FBI overgår Gestapo

5 hours ago 5

Selv for nazistene var dommerens person uangripelig. Slik er det tydeligvis ikke for Trump.

Lørdag 26. april kl. 10:56

Kortversjonen

En dommer er arrestert av FBI for å ha hindret pågripelsen av en «udokumentert immigrant».
Dommeren hjalp tiltalte med å forlate rettssalen via en bakdør.
Tiltalen mot dommeren opprettholdes, og Justisminister Pam Bondi støtter arrestasjonen.

KRONIKKFORFATTER: HANS PETTER GRAVER

professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

I går ble det kjent at FBI arresterte en dommer for å ha hindret myndighetene i å pågripe en såkalt «udokumentert immigrant.»

Mannen hadde møtt opp i retten sammen med sin forsvarer, tiltalt for familievold.

Før saken startet troppet FBI-agentene opp på kontoret til dommeren for å få bekreftet at hun skulle ha en sak mot en navngitt meksikaner.

Dommeren spurte dem om de hadde en rettsbeslutning for å pågripe mannen. Da de ikke hadde det, ba hun dem henvende seg til domstolslederen.

I mellomtiden gikk hun til rettssalen og lot mannen og forsvareren forlate lokalet gjennom døren som brukes av dommere og jurymedlemmer.

På den måten kunne de forlate rettsbygningen uten å treffe på FBI-agentene. Ute på gaten ble mannen likevel observert av en agent, som pågrep ham.

Da agentene inne i bygningen fikk høre om hva som var skjedd, arresterte de dommeren og satte på henne håndjern.

Hun ble siktet for å ha hindret offentlig myndighet i å utføre sine oppgaver. Hun er senere løslatt, men saken blir ikke droppet.

Justisminister Pam Bondi forsvarer arrestasjonen og rettsforfølgelse av dommeren.

En slik opptreden mot en dommer er uten sidestykke i et land som bekjenner seg til rettsstaten, og overgår selv Gestapos handlinger under nazitiden.

Det var ofte konflikter mellom dommere og SS om behandlingen av folk.

Det er for eksempel kjent at Gestapo sto utenfor rettssaler og fengsler for å pågripe folk som ble løslatt for å sette dem i konsentrasjonsleir.

En annen kjent opptreden fra Gestapo var å arrestere og sette i konsentrasjonsleir folk som ble frifunnet av domstolene, dersom de anså at politiske eller sikkerhetsmessige grunner gjorde det nødvendig.

Slik sikkerhetsmessig forvaring var ikke underlagt domstolenes kontroll.

For å motvirke dette hendte det i flere tilfeller at en dommer ikke frifant en person selv om de anså vedkommende uskyldig.

I stedet ga dommere tiltalte en kort dom slik at vedkommende ble overført direkte til soning, og dermed unnslapp Gestapo som ventet utenfor rettsbygningen.

Flere slike tilfeller er kjent fra SS-domstolen i Norge under okkupasjonen.

Dommerne ved SS- und Polizeigericht Nord i Oslo motarbeidet i flere tilfeller Gestapo.

Da Gestapo ba om å få beskjed når domfelte skulle løslates fra soning, nektet domstolens leder Hans Latza de ansatte ved domstolen å gi slik underretning.

Også ellers grep dommerne inn i flere tilfeller for å hindre at domfelte ble tatt av Gestapo, og fikk i en rekke tilfeller sørget for at personer ble tilbakeført fra konsentrasjonsleir og løslatt.

I ett tilfelle ble det innledet straffesak mot en ansatt ved sikkerhetspolitiet for ulovlig frihetsberøvelse.

Dommerne benyttet av og til også ulovlige midler for å hindre straffer som dommerne mente var for strenge.

Latza nevner eksempel på en spionasjesak med tre tiltalte hvor frihetsstraffer ble idømt til tross for at dødsstraff egentlig var eneste lovlige alternativ.

Dommen ble senere opphevet som for mild ved hovedkontoret i München, som bestemte at ny rettssak skulle finne sted i Berlin.

I stedet for å sende sakens dokumenter til Berlin, makulerte dommerne sakens dokumenter for å hindre ny rettsforhandling.

For å dekke over dette påsto dommerne i Oslo at saksdokumentene var sendt med posten og blitt borte på veien til Berlin.

SS og Gestapo måtte nøye seg med å skjære tenner.

Ikke ett eneste tilfelle er kjent der en dommer ble arrestert eller utsatt for represalier for slike handlinger.

For tyskerne, selv nazistene, var dommerens person uangripelig.

Slik er det tydeligvis ikke for Trump og hans håndlangere.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article