Fersk rapport: Halvparten av nordmenn frykter nå falske nyheter

10 hours ago 2

Tilliten til nyhetene faller i flere land. Samtidig står den norske tilliten til avisene sterkere.

Det viser ferske funn fra Reuters Digital News Report, som lanseres tirsdag morgen.

– Det ser kjedelig og stabilt ut, og det kan høres litt annerledes ut, men det er viktig.

Slik oppsummerer UiB-professor Hallvard Moe, en av forskerne bak den norske delen av rapporten, som er gjennomført i samarbeid med Stiftelsen Fritt Ord.

Professor Hallvard Moe

Ifølge Moe ligger forklaringen i selve grunnmuren i det norske medielandskapet:

– Det er noe i bunnen der. Vi ser det norske mediesystemet «in action»: sterke redaktørstyrte medier som har klart overgangen til digitale plattformer, og lokalaviser som fortsatt er en del av folks hverdag.

Slik er det ikke overalt.

Journalistikk under press

«Demokratiet dør i mørket» ble i 2017 vedtatt som The Washington Posts offisielle slagord. Ordene ble raskt et symbol på den gravende, sannhetssøkende journalistikken avisens legendariske sjefredaktør Ben Bradlee kjempet for.

Mindre enn ti år senere bruker en av avisens tidligere Moskva-korrespondenter, David Remnick, den samme formuleringen til å beskrive hvordan press fra milliardærer kan svekke institusjoner som nettopp The Washington Post.

– Demokratiet dør i fullt dagslys, hevdet Remnick da aviseier og milliardær Jeff Bezos kuttet en tredjedel av nyhetsstaben.

Den norske tilliten må samtidig ses mot et internasjonalt bakteppe der uavhengige medier er under økende press og tilliten faller.

Samlet er tilliten nå på det laveste nivået siden målingene startet. Det gjelder blant annet de store medieinstitusjonene i USA, men også i europeiske land som Ungarn, Storbritannia, Frankrike og Tyskland.

– Det er flere bekymringsfulle trender i dataene. Kanskje den mest bekymringsfulle er nedgangen i interessen for nyheter som vi har sett i mange land, sier Richard Fletcher, professor ved University of Oxford.

Professor Richard Fletcher

Han har bidratt i den internasjonale rapporten, som forskerteamet fra UiB er en del av.

Den internasjonale rapporten peker på politisk press, desinformasjon, rettslige trusler og angrep på journalister som en del av forklaringen.

– Journalistikken kan aldri bli perfekt, men dataene våre tyder på at endringer i informasjonslandskapet kan være en av årsakene til at tilliten faller, sier Fletcher.

Sosiale medier er en særlig utfordring for bransjen.

– Folk har gjennomgående lavere tillit til nyheter de møter i sosiale medier. Samtidig har sosiale medier blitt den vanligste veien inn til nyheter. I samme periode har vi sett at tilliten har falt i mange deler av verden, sier Fletcher.

Norge skiller seg derimot ut.

Her er den generelle tilliten til nyheter stabil. Tilliten er enda høyere til nyhetene folk faktisk bruker.

NRK på topp – igjen

NRK Nyheter troner som vanlig øverst på tillitslisten. Undersøkelsen viser at:

Drøyt fire av fem nordmenn har tillit til nyhetene fra statskanalen.
Lokalavisene og TV 2 Nyheter følger tett bak, med nesten fire av fem.
Deretter kommer Aftenposten, som har tillit hos omtrent tre av fire.
Dagens Næringsliv og VG har tillit hos rundt syv av ti.

Tilliten til VG har økt, men VG-sjef Gard Steiro vil ikke slå seg til ro av det.

– Om du ser bak tallene, oppdager du at tilliten til norske medier er for lav i enkelte grupper, sier Steiro.

VG-sjef Gard Steiro

Han er spesielt opptatt av én gruppe:

– Jeg er særlig opptatt av å forstå hvorfor mange unge menn har mindre tillit til oss nå enn for noen år siden.

Steiro understreker at journalistikken mister mye av verdien sin dersom folk ikke stoler på det de leser i redaktørstyrte medier. Han sier at tilliten må være høy på tvers av kjønn, alder og sosiale lag for at mediene skal kunne oppfylle samfunnsoppdraget sitt.

Et interessant trekk i årets måling: Ingen av de norske nyhetstilbyderne får dårligere tillit i år enn i fjor. De aller fleste vurderes som mer troverdige enn tidligere.

Forskerne bak rapporten – professor Hallvard Moe, Carolin Schefner og Janne Bjørgan ved Universitetet i Bergen – peker på at undersøkelsen ble gjennomført i en periode der journalistikken fikk vist fram samfunnsrollen sin: Trump-uro, korrupsjonssiktelser knyttet til Epstein-dokumentene og intens dekning av kongefamilien preget nyhetsbildet.

Halvparten frykter falske nyheter

Bekymringen for falske nyheter på nett øker kraftig. I årets undersøkelse oppgir annenhver nordmann at de er bekymret for hva som er ekte og hva som er falskt på internett.

Det er en økning på syv prosentpoeng fra i fjor, og den høyeste andelen siden spørsmålet først ble stilt i 2018, ifølge rapporten.

Forskerne knytter utviklingen til geopolitisk konflikt, økt oppmerksomhet om desinformasjon og teknologisk utvikling.

Moe sier at økningen henger sammen med at temaet får mye oppmerksomhet. Samtidig understreker han at det ikke nødvendigvis betyr at folk ofte møter desinformasjon i egen mediebruk.

– Det viktige er å se hvilke grupper som er sårbare for denne typen informasjon og desinformasjon, sier han.

Han sikter særlig til personer som er usikre på om de klarer å vurdere informasjon på nett.

Ifølge Moe må mediene være tydelige om hvem de er når innholdet spres over flere plattformer.

– Poenget med journalistikk er at borgerne gir noen oppgaver til mediene, og stoler på at de kan hente inn informasjon, sjekke den og formidle den på en god måte.

Lav tillit til sosiale medier og AI

Nordmenn har lav tillit til nyheter i sosiale medier og fra AI-samtaleroboter som ChatGPT, ifølge rapporten.

Få anser nyheter fra slike plattformer som pålitelige.

Samtidig tar flere norske mediehus i bruk kunstig intelligens i nyhetsarbeidet. Forskeren peker på at Norge har vært tidlig ute sammenlignet med andre land.

Bruken har også ført til feil. I fjor fikk VG medfart etter at avisens AI-verktøy ga programleder Vendela Kirsebom et mellomnavn hun ikke har, og hallusinerte to sitater hun ikke hadde sagt.

– Slike feil svekker tilliten, sier Moe generelt.

Men rapporten viser også forskjeller mellom aldersgruppene. Yngre har mer tillit til nyheter i sosiale medier og fra AI, enn eldre.

Utdanning har også betydning. Personer med lavere utdanning oppgir oftere at de har tillit til nyheter fra søkemotorer og sosiale medier enn personer med høyere utdanning. Flere i denne gruppen svarer også at de er usikre på egne vurderinger og sin forståelse av det nye medielandskapet.

Forskerne ved UiB peker på at folk har ulik trygghet i møte med ny medieteknologi. Det kan påvirke hvordan de vurderer om nyheter er sanne.

Flere unngår nyheter

Samtidig som tilliten holder seg, er det stadig flere som rett og slett orker mindre nyheter.

39 prosent av nordmenn sier nå at de ofte eller av og til unngår nyheter. Det er det høyeste tallet som er målt siden spørsmålet ble stilt første gang i 2017, ifølge rapporten fra UiB.

Norge er det landet i undersøkelsen der andelen som unngår nyheter øker mest fra i fjor – selv om den øker i alle land vi pleier å sammenligne oss med. I Storbritannia unngår halvparten nyheter, og i USA 45 prosent.

Forskerne peker på at en hverdag der mobilen flommer over av oppdateringer fra et nyhetsbilde preget av krig, klimakriser og politisk uro, gjør at mange føler behov for å regulere bruken.

VG-sjefen uttrykker bekymring for at det i økende grad oppstår et lag mellom mediene og publikum, og at de store plattformselskapene får stadig mer makt.

– I praksis er det de, ikke mediene, som definerer hvilken virkelighet publikum skal få tilgang til, sier Steiro.

Han sier at et velfungerende demokrati er avhengig av en kritisk presse, og at behovet for brede allmennmedier blir enda større i en verden der algoritmer styrer hva folk får se.

Samtidig finnes det lyspunkter. Norske medier har fortsatt høy tillit sammenlignet med andre land. Steiro peker også på at relativt få foreløpig bruker KI-tjenester for å holde seg oppdatert på nyheter, noe som gir mediene litt mer tid til å tilpasse seg en ny virkelighet.