Fare for nye sjokk: – Kan se strømpriser på fjorårets nivå

Fjorårets sjokk med strømpris på ti kroner kilowattimen i enkelttimer kan gjenta seg. – Kan bli store svingninger i prisene i vinter, sier analytiker.

Illustrasjonsbilde. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

«Norden risikerer betydelige prishopp på strøm i høst og vinter».

Det skriver Mind Energy (tidligere Energi Danmark) i en kraftanalyse. Selskapet er store innen strømhandel i Norden, og har også aktivitet i Norge.

– Vi ser en lignende situasjon som i fjor, sier Lasse Kamp Simonsen i Mind Energy til E24.

– Da hadde vi i november en lang periode med dunkelflautedunkelflauteen periode med lite vind og sol som gjør at vindkraft og solkraft leverer lite strøm inn i systemet. En slik periode i november i fjor førte til høye kraftpriser og høye priser. De langsiktige værutsiktene tyder på at vi får en vinter med ekstremt store værskifter, og perioder med høytrykk og lite vind som kan gi høye strømpriser.

Norgespris og strømstøtte vil dempe smellen ved høye strømpriser for norske husholdninger. Disse ordningene gjelder ikke for bedrifter.

Regjeringen venter å bruke 11,5 milliarder kroner på denne støtten i 2026.

Kan bli «scandi block»

Fjorårets dunkelflaute-fenomen var nytt for mange, og førte til perioder med dyr strøm.

Det kan komme lignende perioder i år, tror analytikerne i Mind Energy.

– Vi har et nordisk uttrykk kalt «scandi block», som er en periode med høytrykk med stabilt, klart og kaldt vær og lite vindkraft. Det kan også ligge an til perioder med lavtrykk og mye vind, og det betyr at det kan bli store svingninger i prisene i vinter, sier Simonsen.

Det som skjer i Europa har mye å si. Denne uken har Norden hatt bra vind, mens det har vært høytrykk og lav vindkraftproduksjon i Tyskland og deler av Europa. Det gir høye priser som også smitter over på Norden, påpeker Simonsen.

– Vi i Norden blir utrolig sterkt påvirket av det som skjer i Tyskland.

Sjokkpris på 10 kroner

Norden og Europa fikk et strømsjokk i 2021 og et enda større sjokk i 2022, med gassmangel i Europa og i tillegg lite vann i magasinene i Norge.

Siden da har prisene avtatt, men fortsatt er prisene i Sør-Norge høyere enn det som var normalt før energikrisen i 2021.

Også i fjor vinter var det svært dyre enkelttimer i Norge, med priser på rundt 10 kroner kilowattimen.

– Kan det gjenta seg i år?

– Vi kan se strømpriser på fjorårets nivå hvis det kommer perioder i november og desember med scandi block, dunkelflaute og kaldt vær, sier Simonsen.

– Vi går inn i vinteren med litt lavere gasslagre i Europa enn vanlig, og det er ikke så mye vann i vannmagasinene sør i Norge og Sverige. Det kan i perioder gi riktig høye priser, hvis det blir kaldt. Men volatiliteten i værskiftene vil være større enn tidligere, og prisene vil trolig svinge mye.

Bare kjernekraft leverte mer strøm til Europa enn solkraft i tredje kvartal. I kvartalet hadde Europa rekordhøy produksjon av solkraft på 109 terawattimer (TWh), ifølge Montel Analytics. Dette bildet er fra åpningen av et flytende solkraftverk i Gilching i den tyske delstaten Bayern. Foto: Peter Kneffel / AP / NTB

– Været vil avgjøre

Analytikerne i Montel Analytics har lignende utsikter for vinteren.

«Meldinger om kaldt vær og fortsatt geopolitisk spenning kan tappe gasslagrene i Europa og øke kraftprisene senere i vinter», skriver de i et notat.

– Det er tidlige indikasjoner på at Europa kan oppleve et «La Niña»-værmønster i vinter, som betyr at vi kan få kaldere vær enn vanlig, sier direktør Jean-Paul Harreman i Montel Analytics i en melding.

Det kan presse opp gassetterspørselen og prisene, påpeker han.

– Været vil avgjøre presset på systemet. Dunkelflaute-perioder med lite vind og ingen solkraftproduksjon kan presse systemet ytterligere, særlig hvis det er utfordringer med produksjonen av vann- og kjernekraft, sier han.

Mindre gass og vann

Lavere beholdninger av gass i Europa og mindre vann i norske vannmagasiner kan øke risikoen for prishopp, ifølge Mind Energy.

Slik er situasjonen før årets vinter:

• vannmagasinene i Sørvest-Norge (NO2) er 69 prosent fulle, mens medianen de siste 20 årene er en fyllingsgrad på 83 prosent (28,5 TWh)
• europeiske gasslagre ligger under femårssnittet, og dersom det blir kaldt og rolig vær i Europa kan disse tappes raskere og øke usikkerheten og prisene i vinter, ifølge analytikerne

Ved utgangen av uke 41 er det 23,4 terawattimer (TWh) kraft igjen i vannmagasinene i sørvest-Norge (NO2). Medianen på samme tid de siste 20 årene er 28,5 TWh. Foto: NVE

Tror på store skifter

Lasse Kamp Simonsen i Mind Energy tror strømprisene vil være lavere enn under energikrisen i 2022 og 2023, da de lå svært høyt i lange perioder.

– Prisene vil være noe lavere enn i 2022 og 2023. Det blir mer som det vi så i fjor, med perioder på kanskje 5–10 dager med høye priser før det kommer et skifte, sier han.

– Men uten en klar trend for de overordnede værforholdene, så vet vi ikke om disse periodene kan bli enda lengre. Får du en periode på tre uker uten særlig mye vind vil det kunne gi høye priser, sier Simonsen.

– Dere selger kraft, har dere interesse av å overdrive faren for høye priser?

– Mitt hovedpoeng er ikke at denne vinteren vil gi lange perioder med vanvittig høye priser, sier Simonsen.

– Poenget er at man kan vente seg større svingninger i prisene i et mer væravhengig kraftsystem, og at man skal være oppmerksom på at fenomenet med «dunkelflaute» kan bli mer vanlig.

Dette bildet fra 2022 viser lav vannstand i det største kraftmagasinet i Norge, Blåsjø. Foto: Borgen, Ørn / NTB

Venter fortsatt mye minuspriser

Periodene med negative strømpriser er også ventet å fortsette, ifølge Montel Analytics.

Nederland, Spania og Sverige har hatt over 500 timer500 timerdet er 8.760 timer i et år med minuspriser i år, og Tyskland, Frankrike og Belgia har alle hatt over 450 timer med minuspriser hver i år.

– Negative priser har vært en økende trend i Europa i senere år, sier Jean-Paul Harreman.

– Konsensus er delt på om dette viser et dysfunksjonelt marked eller bare gir incentiver til økt fleksibilitet via prissignaler, sier han.

Bakteppet for minusprisene er økt innslag av sol- og vindkraft, som kan gi overskudd av strøm på dager med mye sol og vind. Dette forsterkes av mangel på fleksibelt forbruk og lagringskapasitet, for eksempel i store batterianlegg.

– Selv om fjerde kvartal trolig vil ha færre timer med negative priser på grunn av sesongsvingninger, inkludert lav solkraftproduksjon og høyere etterspørsel grunnet lavere temperaturer, vil den generelle oppgangen i timer med priser under null trolig fortsette, sier Harreman.