Feilinformasjon forkledd som analyse

Foto: Kaja Bruskeland & Elen Sonja Klouman

Hannah Gitmarks påstander i E24 om fritaksmodellen og formuesskatten viser hvordan feilinformasjon kan svekke en faktabasert debatt.

Dette er et leserinnlegg

Hennes bruk av utdaterte data og faglig uholdbare analyser bidrar til å forvrenge bildet av skattebelastningen for norske bedriftseiere.

Gitmarks påstander er et alvorlig eksempel på hvordan feilinformasjon kan svekke den offentlige debatten. Ved å bruke utdaterte data og feilaktige premisser, forvrenges realitetene i norsk kapitalbeskatning. Kapitalbeskatningen i Norge er skjerpet dramatisk, med en samlet skatt på 51,5 % og redusert aksjerabatt som legger press på norske eiere og bedrifter.

Gitmark henviser til en NHH-studie (2024), som hevder at norske investorer betaler en effektiv skattesats på «14–21 %». Denne studien er basert på data fra perioden 2004–2018 og har ingen relevans for dagens skatteregime:

• Feilaktige forutsetninger: Studien bygger på regler før 2006-reformen, inkludert delingsmodellen. Å bruke dette som grunnlag i 2024-debatten er faglig uredelig og forvirrende.
• Misforståelse av innskutt kapital: Å omtale uttak av innskutt kapital som et «skattetriks» vitner om manglende forståelse eller villedning. Dette fungerer som en sparekonto der kun avkastningen beskattes, ikke det opprinnelige innskuddet.
• Ignorerer dagens regler: I dag beskattes ethvert aksjeutbytte med 37,84 % utbytteskatt, noe som sammen med selskapsskatten gir en samlet skatteprosent på 51,5 % (se illustrasjon).
• Overser juridiske realiteter: Studien tilordner feilaktig aksjeselskapets tilbakeholdte kapital som aksjonærens inntekt, uten hensyn til at aksjeselskapet og aksjonæren er separate juridiske enheter. Det er ikke garantert at denne kapitalen er tilgjengelig for aksjonæren.

Regnestykket for 51,5 % samlet skatt. Foto: Tabell: Glenn Augung Hole

Gitmark fremstiller fritaksmodellen som et skattehull. Det er den ikke.

Fritaksmodellen unngår dobbeltbeskatning ved reinvestering, men penger som tas ut til privat forbruk beskattes fortsatt med utbytteskatt på 37,84 % og selskapsskatt på 22 %. Selv uten formuesskatt blir midlene beskattet fullt ut ved uttak.

Gitmark viderefører også NRKs påstander om at «34.000 lønnsomme selskaper ikke betalte selskapsskatt» og at «selskapene betalte halvparten av formell skattesats på 22 %». Disse påstandene har blitt faktasjekket og avvist som uholdbare:

• Feilaktige konklusjoner: Analysen ignorerer mekanismer som underskuddsfremføring, skjerming og fradrag, som reduserer skattepliktig inntekt. Disse er lovlige og normale deler av ethvert skattesystem.
• Skadelig for debatten: Å videreføre slike feilaktige påstander bidrar til å skape et usant bilde av skatteunndragelse og svekker tilliten til offentlig debatt.

Kapitalbeskatningen i Norge er blant de høyeste i verden, og skjerpelsene fra 2021 til 2023 har gjort det enda vanskeligere for norske eiere:

• Utbytteskatt: Økt fra 31,64 % i 2021 til 37,84 % i 2023.
• Aksjerabatt: Redusert fra 45 % til 20 %, noe som øker grunnlaget for formuesskatt.
• Formuesskatt: Maksimal sats er nå 1,1 % for nettoformuer over 20 millioner kroner.
• Samlet skatt: Kombinasjonen av selskapsskatt og utbytteskatt gir en effektiv skatteprosent på 51,5 %.

Det får flere praktiske konsekvenser:

• Likviditetsproblemer: Ifølge en NHO-rapport (2024) må én av fire bedrifter nå ta ut midler som utbytte eller lønn for å dekke formuesskatt. Dette reduserer bedriftenes evne til å reinvestere.
• Svekket konkurranseevne: Norske eiere beskattes hardere enn utenlandske eiere, noe som reduserer norske selskapers konkurranseevne i globale markeder.
• Redusert innovasjon: Den totale skattebelastningen gjør det mindre attraktivt å investere i ny teknologi og innovasjon. Dette setter Norges langsiktige økonomiske vekst i fare.

Det er avgjørende at debatten om skatt og næringsliv føres på et oppdatert, faktabasert grunnlag. Jeg oppfordrer Gitmark og andre deltagere i debatten til å legge bort utdaterte analyser og misvisende påstander. En skattedebatt som er forankret i realiteter, er nødvendig for å sikre bærekraftig vekst og konkurransekraft i norsk næringsliv.