Fastleger som tjener mest, skriver ut mest antibiotika

– Å skrive ut en resept tar sekunder, å ta samtalen om antibiotikabruk tar mye lengre tid, sier fastlege Kaveh Rashidi.

Kaveh Rashidi på Arendalsuka. (Foto: Elisabeth Grosvold Altenborg, NTB)

Bevisstheten om antibiotikaresistens har økt i befolkningen. 

Rundt 80 prosent av deltakerne i Norsk medborgerpanel uttrykker bekymring for at antibiotika skal slutte å virke. 

Likevel har bruken av økt med 19 prosent siden 2021, etter en lengre periode ned nedgang. 

Jo mer press, jo mer antibiotika

Fastlege og formidler Kaveh Rashidi mener at arbeidssituasjonen for fastleger er en viktig årsak.

På et arrangement om antibiotikaresistens under Arendalsuka beskrev han hvordan press og tidsmangel preger hverdagen.

Fastleger står for mesteparten av antibiotikaforskrivningen i Norge. Mange opplever at de presses av pasientene.

– Jo mer presset vi blir, jo sjeldnere orker vi å ta kampen med pasientene, sier Rashidi.

Kaveh Rashidi opplever at det er vanskelig å si nei når pasienten insisterer på å få en rask kur for å bli frisk noen dager tidligere. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

Går til en annen lege

En sentral del av fastlegenes oppgave er såkalt portvokterarbeid: å begrense sykmeldinger, henvisninger, vanedannende medisiner og antibiotika.

– Det vi blir målt på, kolliderer ofte med portvokterrollen. Vi skal ha 20 pasienter om dagen for å unngå lange ventetider og oppfylle fastlegeforskriftens krav, sier Rashidi. 

Han opplever at det er vanskelig å si nei når pasienten insisterer på å få en rask kur for å bli frisk noen dager tidligere. 

– Sier vi nei, går de bare til en annen lege.

Mer lønnsomt å si ja

Forskerne Arnstein Mykletun og Kristian Østby ved Folkehelseinstituttet presenterte en pågående studie under Arendalsuka.

De har undersøkt fastlegers forskrivning av vanedannende medisiner, antibiotika og sykmeldinger, basert på registerdata og kvalitative intervjuer.

Studien bekrefter Rashidis erfaring: Dagens finansieringsmodell gjør det mer lønnsomt å skrive ut en resept enn å bruke tid på å finne andre løsninger. De får et basistilskudd per pasient og deretter stykkprisbetaling. Jo flere konsultasjoner og prosedyrer, jo mer for de utbetalt. 

Med kort tid per pasient er det vanskeligere å si «nei» enn «ja», mener forskerne.

Dette står i kontrast til fastlegenes portvokterrolle og de nasjonale retningslinjene for antibiotikabruk.

Store forskjeller mellom leger

Forskjellene mellom fastlegene er betydelige.

Forskjellen mellom leger med 1.000 og 2.000 kroner i takstinntekt per time utgjør 41 flere antibiotikaforskrivninger per år per 1.000 på fastlegens pasientliste. Dette tilsvarer rundt 20 prosent av det totale antallet.

Jo høyere inntekt, desto mer antibiotika foreskrives til pasientene. 

Den viktigste forklaringen er at leger som tjener mest, har flere og kortere konsultasjoner.

14 prosent mer antibiotika

De fleste fastleger i Norge er selvstendig næringsdrivende. 

Bare rundt 20 prosent er kommunalt ansatt og jobber for fastlønn. De har ikke de samme insentivene til å jobbe raskt.

Når forskerne sammenligner de to gruppene, viser det seg at pasientene til næringsdrivende leger får 14 prosent mer antibiotika enn pasientene til fastlønnede leger.

Krever integritet

Rashidi mener løsningen ligger på systemnivå, ikke hos enkeltlegen.

– Når alt handler om kvantitet og om å få flest mulig pasienter inn og ut, kreves det svært mye integritet og arbeidsmoral for å holde kvaliteten oppe, sier han.

Han peker på at kvalitet ofte henger sammen med tidsbruk. Derfor bør det være andre insentiver enn å bli belønnet for å jobbe raskt, mener han. 

Rashidi etterlyser også mer folkeopplysning fra myndighetene.

– Når pasientene har kunnskap om antibiotikaresistens, blir samtalen lettere. Men noen ganger står vi så langt fra hverandre at man bare gir opp til slutt.

Mørke skyer på himmelen

Foreløpig har Norge lite antibiotikaresistens sammenlignet med mange andre europeiske land. 

Men trenden bekymrer fagmiljøet.

Forekomsten av bakterier som antibiotika ikke lenger biter på, er økende. 

– På et tidspunkt vil vi miste kontrollen, slik man har gjort i mange land. Venter vi til det skjer, blir det mye vanskeligere å ta tilbake kontrollen.

Det sa Kristian Tonby, leder for Norsk forening for infeksjonsmedisin, til forskning.no under Arendalsuka. 

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev