Fatwah eller fat man

5 hours ago 4

I Iran er atomvåpen strengt forbudt siden 2009. Landets øverste leder ayatolla Ali Khamenei utstedte da et fatwah – et religiøst forbud – mot atomvåpen.

Likevel peker alle piler mot at den islamske republikken produserer nettopp atomvåpen.

Ifølge IAEA har Iran anriket 275 kilo med uran til 60 prosents renheturan forekommer i forskjellige versjoner (isotoper) avhengige av hvor mange nøytroner det er i atomkjernen. Den vanligste versjonen er uran-238, og det finnes også en versjon som heter uran-235, som er sjeldnere. I rå forekomster av uran er det i gjennomsnitt 99,3 prosent uran-238, og 0,7 prosent uran-235. For å få til fisjon, trenger man uran med høyere konsentrasjon av uran-235. Dette gjør man gjennom en prosess kalt anrikelse. Uran anriket til 60 prosents renhet betyr at 60 prosent av innholdet er uran-235. Man trenger uran anriket til 90 prosent for å lage atomvåpen. .

– Iran er det eneste landet uten atomvåpen som anriker til dette punktet, som bekymrer meg dypt, sier IAEA-direktør Rafael Grossi.

Poenget er at eksperter nå mener Iran raskt kan produsere en ganske stor mengde atomvåpen.

I tillegg har Iran raketter som kan treffe mål flere hundre kilometer unna - og potensielt bære atomvåpen.

IAEA mener 42 kilo med anriket uran holder til en atombombe. 275 kilo kan dermed bli til 6 eller 7 atombomber.

– Hvis USA ønsket å stoppe oss fra å bygge atomvåpen, så ville de ikke klart det, sa Khamenei i mars.

Det er verdt å merke seg at USA har 5177 atomvåpen lagret eller utstasjonert, ifølge Federation of American Scientists.

Ayatolla Ali Khamenei

Irans øverste leder

Alt dette skjer i en tid der regimet i Iran er hardt presset. Her er noen grunner til det:

Irans allierte militsgrupper Hamas og Hizbollah er kraftig og varig svekket.
USA har trappet opp angrepene mot Irans allierte i Jemen, houthiene.
Gjennom en rekke målrettede angrep har Israel og USA drept flere viktige iranske ledere de siste årene.
Irans befolkning har demonstrert mot regimet til tross for streng politiovervåkning og fengselsstraffer.
USA påfører landet strenge sanksjoner, som knebler økonomien.

Flere iranske toppolitikere mener at Iran trenger atomvåpen for å avskrekke ytterligere press og trusler.

– Iran vil ikke gå ned denne stien, men når de presser oss hardt, så gir de oss en grunn, og Iran kan stå uten noe annet valg enn å svare på folkets krav om sikkerhet, sier Khameneis nære rådgiver Ali Larijani i et TV-intervju.

Ali Larijani

Rådgiver til ayatolla Khamenei

Hvis Iran bygger atomvåpen, truer Israel og USA med voldsomme bombeangrep – kanskje til og med atombombing av Iran.

– Hvis de ikke går med på en avtale, så blir det bombing, sier USAs president Donald Trump til NBC News.

De to partene står langt fra hverandre, men møtes i disse dager i Oman for å forhandle. Trump skrotet den forrige atomavtalen med Iran, JCPOA, i sin første presidentperiode.

Nå ønsker han en «bedre avtale».

Iran ønsker at USA skal lempe på sanksjonene på følgende måter:

Tillate internasjonal eksport av iransk olje og gass.
Slippe iranske banker tilbake på det internasjonale betalingssystemet Swift.
Fjerne sanksjoner mot den iranske revolusjonsgarden, privatpersoner og iranske statlige organer.
Tillate at Iran anriker uran til minst 20 prosents renhet.

USA, på sin side, ønsker at Iran skal gå med på følgende kompromisser:

Kvitte seg med høyanriket uran.
Slutte å anrike uran til mer enn det som er vanlig til atomkraft – om lag 3,7 prosent.
Tillate observatører og verifikasjonsordninger fra IAEA
Kvitte seg med missiler og droner som kan angripe Israel eller bære atomvåpen.

Iran og USA står begge i en spagat mellom trusler og åpenhet.

– USA er våre brødre også, sa Irans statsminister Masoud Pezeshkian i september i fjor.

Masoud Pezeshkian

Irans statsminister

–⁠ Iran, kom til forhandlingsbordet, full nedbygging av atomprogrammet deres, sa USAs forsvarsminister Pete Hegseth i et intervju med Fox News.

Men Iran ser på det siste kravet om full nedbygging som umulig å gå med på. Atomkraft står for omtrent 2 prosent av all strømproduksjon i landet.

Like fullt møttes USAs utsending til Midtøsten, Steve Witkoff og Irans utenriksminister Abbas Aragchi fysisk i noen få minutter i Oman søndag.

Det er sjeldent at iranske og amerikanske politikere møtes direkte.

– Samtalene var veldig positive og konstruktive, heter det i en uttalelse fra Det hvite hus om møtet.

Ifølge uttalelsen har Witkoff instruksjoner om å finne en enighet gjennom «diplomati og dialog, hvis mulig».

Irans største frykt er å ende opp som Libya, som gikk med på full nedbygging av atomprogrammet sitt i 2003.

Åtte år senere ble landets diktator Muammar Ghaddafi styrtet og drept i et blodig opprør, hjulpet frem av massive amerikanske, franske, og norske bombeangrep.

Det er fortsatt tidlig i forhandlingsfasen, men mer kunne ikke stått på spill.

Begrenset bruk av atomvåpen kan like fullt føre til massive konsekvenser for verdensbefolkningen i form av atomvinter. Det vil også bryte et tabu mange eksperter har hindret fullskala atomkrig gjennom 80 år.

Dersom en avtale inngås, er det et steg mot et mer fredfullt Midtøsten.

Ifølge flere aviser kan den neste delen av forhandlingene bli lagt til Roma så tidlig som denne helgen.