Får 15 minutter til å forlate hjemmet

PHOENIX (E24): Rekordmange amerikanere havnet på gaten i fjor, og eksperter frykter at situasjonen bare vil bli verre.

I Arizona banker namsmann Mahogany Kennedy på døren med bestemt neve.

– Maricopa County Constable! roper hun med myndig stemme.

Ingen svarer.

Hun venter noen sekunder før hun banker igjen, hardere denne gangen. Gjennom vinduet i andre etasje kan vi skimte bevegelse. En kvinne titter forsiktig ut. Kennedy fortsetter å rope.

– Kan du åpne døren? Jeg har en signert rettsordre.

Så kommer Blanca Chavez til syne i døråpningen. Bak henne står sønnen, en gutt på rundt 12 år. Med et trist uttrykk i øynene, stirrer han på Kennedy.

– Dere må forlate huset innen 15 minutter, sier hun.

Stemmen er myndig, men ikke uten medfølelse, når hun rutinert går gjennom en sjekkliste for alt familien må huske før de drar: Veske, mobillader, medisiner, PC – alt de trenger umiddelbart.

Hun ber dem mate kjæledyrene før de drar, så de klarer seg noen dager på egen hånd. Så hvisker hun til sønnen:

– Hent klærne dine til skolen.

Et gult påskeegg ligger på bakken, et stille vitne om familielivet som brytes opp. På dørmatten står det: «This is our happy place».

Chavez' øyne fylles med tårer.

– Min mann har alle pengene klare for å betale leien. Beklager så mye. Hvis han betaler, kan vi få komme tilbake igjen? spør hun.

Kennedy snakker med ektemannen over telefon og forklarer ham prosessen:

– Når dommeren har signert utkastelsesordren, har du ikke lenger noen leieavtale.

Hun understreker at hun representerer retten og er nødt til å gjennomføre utkastelsen. Det finnes ingen vei utenom, selv om de nå kan betale for seg.

– Dere kan avtale å hente tingene deres innen 14 dager.

Utkastelsens ansikt

Noen timer tidligere står Mahogany Kennedy på parkeringsplassen utenfor et apotek i Phoenix og tar på seg utstyret sitt. Hun spenner pistolbeltet rundt livet og fester den skuddsikre vesten.

Hun er født og oppvokst i dette området av Phoenix, USAs femte største by. Siden 2017 har hun jobbet som namsmann, med ansvar for å kaste ut leietagere som ikke oppfyller leiekontraktene sine.

Det er ikke en jobb hun tar lett på.

– Jeg er en myk sjel. Det hender jeg gråter, medgir Kennedy.

Hun forteller om en episode under pandemien der en kvinne nektet å forlate hjemmet sitt. Etter to timer innså hun at datteren hadde dødd, og at dette var det siste huset hun hadde oppholdt seg i.

– Jeg skjønte ikke at det var derfor hun ikke ville dra, sier Kennedy.

Hun hjalp kvinnen å pakke ned datterens eiendeler og bar ned asken hennes.

– På det tidspunktet er jeg et medmenneske, sier Kennedy.

Hun sier hun aldri spør om hvorfor folk kastes ut. Men én ting er sikkert:

Det blir stadig flere.

Forventer tredobling

Tallene fra Maricopa County, der Kennedy jobber, forteller en dyster historie som gjenspeiler en nasjonal trend. I fjor ble over 87.000 leietagere kastet ut av hjemmene sine her, den høyeste årlige totalen som noensinne er registrert.

På landsbasis har minst 14 byer i USA hatt tosifrede økninger i utkastelser siden 2019, ifølge CBS. I 2024 registrerte amerikanske myndigheter over 770.000 hjemløse på en enkelt natt – det høyeste antallet noensinne.

I Phoenix har antallet hjemløse økt med 40 prosent de siste fire årene. For organisasjonen Arizona Fair Housing Center, som jobber mot ulovlige utkastelser, har situasjonen medført en dramatisk økning i henvendelser.

– Før i tiden kunne jeg sitte dagevis uten en eneste telefon. Nå får jeg over 65 henvendelser daglig, sier nestleder Shawna Tarboro, som har jobbet med rettferdig boligpolitikk i rundt 20 år.

Daglig leder Ryan Winkle, forteller at han nylig var på et møte med organisasjonen CASS, som tilbyr nødovernatting for hjemløse.

Der hadde de et dystert budskap.

– De forventer at antallet hjemløse vil tredobles i løpet av det neste året på grunn av alle som mister jobbene sine og alle utkastelsene som skjer, sier Winkle.

Dette er bare basert på de offisielle tallene, som mange eksperter mener undervurderer problemets omfang. Forskere tror det faktiske antallet hjemløse kan være seks ganger høyere enn offisielle tall viser, ifølge forfatter Brian Goldstone.

Dette inkluderer personer som er midlertidig innlosjert hos venner og familie, eller bor på moteller.

Slike midlertidige løsninger er blitt permanente for mange, som Vince Thomas. Han og kona har bodd på et såkalt «utvidet overnattingssted» i tre år, etter at de måtte flytte fra sin forrige leilighet i 2022.

Da hadde husleien deres i løpet av kort tid økt fra ca. 12.000 til 15.000 kroner i måneden, og hun hadde nylig mistet inntekten sin.

– Vi hadde vært sene med noen betalinger, så vi måtte flytte, sier Thomas.

Nå må de punge ut med 1800 dollar i måneden – rundt 19.000 kroner. Men Vince jobber som elektriker og ser det som en fordel at de kan gjøre opp ukentlig.

– Det er mye lettere å bare betale når jeg får lønn, sier han.

– Men med den prisen er det vanskelig å spare til depositum for noe annet.

Rask prosess

Tidligere samme dag, i en annen del av Phoenix, svinger Mahogany Kennedy bilen inn på en stille gate i et arbeiderklassestrøk. Hun parkerer et stykke unna huset vi skal til – aldri rett foran, forklarer hun – i tilfelle man trenger å komme seg raskt unna.

Så går hun bort til huset sammen med en representant for huseier, banker på døren og roper.

Ingen svarer.

– De visste hva som ville komme, sier Kennedy.

– De har allerede dratt fra huset.

På kjøkkenbenken står noen forlatte kaffekopper. To slitte skinnsofaer står igjen i stuen. På baderomsspeilet henger en lapp med et budskap i grell kontrast til det dystre, forlatte hjemmet: «Senk skuldrene, slapp av i kjeven. Ta et dypt åndedrag. Du er trygg».

Voksemerkene på soveromsveggen vitner om barn som har vokst opp her. Ifølge huseier, hadde familien bodd her siden 2017.

De skyldte over 50.000 kroner i husleie da dommeren avgjorde at de måtte ut.

Denne prosessen kan bli gjennomført skremmende raskt i Arizona, som regnes som en «utleiervennlig» stat. Fra varsel til utkastelse kan det gå så lite som 10–14 dager.

Selve rettssaken kan være over på sekunder, opplyser Kennedy. Og færre enn én prosent ender med seier for leietageren, som svært sjelden har juridisk bistand.

– De har ingen sjanse, sier den pensjonerte krigsveteranen Darren Jazcick.

Han jobber frivillig for kampanjen «Take Back Our Homes» og kjemper for leietageres rett til advokathjelp.

– Folk som knapt har råd til husleie, kan umulig betale for juridisk bistand, sier han.

Namsmann Mahogany Kennedy forteller at de fleste allerede har forlatt huset når hun kommer for å kaste dem ut.

Hun fortrekker det sånn.

– Da er det ingen konfrontasjon, og du håper at de har flyttet til et trygt sted, sier Kennedy.

Før hun forlater det tomme huset, etterlater hun et rosa ark med en advarsel til de tidligere beboerne: Hvis de kommer tilbake uten tillatelse, bryter de loven.

Vel tilbake i bilen, sender hun over en liten flaske håndsprit. Neste adresse venter.

Kraftig prisvekst

Når vi kommer frem til dette huset, blir det snart klart at også det er tomt, men døren er låst, og det ligger ingen nøkkel ute.

Låsen borres derfor opp av en representant for utleieren, Invitation Homes, et av USAs største institusjonelle eiendomsselskaper med tusenvis av boliger i Phoenix-området.

Den siste tiden er store boligselskaper blitt gjenstand for økende kritikk, og flere er saksøkt for angivelig å holde leieprisene kunstig høye ved hjelp av algoritmer.

Men årsakene til de høye prisene er sammensatt, og Mahogany Kennedy understreker at ingen type boligeiere er overrepresentert i hennes distrikt.

– Jeg har alt fra leiligheter til hus, eid av private og selskaper, sier hun.

Uansett er det liten tvil om at boligprisene i USA har skutt i været. Leieprisene over hele landet steg med 30 prosent fra 2020 til 2023, ifølge Wall Street Journal.

I Phoenix-området har tilsvarende økning vært 35 prosent. Salgsprisene har steget enda mer.

Samtidig har ikke lønningene holdt tritt med de økende kostnadene.

Omtrent en fjerdedel av leietagerne i USA bruker nå 50 prosent eller mer av inntekten sin på bolig, ifølge Harvards Joint Center for Housing Studies. Eksperter anser en husleie på over 30 prosent av inntekten som en økonomisk belastning.

– Det er en ganske desperat situasjon, sier daglig leder Nicole Newhouse i Arizona Housing Coalition.

Hun forklarer at Phoenix, som de fleste andre amerikanske byer, sliter med en reell mangel på rimelige boliger. I hele landet trengs det nå 4,5 millioner flere boliger for å dekke behovet, ifølge boligplattformen Zillow.

I fylket som omfatter Phoenix vil det ta 150 år å ta igjen etterslepet med dagens byggetakt, ifølge Nicole Newhouse.

– I tillegg bygger vi feil produkter. Vi bygger dyrere, mer luksuriøse bygninger. Det vi ikke bygger nok av, er boliger med lavere prispunkt, sier hun.

Trump-administrasjonens tariffer kan gjøre situasjonen enda verre.

Flere prosjekter er allerede satt på pause på grunn av tollkrigen, ifølge administrerende direktør George Carrillo i interesseorganisasjonen Hispanic Construction Council.

– Dette gjelder ofte rimelige boliger og flerfamiliebygg, sier han.

Menneskene bak tallene

Direkte påvirket av disse utfordringene er mennesker som Blanca Chavez og hennes familie.

Ved deres hjem i Phoenix er tiden i ferd med å renne ut. Moren og sønnen bærer tingene sine ut fra huset, inn i en sølvgrå Jeep.

Like ved bilen mister den eldre kvinnen medisinene sine i bakken. Hun bøyer seg ned for å plukke dem opp igjen.

– Hvor skal dere dra nå? spør konstabel Mahogany Kennedy.

– Til søsteren min, svarer Chavez.

Overfor E24 forklarer hun at hun bor sammen med moren, mann og to barn – en på tolv år og en på ni. Den yngste er fortsatt på skolen.

Ektemannen er den eneste med inntekt, han jobber som snekker og entreprenør.

– Når han begynner på en jobb, får han betalt når arbeidet er ferdig. Så det har vært vanskelig, forklarer Chavez.

Husleien er ca. 24.000 kroner i måneden. Nå skylder de over 60.000 kroner i leie. Mannen har endelig fått betaling for et større prosjekt og hevder han har pengene klare.

Det er uansett for sent.

Rettsordren om å kaste dem ut ble signert for over en uke siden.

Konstabel Mahogany Kennedy oppfordrer dem til å prøve å snakke med huseieren om å få flytte inn igjen.

– Jeg prøver alltid å være medmenneskelig. Det jeg gjør er allerede så vanskelig, sier hun.

Noen dager må hun bare ta en pause fra utkastelsene, forklarer Kennedy. Spesielt når det er barn involvert.

– Etter en slik utkastelse, så trist ... jeg orker ikke flere i dag.

Hun er lettet over at familien i det minste har et sted å dra.

Ikke alle er like heldige.

For hver tiende person som klarer å komme seg ut av hjemløshet i fylket som omfatter Phoenix, havner 19 nye på gaten, ifølge Arizona Housing Coalition.

– Vi ser nå et økende antall som blir hjemløse for første gang. Systemet klarer rett og slett ikke å holde tritt, sier daglig leder Nicole Newhouse.

Selv de som jobber for å hjelpe andre, sliter med å holde hodet over vannet.

Arizona Fair Housing Center stenger dørene allerede uken etter intervjuet med E24, fordi Trump-administrasjonen har satt bevilgningene deres på pause.

– Hva gjør dere da?

– Finner en jobb, finner ut av det, svarer daglig leder Ryan Winkle, før han fortsetter tørt:

– Kanskje du møter oss på herberget neste gang.

Nestleder Shawna Tarboro ble selv kastet ut av hjemmet sitt før pandemien.

Hun bor fortsatt hos moren sin og er klar på at hun vil fortsette arbeidet – med eller uten lønn.

– Vi kan ikke bare stoppe, sier hun.

– Det er ikke sånn at behovet forsvinner.