Feil bøker og feil lesere

Lesing er i vinden igjen som aldri før, og søker du opp emneknaggen #booktok på TikTok får du flere millioner treff. Det er spesielt én målgruppe som flokker til booktok – unge kvinner. Men det er få heiarop om leseglede. Tvert imot får vi høre at det vi leser er søppel.

Fantasy-romanen «Onyx Storm» solgte 2,7 millioner eksemplarer den første uken etter lansering, og er dermed blant de raskest selgende bøkene de siste 20 årene. Sammen med forfattere som Sarah J. Maas (37 millioner solgte bøker) og Jennifer L. Armentrout, trekker Yarros millioner bort fra skjermen for å redde verden og forelske seg.

Dette er vel helt fantastisk, eller hva?

I en årrekke har bokbransjen ropt høyt om at de mister unge lesere, og de klør seg i hodet over hvordan de skal vinnes tilbake. Nå har disse leserne ENDELIG plukket opp boka igjen, bare for å få beskjed om at de leser feil bøker.

Vi leser nemlig ikke det litteratur-Norge vil at vi skal lese. Ikke nok prisvinnere og ikke nok norsk samtidslitteratur.

Norsk bokbransje gir inntrykk av at det er leserne – med unge kvinner i spissen – som må endre seg, istedenfor å strekke ut en hånd til et stort og oversett marked. Det er på tide å revurdere hvordan vi omtaler, markedsfører og behandler litteratur.

Kritikere bør tenke over hvorfor disse bøkene er så populære akkurat nå. Det er ikke alle som vil lese Kafka etter jobb.

Fantasy, romantasy og romantikk er de mest populære og raskest voksende sjangrene. Det rynkes på nesa og bøkene omtales som husmorporno. Det er «enkel» litteratur, kiosklitteratur, platt, barnslig eskapisme og ikke intellektuelt nok.

Vi burde heller lese noe utfordrende, noe lærerikt, noe poetisk. Ja, eller krim da.

Krim har i lang tid vært den stuerene underholdningslitteraturen i Norge. Det er krim du møter først i bokhandelen, i annonsen i avisa, som anmeldes av nettavisene, og det er krimforfattere du ser som gjest på talkshows.

Et av de vanligste krimplottene er et seksualisert drap på en ung, pen kvinne som en mannlig etterforsker med emosjonelle problemer må oppklare. Ikke bare er vold mot kvinner et stort samfunnsproblem, det er også helt standard underholdning.

Det er ikke noe galt med krim, men er det virkelig så overraskende at ikke alle synes det er underholdende å lese om kaldblodige drap?

Bøker for kvinner har alltid måttet forsvare at de eksisterer. Igjen og igjen ser vi at booktok-bøkene får all den kritikken du kan forvente av bøker skrevet av kvinner for kvinner:

«Banal romantikk på drageryggen. Er romantasy bare et annet ord for husmorporno?» spør NRKs kritiker i anmeldelsen av Rebecca Yarros.

Fantasy, romantasy og romantikk utfordrer den velkjente kvinnerollen som offer eller omsorgsgiver. Her er det gjerne fokus på kvinnenes nytelse, samtykke før sex og voksne samtaler om grensesetting.

Ja, hvorfor vil noen lese noe sånt? Det er åpenbart mye å irritere seg over.

Her får vi sterke heltinner som ikke finner seg i hva som helst. Kanskje har de kronisk sykdom, sånn som Violet i Onyx Storm, eller de er uperfekte på andre måter; de sloss, de snakker høyt, de nyter sex uten skam, de leder og de gjør alvorlige feil.

Dessuten er de ikke emosjonelle støttehjul for alle mennene de møter. De bruker prevensjon og koser seg akkurat som de vil. Disse kvinnene er så nære hele mennesker at det blir litt i overkant for enkelte.

Hvor er det blitt av den søte og omsorgsfulle girl-next-door? Hun sitter på drageryggen, klar til å redde verden!

Dette er ikke bare litteratur – det er en form for stillferdig, men kraftfull motstand mot forventningene til kvinner og menn som fortsatt ligger dypt i samfunnet.

Når ivrige lesere nå strømmer tilbake til bøkene har vi to anbefalinger:

– Gi oss bøkene vi vil ha!
– Slutt å kritisere oss for det vi leser.

Norske forlag kan se til Sverige og Danmark for å lære å satse på sjangre og bøker som trender. Når leserne strømmer til nye serier, bør de smi mens jernet er varmt. Kast dere over trendene og gi ut bøkene rett i pocket, så dere kan konkurrere både på utgivelsesdato og pris.

For å få fram flere norske forfattere, kan dere se til fantasymiljøene. Mange dyktige forfatterspirer her til lands skriver på engelsk fordi forlagene behandler fantasy som barnelitteratur.

Det er på tide at litteratur-Norge slutter å kritisere leserne for å velge feil bøker. Engelskspråklige bøker, fantasy eller romantikk er ikke fienden. Det er skjermen som er litteraturens virkelige konkurrent!

Akkurat nå er det booktok-miljøet som leder an i kampen for bøkene.

Kronikken er også signert av følgende booktokere/bookstagrammere:
Camilla Østvik – @millasbooktherapy
Stine Rindal – @superstineleser
May Christin Johansen – @bookshelfbymay
Carina Gundersen – @carinasbookcorner
Oda Renate Lyngstad Oltedal- @teabooksfangirlingme
Ane Sharma – @ellasdatter
Anita Catherine Christensen – @filifjonka_leser
Lene Karlsen – @bookish.lene
Julie Norgren – @juliesbubble
Elisabeth Buklev – @ellafaereads
Marianne Sagen – @marianneslesekrok
Tiril Sætre-Norli – @bookedmybook
Kristine Næss – @kristinesbookworld
Liv Judit Olsen – @kreativhverdag.no
Camilla Holter – @booknerd_norway
Marlene Møller – @nordic.bookfairy
Victoria Thorsby – @vicysboktips
Hege Solberg – @thesmallbookcorner
Lisa Jakobsen Knashaug – @scrollwhisper
Nona Monica Bargel – @nonasbooks
Maren Olsen – @love.magic.books