Fant 187 tonn spreng­stoff på havbunnen i Bergen – 30 år senere er ingenting gjort

På 300 meters dyp, like ved Askøybroen, hviler skipsvraket «Snorre I».

Den 20. november 1940 traff lasteskipet en mine i Byfjorden og sank midt i innseilingen til Bergen. Mannskapet overlevde og kom seg i land, men den farlige lasten gikk ned med skipet.

Inne i vraket og spredd utover bunnen ligger det fremdeles 750 flybomber, med til sammen 187 tonn sprengstoff.

Det har aldri blitt gjort forsøk på heving eller opprydding.

Ustabilt sprengstoff

I 1996 fant Forsvaret «Snorre I» under kartlegging av vrak langs kysten. Det var fire år etter at Askøybroen sto ferdig.

Skipet ble lokalisert og Forsvaret fikk bekreftet at bombelasten fremdeles lå der. Den gang ble eksplosjonsfaren ansett som lav, og forsvaret anbefalte ankringsforbud i påvente av videre sikkerhetsvurderinger.

– I og med at bombene har lagt der i over 50 år uten at det har skjedd noe, er det neppe påkrevd å sette i verk tiltak umiddelbart, sa daværende havnedirektør Nils Standal til Bergens Tidende, 4. juli 1996.

Nå har bombene lagt der i over 85 år. Med unntak av et midlertidig ankringsforbud på nittitallet, har det ikke blitt iverksatt verken tiltak eller nye risikovurderinger.

– Det er en stor mengde ustabilt sprengstoff, og det blir bare mer ustabilt med tiden, sier Kjell Arve Vorland.

Mener det må ryddes opp

Han og Rune Chr. Tollefsen har lenge engasjert seg i ubåten U 864 ved Fedje, men har nå rettet blikket mot Byfjorden.

De hadde hørt et rykte om et sprengstoffvrak under Askøybroen. Etter omfattende undersøkelser, innså de det potensielle skadeomfanget vraket kunne ha.

– Det kan gjøre uhorvelig stor skade her i området hvis det går av, sier Tollefsen.

– Det bør absolutt ryddes opp i.

På tre hundre meters dyp vil en eksplosjon på bunn få et stort mottrykk fra vannmengdene over. Men Vorland og Tollefsen er fremdeles bekymret for eventuelle flodbølger i de nærmeste havneområdene i Kjøkkelvik og på Kleppestø.

I tillegg ligger vraket i et område med mye skipstrafikk. Det er ikke utredet hvilke rystelser som kan forekomme i grunnfjellet så nært Askøybroen og annen infrastruktur.

– Vraket har en tilsvarende sprengmengde som «Voorbode», som gikk av ved Festningskaien 20. april 1944, sier Vorland

– Noen bør gjøre en betraktning på om dette er trygt å la ligge, eller om det bør gjøres tiltak rundt det.

– Anker kan detonere

– Hvis et tungt anker skulle smelle bortpå, vil det kunne detonere.

Det sier orlogskaptein Wiggo Korsvik ved Forsvarets operative hovedkvarter.

– Hvis en kjempediger last med så mange bomber skulle gå av samtidig, vil det bli en voldsom sjokkbølge og trykkbølgeeffekt under vann.

Samtidig beroliger han med at en eksplosjon ikke er veldig sannsynlig.

Det er ikke tennmekanismer i bombene, så de er ikke armert.

I tillegg ser han på undervannsbildene at bombene fremdeles er i god stand. Dermed mener han at et hardt støt er det eneste som kan detonere bombene slik de ligger nå.

– Stålet på en sånn type bombe er nærmere 2 cm tjukt. Og det har ikke begynt å tære på det ennå. Det betyr at sprengstoffet som er inni bomben er like intakt som da det var nytt, og helt upåvirket av å ligge under vann.

Om bombene ligger spredt nok, vil det heller ikke være mulig med en eksplosiv kjedereaksjon.

Kostbart å gjøre noe med

Vraket og lasten har ikke blitt kartlagt i sin helhet.

Likevel mener Forsvaret at en eksplosjon er lite sannsynlig.

– Forsvaret har vært helt tydelig på at hvis de bare får ligge i fred, så kan de for så vidt bare ligge der.

Hvilke konsekvenser en eksplosjon kan ha, vil ikke Korsvik kommentere.

– Det er jo veldig mange faktorer som spiller inn. Hva er det som befinner seg under vann av infrastruktur, hva er på overflaten osv. Men det blir en voldsom trykkbølgeeffekt.

– Hvem har ansvar?

– Det blir opp til myndighetene. Havnemyndighetene i Bergen, eller andre aktuelle instanser med ansvar, må se på det. Og så må de gjøre vurderinger av hvorvidt det er vits å gjøre noe, sier Korsvik.

– Det blir veldig kostbart.

Bergen Havn sier at ansvaret for vraket ligger hos Kystverket.

Kystverket sier at ansvaret for krigsetterlatenskaper ligger hos Forsvaret.

Etter en henvendelse fra NRK, har Bergen kommune nå bedt Kystverket gjøre en ny vurdering.

– Det er viktig at innbyggerne i Bergen og omegn skal kunne kjenne seg trygge, særlig i lys av at sikkerhetsbildet er i endring. Vi har derfor sendt en henvendelse til Kystverket om behovet for å vurdere risiko og for eventuelt å iverksette tiltak mot vraket ved Askøybroen spesifikt.

Det sier byrådsleder i Bergen kommune, Christine B. Meyer (H) til NRK.

Problemet vil ikke gå vekk av seg selv.

Blir det liggende lenge nok vil stålet ruste bort, og etter hvert vil det begynne å erodere på selve sprengstoffet.

Nedbrytingen øker også faren for såkalte «spontane detonasjoner». Altså at bomber går av helt av seg selv, uten ytre påvirkning.

Det kommer frem i en studie fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Det blir farligere for hvert år, fastslår FFIs forskere.

– Jeg ville i hvert fall ikke hatt en godt rustet håndgranat liggende på trappen utenfor huset mitt. Og bare latt den ligge der, sier Vorland

Bør tas tak i

Nå er Vorland og Tollefsen redd for at vraket skal få samme lange utredningsprosess som kvikksølvubåten ved Fedje.

– Det blir bare føyd vekk og under teppene, og det blir ikke gjort noe med det, sier Tollefsen.

– Hadde de gjort tiltak i 1996, etter at dette ble funnet, så hadde risikoen for en uønsket hendelse vært adskillig mindre. Men det får være opp til Forsvaret å vurdere, fortsetter Vorland.

Kystverket og Kartverket bekrefter at skipsvraket ikke er merket i kartene deres.

Selskapet Rov AS kom ved en tilfeldighet over vraket med sin undervannsdrone i 2020.

Siden vraket ikke er merket meldte de det inn som et ukjent vrak med store mengder sprengstoff til både politiet og forsvaret.

Det ble senere identifisert som «Snorre I».

Vraket er derimot oppført i kartet til kulturminnesøk, merket med «Last: Flybomber».

Én million tonn sprengstoff

FFI antar at det kan ligge opp mot én million tonn eksplosivt sprengstoff og ammunisjon, hovedsakelig krigsetterlatenskaper, landet over.

– Eksplosiv forurensning i havet er et globalt problem, sier Krosvik.

Nå mener han det er viktig å gjøre noe med det, og etterspør kartlegging og prioritering fra myndighetene. Slik at man kan begynne å rydde vrak for vrak.

– Roller, ansvar og myndighet er en veldig viktig del, og det er forhåpentligvis i ferd med å skje.

30. april skal et representantforslag om temaet behandles i stortinget.

Inntil videre hviler «Snorre I» i mørket, umerket i sjøkartene, mens skipstrafikken passerer uvitende over.