Fersk måling: Russerne vil ha frie valg og ytringsfrihet

Vladimir Putin har vært Russlands sterke mann siden 2000 - og valgt som president fram til 2030. Foto: SERGEI KARPUKHIN / AFP / NTB

Et stort flertall av russerne vil ha både ytringsfrihet, et godt forhold til Vesten og frie valg. En ekspert mener dette er dårlig nytt for Vladimir Putin.

• 

• Ole Kristian Strøm

Søndag 6. april kl. 09:40

Han har vært Russlands sterke mann siden nyttår i 2000 og ble sist gjenvalgt som president for perioden 2024 til 2030 - i et valg som vestlige politikere avfeide som verken fritt eller rettferdig. De fleste av Putins motstandere sitter enten fengslet eller har måttet forlate landet.

– Folket ønsker politiske endringer, sier Inna Sangadzhieva i Helsingforskomiteen til VG.

Hun vokste selv opp i Sovjet-tiden og var rundt ti år da partisjef Mikhail Gorbatsjov fra 1985 gjennomførte det som har fått navnet «perestrojkaerestrojka, som kan oversettes med «omstrukturering», var et slagord og og politisk program under reformperioden i Sovjetunionen under Mikhail Gorbatsjov (1985–1990). Bakgrunnen for Gorbatsjovs reformer var en stagnerende økonomi. (snl.no).» og som snudde opp-ned på det meste.

– Dette er et viktig signal om at vi må være klare til et «perestrojka 2.0», sier Sangadzhieva.

Hun viser til en meningsmåling tatt opp av det troverdige meningsmålingsinstituttet Levada og gjengitt hos Novaja Gazeta. Spørsmålet var hva russerne verdsetter mest:

• 89 prosent vil ha ytringsfrihet.
• 95 prosent vil ha religionsfrihet.
• 66 prosent vil ha fri inn- og utreise av Russland.
• 74 prosent vil ha samarbeid med Vesten.
• 75 prosent vil ha frie valg.
• 95 prosent vil ha privat eiendomsrett.

– Jeg ble positivt overrasket over tallene. Jeg trodde faktisk først de dreide seg om 1985, sier Sangadzhieva.

– Denne undersøkelsen viser at folks fremtidsvisjoner ikke er de samme som det regimet og statlige media hevder. Det gir håp. Tallene gir en form for «ekko» tilbake til Sovjet-statens sammenbrudd. Ingen forventet endringer til de faktisk skjedde, fortsetter Russland-eksperten.

<-Mikhail Gorbatsjov, Sovjetunionens leder fra 1985 til 1991

Hun mener at undersøkelsen viser at det russiske samfunnet krever politiske reformer.

– Det står i sterk kontrast til hva dagens regime ønsker - å beholde makten og ha status quoStatus quo betyr "uforandret stilling eller tilstand". (snl.no)..

– Krigen i Ukraina er et tilbakekall til det militaristiske opphav av Sovjet-regimet. De som styrer landet i dag, var unge den gang eller kommer fra KGB, formelt en hemmelig sikkerhetsorganisasjon, men i praksis en terrororganisasjon. Dens mål har vært å beskytte makthaverne mot folket. De har ikke forholdt seg til lover og regler. Krigen og militariseringen av samfunnet er den absolutt nødvendige forutsetningen for at regimet skal overleve, mener Inna Sangadzhieva.

En propaganda-plakat for soldatene som deltar i Ukraina i krigen. Bildet er tatt i sentrum av Moskva. Foto: YURI KOCHETKOV / EPA / NTB

Hun synes resultatet av meningsmålingen er interessant med tanke på at en skal være kritisk til resultatene av slike undersøkelser i autoritære regimer.

– Krigen, fryktfølelse, overvåkning og propaganda påvirker folks svar. Man svarer det spørsmålsstillerne ønsker å høre, ikke det man egentlig mener. Det gjelder særlig hvis spørsmålene er relatert til krigen eller regimet.

<-Inna Sangadzhieva, Helsingforskomiteen

Sangadzhieva understreker at «illojale meninger» i dagens Russland kan medføre mange års fengsel.

Novaja Gazeta skriver dette om punktet om frie valg:

– Mulighetene for politisk konkurranse og frie valg har blitt uthult de siste tiårene. Likevel står det seg blant folk i undersøkelsen - 75 prosent sier ja.

– De aller yngste har ikke en gang opplevd noen reell politisk konkurranse i sin levetid, heter det.