Ferske toll-beregninger: – Trump har skutt seg selv i begge beina

De nye tollsatsene vil føre til høyere inflasjonen i USA, men lavere i de fleste andre land, ifølge nye beregninger.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og USAs president Donald Trump kunngjorde en handelsavtale søndag forrige uke. Foto: Evelyn Hockstein / Reuters / NTB

Etter utsettelser i flere omganger siden Donald Trump lanserte sin tolloffensiv i april, har til slutt noen handelsavtaler kommet på plass.

EU, Japan, Storbritannia er blant de største økonomiene som har kommet til enighet med Trump-administrasjonen.

Forskningsinstituttet The Vienna Institute for International Economic Studies har gjort flere modellbaserte beregningermodellbaserte beregningerForskningsinstituttet bruker Global Simulation Analysis of Industry-Level Trade Policy, som er en modellbasert metode som ser på hvordan for eksempel tollsatser påvirker vareflyt, priser og velferd mellom land: https://wits.worldbank.org/data/public/GSIMMethodology.pdf ut fra hva som er kjent til nå, som blant annet viser dette av korttidseffekter:

• USAs inflasjon vil øke med nesten 3 prosentpoeng, mens priser i resten av verden vil falle med mellom 0,5 prosent og 1 prosent (siden noen varer vil bli solgt til lokale markeder i stedet).
• På grunn av prisveksten vil USA bli en av de mest negativt påvirkede (bortsett fra Mexico og Canada).
• De fleste parter vil rammes negativt av økte tollsatser, men den amerikanske industrisektoren kan oppleve midlertidige gevinster.
• Produksjonen i USA ventes å øke med i underkant av 1 prosent, men alle andre landene, særlig Mexico og Canada, vil rammes negativt.

– Hvis du ser det fra et amerikansk ståsted, er det en del bedrifter som vil tjene på dette. Det er rett og slett fordi at de får mindre konkurranse fra utlandet. Men de som taper på det, er amerikanske konsumenter som møter høyere inflasjon, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets til E24.

Trump har selv omtalt handelsavtalene som er inngått til nå, som store seire.

Mindre eksport

Modellen antar at de endelig tollsatsene blir 30 prosent på Kina, 15 prosent på EU og Japan, 10 prosent på Storbritannia og 20 prosent på resten av verden.

Beregningene viser at landenes eksport vil påvirkes slik:

• Kinesisk eksport til USA vil falle med nesten 50 prosent, mens EU og Japans eksport vil falle med en sjettedel.
• Eksporten til USA fra Storbritannia, Canada og Mexico vil falle noe mindre enn EU og Japans.
• USAs eksport til resten av verden vil falle noe, siden prisnivået i USA antas å stige og dermed vil gjøre landet mindre konkurransedyktig.

– Hvis du ser det fra EUs perspektiv, er det klart at det blir svakere eksportutvikling. Men samtidig så betyr jo det at mer eksport vil jo måtte finne veien til europeiske markeder, og dermed også kunne senke prisene der, og det betyr at konsumentene får en gevinst, sier Hov i Handelsbanken.

– Noe overdrevne

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets sier modellen er en relevant modell som brukes for å analysere virkninger av handelspolitikk.

– Den beskriver alvoret her: Det blir betydelige utslag på handelsstrømmene. Men jeg synes anslagene for eksport og prisvekst virker noe overdrevne. Men det viser fortegnene: Lavere prisvekst ellers i verden og høyere prisvekst i USA i år og neste år, sier han.

Det er Canada og Mexico som rammes hardest av tollsatsene, ifølge beregningene.

– Det blir mer handel mellom andre land, men USA taper i alle retninger, mens det er mer blandet for andre, sier Andreassen.

Sjeføkonomen tror også anslagene på produksjonsveksten i USA er noe høye.

– Trump har skutt seg selv i begge beina. Hvis man sier dette er en seier for Trump, er det en seier med bismak. Det rammer USA mer enn andre på mange områder, blant annet på inflasjonen, sier Andreassen.

Usikkert omfang

Det fulle omfanget av handelsavtalen mellom EU og USA, som Donald Trump og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen la frem i Skottland på søndag, er foreløpig ikke kjent.

Det ser ut til at tollsatsene inkluderer biler, legemidler og databrikker. I tillegg skal EU investere i USA og øke energi- og forsvarskjøp.

Hov sier at den samlede velferdseffekten velferdseffekten Velferdseffekter blir definert som den samlede effekten av produsentoverskudd, konsumentoverskudd og tolleffekter. for EU er ganske nøytral.

– Det bedriftene taper, veies opp av det som husholdningene tjener, i form av lavere inflasjon enn hva det ellers ville vært, sier sjeføkonomen.

For USA kan velferdseffektene formuleres slik: Effekten av om amerikanske bedrifter kommer bedre ut, må sees opp mot hva konsumenter taper på høyere priser.

For landene som ikke svarer på tollsatsene fra USA, blir det bare produsent- og konsumentoverskudd som måles.

– Konservative estimater

Sjeføkonomen understreker at man alltid kan diskutere slik modellering, og at det er gjort ulike forutsetninger om hvordan produsenter og konsumenter responderer på endringer i priser.

– Men det er relativt konservative estimater som er gjort, og så er det noen estimater som har innbakt noen forutsetninger om hvor lett det er å bytte til import fra andre land for eksempel, sier Hov.

Effektene som beregningene viser, kan også reduseres av valutasvingninger og endringer av tilbudskjeder.