Scene fra «Mufasa: Løvenes konge». Foto: Disney
Publisert: 18.12.24 kl. 18:00

Relaterte emner

Read Entire Article