Fikk ikke sende paracet i posten – anker til Høyesterett

Én rettsinstans gjenstår i Farmasiets kamp for å få sende reseptfrie legemidler i posten.

Administrerende direktør Elisabeth Haug i Farmasiet varsler nye skritt for å få sendt ut reseptfrie legemidler til kundenes postkasser. Bildet er tatt i forbindelse med et tidligere intervju. Foto: Adrian Nielsen, E24

Det nettbaserte apoteket hadde i flere år sendt reseptfrie legemidler til folks postkasser.

Etter at Legemiddelverket gjennomførte et tilsyn i 2021 var det imidlertid stopp.

Legemidler man kan få kjøpt i dagligvarebutikkene – som nesespray og paracet – kan ikke uten videre ende opp i ulåste postkasser, mente Legemiddelverket.

Helse- og omsorgsdepartementet var enige. I mai i fjor gikk Farmasiet til søksmål.

– Vi mener vi har lov til å sende reseptfrie legemidler i postkassen. Det har vi ment i lang tid. Vi har sluttet med det, men det var fordi vi måtte, sier administrerende direktør Elisabeth Haug i Farmasiet til E24.

Gir seg ikke

De tapte mot staten i tingretten i februar i år. I oktober kom et nytt nederlag i Gulating lagmannsrett. Men Farmasiet gir seg ikke:

– En av tre dommere var enige med oss i at loven kan forstås som vi har forstått den, sier Haug, og viser til at dommen fra lagmannsretten ble avsagt under dissensdissensNår en eller flere dommere er uenige med flertallet i en domstolsavgjørelse..

«Et absolutt krav om låst postkasse for forsendelse av reseptfrie legemidler vil stride mot de helsepolitiske målsetninger som apotekloven skal ivareta», skrev en av dommerne.

Han mente kravet ikke hadde støtte i forarbeidene til loven, eller relevant forvaltningspraksis.

– Så godt som alle apotek som drev netthandel leverte reseptfrie legemidler til ulåste postkasser frem til dette tidspunktet. Farmasiet har ikke vært alene om vår lovtolkning, men tar kampen på vegne av bransje og forbrukere, sier Haug.

Nå har de anket saken til Høyesterett. Et svar fra ankeutvalget er ventet tidlig i 2025.

– Når den ene dommeren er uenig med de to andre, viser det at det er god grunn til å stille spørsmål ved statens lovtolkning. Derfor anker vi nå til Høyesterett.

– Vi fikk også støtte i tingretten på at flere leveringsmetoder burde være mulig. Lagmannsretten gikk enda lengre i at én av dommerne ga oss rett i alle punkter, at loven kan forstås sånn og at det da er veldig inngripende i vår forretning og vårt tilbud til kundene. Og at det har økonomiske konsekvenser for oss som selskap.

En utfordrer

– Hvor stor andel av omsetning utgjorde denne handelen for dere?

– Stadig mer, men tre år i denne bransjen er en evighet. Etter at vi ble pålagt å slutte i 2021, har vi nesten doblet omsetningen. Dette er en populær leveringsmetode for nordmenn. Postkassen er det vi er mest kjent med.

– Som nordmann kan du motta kniver, pass og bankkort hvis postkassen er ulåst, men altså ikke fluortabletter og nesespray.

Farmasiet er landets største nettapotek. Selskapet ble stiftet i 2014 og har hatt jevn vekst de siste årene. Samtidig er andelen som shopper via nett fortsatt lav sammenlignet med Sverige.

Der er onlinepenetrasjonen i apotekmarkedet på rundt 25 prosent, ifølge Haug. I Norge er den mellom 2 og 5 prosent, hvis man inkluderer «kjøp og hent».

– Vi er en utfordrer i den norske apotekbransjen. Konkurrentene våre er store aktører med mye markedsmakt. Det er derfor viktig for oss å ha et godt tilbud med mange fraktalternativer, sier hun.

– Og fordi det er et populært alternativ, er det også et effektivt alternativ for oss, og de løsningene vi måtte velge i stedet er dyrere. Så da er det dyrere for kunden også.

– Ikke all bor midt i Oslo

Haug trekker frem distriktsaspektet i konflikten. Ikke alle har et apotek eller tre utenfor døren.

– De fleste foretrekker å gå til postkassen sin, heller enn å reise i tre kvarter til nærmeste apotek. I distriktene har de heller ikke Porterbuddy som kommer og leverer på døren, sier hun.

– Vi er forventningsfulle og mener at jussen er på vår side. Samfunnsmessig har en avklaring også stor betydning. Statens strenge praksis rammer innovative aktører i en bransje med lite konkurranse. I tillegg kommer forbrukerperspektivet. Det er ikke alle som bor midt i Oslo, med alle fraktalternativer tilgjengelig heller.

I januar i fjor la Apoteklovutvalget frem sin utredning med forslag til endringer i apotekregelverket, etter å ha fått oppdraget fra Solberg-regjeringen i 2021.

Daværende helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) mottok rapporten og sendte den på offentlig høring.

Høyre og Fremskrittspartiet foresloi mai at regjeringen snarest og innen utgangen av 2024 skulle legge frem forslag til en ny apoteklov.

– Utdaterte regler bør endres på ett år, ikke et tiår. Helse- og omsorgsministeren har muligheten til å vise at han er vil gjøre folks hverdag enklere og bedre, og at ikke vekstbedrifter skal måtte håndtere lovkrav som for lengst har gått ut på dato, sier Haug.

Helse- og omsorgsdepartementet har fått tilbud om å kommentere Farmasiets anke, men har ikke gjort det innen denne saken ble publisert. De svarer heller ikke på hva som er status for den nye apotekloven.