Fikk ikke vite om moren: – Hun har prøvd å finne ut hvem jeg var

1 week ago 10

Denne uken står Karen Rafteseth Dokken, Linda Risvik Gotaas og Mona i retten.

De saksøker staten for brudd på retten til privat- og familieliv etter den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8.

Historien begynner i 1965, da Karen forlot fødestuen i Eggebønes med feil barn. Mona og Linda hadde blitt forbyttet.

Les historiene Karen Rafteseth Dokken og Linda Risivk Gotaas fortalte i retten tirsdag.

16 år senere fant den andre moren ut at hennes datter, Linda, ikke kunne være hennes biologiske. Hun lyktes likevel ikke med å få klarhet i saken da.

Det var først Monas DNA-prøve gjennom «My Heritage» i 2021, som førte til at sannheten kom frem.

Mona ønsker ikke å bli omtalt med fullt navn eller bilde.

– Følte jeg ikke hørte til

– Jeg kjente på at jeg ikke passet inn der jeg vokste opp, forteller Mona i tingretten tirsdag.

Mona vokste opp med Karen Rafteseth Dokken som mor og Karens ektemann som far. Hun spurte faren flere ganger om hun var hans barn, forteller hun.

– Jeg følte at jeg ikke hørte til.

Hun sier hun ba om innsyn i fødselsmeldingen sin. Der sto navnet til Karen og navnet på faren. Derfor valgte Mona også å legge fra seg tanken på at hun hadde andre foreldre, forteller hun.

DNA-testen som endret alt

I 2021 tok Mona en DNA-test gjennom «My heritage», hvor hun fant en ukjent slektning. Det var slektningen som ledet henne til Linda Risvik Gotaas – som var blitt forbyttet på fødestuen.

Linda Risvik Gotaas

Ble byttet på fødestuen. Vokste opp med moren sin på Sørlandet, men er biologisk datter av Karen Rafteseth Dokken.

Kunne det være Mona hun var blitt forbyttet med?

I 2022 gikk Mona til Hordaland tingrett for å få bekreftet slektskapet: Det var moren til Linda, som var Monas biologiske mor.

– Det var et sjokk, alt sammen. Men samtidig var det veldig godt. Jeg har gått og kjent på at jeg ikke hører til en plass, så fikk jeg det bekreftet.

Gjennom saken i Hordaland tingrett i 2022, fikk hun også etter hvert vite at hennes biologiske mor hadde hatt kontakt med myndighetene på 80-tallet. Hva var gjort da?

Dette er forbytningssaken

I februar 1965 ble Linda Risvik Gotaas og Mona født på Eggebønes sykehjem, i Herøy kommune. Da mødrene dro fra sykehjemmet, ble Linda og Mona med feil mor hjem.
I 1981, 16 år senere, skulle Linda sin familie flytte ett år til Tanzania. I den sammenheng ble det tatt blodprøver av dem, som viste at Linda ikke kunne være moren sin biologiske datter. Moren fortalte det ikke til Linda da.
I 1983 tok moren til Linda kontakt med distriktslegen i Herøy kommune og Helsedirektoratet. Hun mistenkte at datteren var forbyttet, og ønsket å få vite hvem hennes biologiske datter var, og hvordan det sto til med henne. Senere endret hun ønsket og ba kun om å få vite hvordan det sto til med den biologiske datteren.
Det var seks jentebarn som ble født på Eggebønes sykehjem i perioden 9. februar til 21. februar 1965. I 1985 gjennomførte myndighetene undersøkelser i skjul, av de da 20 år gamle kvinnene. Her noterte de blant annet adresse, søskenlikhet i utseende og personlighet og sosiale og familiære forhold.
Basert på undersøkelsene, fant myndighetene at det trolig var Mona, som Linda hadde blitt byttet med.
I 1985 fikk kvinnen et brev fra helsedirektoratet hvor hun fikk beskjed om at det er «ingenting som indikerer at de personer det gjelder ikke lever under tilfredsstillende sosiale og materielle forhold». Da ble også saken avsluttet.
Linda ble fortalt av moren at hun ikke var hennes biologiske datter i 1989.
I 2021 tok Mona en DNA-prøve gjennom tjenesten "My Heritage". Her kom hun i kontakt med en ukjent slektning, som brakte henne til Lindas familie. Hun fikk vite at Linda hadde blitt ombyttet som barn, og mistenkte sterkt at det kunne være henne som Linda var byttet med. De utvekslet bilder, som viste slående likheter med den andre familien.
I 2023 fikk Mona bekreftet i Hordaland tingrett at det ikke var Karen Rafteseth Dokken som hennes biologiske mor, men derimot kvinnen som oppdro Linda Risvik Gotaas.
Nå pågår rettssaken hvor Karen, Linda og Mona mener både staten og Herøy kommune har brutt deres rett til privat- og familieliv etter den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8. De mener også de har rett på en oppreising fra staten.

Den «hemmelige» granskingen

I 1983 tok nemlig Monas biologiske mor kontakt med distriktslegen i Herøy, Bjørn Martin Aasen, og etter hvert helsemyndighetene.

En blodprøve i 1981 viste at datteren, ikke kunne være hennes biologiske. Hun mistenkte at datteren var blitt forbyttet på fødestuen.

Hun ba Aasen om hjelp til å finne ut hvem hennes biologiske datter var, og hvordan det sto til med henne. Etter hvert ønsket hun kun å få vite hvordan det sto til med den biologiske datteren.

Aasen rapporte til myndighetene at det var seks jentebarn født i den relevante perioden, 9. februar til 21. februar 1965. I retten onsdag forteller han at han fant fødselsmeldingene på loftet til den distriktslegeboligen i Eggebønes.

Han rapporterte også at de to som hørte til kommunen, hadde gode familiære og sosiale forhold.

I 1985 foretok helsemyndighetene skjulte undersøkelser av alle de fem mulige jentebarna – som da var blitt 20 år.

Et internt dokument viser at flere forhold ble notert:

Kvinnenes likhet med sine søsken og familiemedlemmer, både utseendemessig og i personlighet
Sosiale forhold
Familieforhold
Medisinsk journal
Adressen deres
For én av kvinnene ble også utdanning og blodtype notert.

To av de som ble undersøkt var Kristin Frantzen og Monica Wickstrøm.

I et internt dokument fra helsemyndighetene, kommer det frem alle kvinnene ble vurdert å sannsynligvis ikke være ombyttet – bortsett fra Mona.

Moren fikk svar fra helsedirektoratet i 1985: Det er «ingenting som indikerer at de personer det gjelder ikke lever under tilfredsstillende sosiale og materielle forhold».

Da ble også saken avsluttet.

– Skamfullt

– Hun har prøvd å finne ut hvem jeg var, sier Mona i retten.

Hun skulle ønske myndighetene hadde varslet henne på 80-tallet, om at det var mistanke om ombytting:

– Jeg kunne valgt selv hva jeg ville gjøre, og den muligheten ble tatt fra meg.

Hun reagerer også sterkt på de hemmelige undersøkelsene som ble gjort:

– Det er skamfullt og et overgrep.

– Det har vært veldig tungt, og veldig vanskelig.

– Både klandres og mistolkes

Da hun først søkte informasjon i november 2021, fikk hun beskjed av kommunen:

Vi er ikkje kjente med at det finst dokument frå 90-talet eller at det finst saker som omhandler forbytning av babyer, så vi famlar litt i «blinde».

Bakgrunnen for at kommunen refererte til «90-tallet», var at Aasen sa at han ikke kjente til saken – men husket at det skulle ha vært en sak på 90-tallet.

Bjørn Martin Aasen

Distriktslege og senere lege i Herøy kommune på 80-tallet.

Rundt ett år senere – endret dette seg. Den da pensjonerte distriktslegen gikk gjennom alle dokumentene han hadde liggende hjemme – her fant han også dokumentene fra 80-tallet.

– Jeg var selvsagt lettet over å finne disse dokumentene, sier Aasen.

Han erkjenner samtidig at dokumentene ikke burde vært hjemme hos ham:

– At de ble funnet i eget arkiv kan både klandres og mistolkes, og det er mitt ansvar.

Aasen ringte til kommunedirektøren, Trond Aglen, da han fant dokumentene.

Bildet er fra boken «Kvinner selv sto opp og strede».

Preget lokalsamfunnet

– Vi gikk ut tidlig og sa at vi skulle gjøre det vi kunne. Det er en forferdelig sak, som har preget lokalsamfunnet, sier Aglen i retten onsdag.

Han forteller at det tok tid før kommunen fant ut av det hadde vært en barnebytting, og dokumentene i saken. Noe av grunnen til dette, var at dokumenter fra 80-tallet lå hjemme hos Aasen.

Mona og hennes advokat mener flere aspekter ved kommunens saksbehandling har vært i strid med retten til respekt for privatliv, etter EMK artikkel 8.