Fagforeningstopper: – Noe er riv, ruskende galt

– Det er klart høye husleier går ut over driften av barnehagene, sier leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll.

KONSEKVENSER: Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll mener det ikke bør være mulig å hente ut gevinster fra barnehagene som rammer tilbudet til barna og de ansatte. Foto: Bjørn Asle Grimstad / Utdanningsnytt

De siste årene har norske barnehagekjeder solgt bygg til utenlandske investorer for milliardbeløp. Barnehagene må betale prisen gjennom høye husleier.

– Noe er riv, ruskende galt når store, kommersielle aktører klarer å hente ut enorme pengesummer, samtidig som vi har en barnehagesektor i knestående, sier Røsvoll i Utdanningsforbundet.

De organiserer en stor del av de ansatte i barnehagene. Han viser til at det nå er stramme budsjetter og bemanningskrise i sektoren.

– Når vi ser eksemplene med så høye husleier, er det klart at det går ut over driften av barnehagene. Dette er penger som isteden kunne vært brukt på flere ansatte, vikarer, aktiviteter og leker til ungene. Det er ungene og de ansatte i barnehagene som betaler prisen for de enorme gevinstene som er hentet ut, sier han.

Han får støtte av leder i Fagforbundet, Mette Nord.

– Denne utviklingen betyr mindre penger til tilbudet til barna i barnehagene. Det er bekymringsfullt, sier hun.

Over 460 barnehagebygg har blitt solgt til utenlandske investorer siden 2019. Hun sier det ikke er av veldedighet til staten at investorer som Kjell Inge Røkke nå putter penger i barnehagebygg.

– Det er helt absurd at barnehagene våre nå også er blitt spekulasjonsobjekter for internasjonale oppkjøpsfond, sier Nord.

– Politikerne må følge opp

I juni vedtok et flertall på Stortinget nye regler for styring og finansiering av private barnehager. Her ble det gjort enkelte innstramminger i lovverket. 

For et par år tilbake kom det også en lovendring om at hver private barnehage må være et eget selskap med et eget regnskap, noe som skal gjøre det enklere å kontrollere pengestrømmene.

Røsvoll og Nord er fornøyde med at det strammes inn. Samtidig peker de på at loven må følges opp med kontroll og tilsyn, dersom endringene skal ha noen virkning.

HUSLEIE-KRITIKK: Fagforbundet-leder Mette Nord og Utdanningsforbundet-leder Geir Røsvoll frykter barna betaler prisen for høye husleier i barnehagene. Foto: Bjørn Asle Grimstad / Utdanningsnytt

– Det vil begrense mulighetene til å ta ut profitt, men det er viktig å følge med på hvordan det slår ut og om flere grep må tas, sier Nord.

Røsvoll hadde helst sett at politikerne satte et tak på hvor mye av driftstilskuddet en privat barnehage kan bruke på husleie.

– Politikerne må sørge for så gode reguleringer at barn og ansattes beste blir satt først, ikke investeringsmulighetene for finansakrobater, sier han.

– Klart det har konsekvenser

Lederne i NHO Geneo gikk nylig ut og avviste at oppkjøpene i barnehagesektoren har gått på bekostning av barna.  De viste blant annet til at husleiene bare gjenspeiler dagens marked, og at høyere kostnader henger sammen med at barnehagene har vært interessante å investere i.

– Når internasjonale eiere kommer inn, så investerer de jo i byggene med høy kvalitet og som har et potensial for utvikling. Dette er med på å trekke snittet opp, sa Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehager i NHO Geneo, i et intervju med E24 og Utdanningsnytt.

Mette Nord sier det er interessant at NHO mener at dette bare er slik det er, når barnehagene er en del av det private markedet.

– Vi mener at nettopp det er et argument for at velferdstjenester ikke bør skje i privat regi, sier hun.

Geir Røsvoll rister også på hodet over argumentasjonen.

– Vi ser at enkelte barnehageeiere sitter igjen med milliarder, mens utenlandske finansspekulanter krever urimelig høye husleier fra stramme barnehagebudsjetter. Det er klart dette har konsekvenser, sier Røsvoll.

– Barnehage er velferds- og utdanningspolitikk, ikke næringspolitikk. Likevel ser vi at det har utviklet seg til å bli mer og mer næringspolitikk, sier han.

– Fortsatt «big business»

Før forrige stortingsvalg gikk flere partier på venstresiden inn for å stramme inn mulighetene for å tjene penger på velferdstjenester som barnehager.

Mette Nord mener den rødgrønne regjeringen har tatt en del grep. Hun ønsker seg ytterligere innstramminger, men mener at det må gjøres over tid.

– Når det skapes mer eller mindre private monopol innenfor enkelte tjenester, er det vanskelig å endre. Mye av dette er tjenester til sårbare og utsatte grupper, og da er det viktig at det er under god kontroll. Dersom disse selskapene for eksempel går konkurs, vil viktige tjenester bli borte over natten, sier Nord.

Røsvoll mener sakene i Utdanningsnytt og E24 viser at det ikke har skjedd så veldig mye.

– Politikerne har fått gjort noe med barnehageloven gjennom et kompromiss mellom høyre- og venstresiden. Hvis det følges opp, kan det føre til bedring. Men så lenge barnehager og barnehagebygg fortsatt er «big business», er jeg bekymret, sier han.

– Private aktører har vært viktige for å sikre nok barnehageutbygging, og det er lite som tyder på at de driver dårligere enn offentlige barnehager. Kan vi ikke bare akseptere at noen blir rike av dette, så lenge det fungerer?

– Når vi ser så konkrete eksempler på at utenlandske investeringer og høye husleier får effekt på hva barnehagene sitter igjen med til drift, er vi nødt til å si ifra. Vi anerkjenner behovet for de private barnehagene, men dette må reguleres så godt at det ikke er mulig å hente ut midler på bekostning av tilbudet til barna og de ansatte.

Han peker også på at mange av barnehagebyggene er reist gjennom gunstige støtteordninger fra stat og kommune, og at flere utbyggere har fått billige tomter.

– Når du får så gode rammevilkår for å bygge en barnehage, hvor rimelig er det at du bare selger bygget etter noen år? Uten at kommunen, som har gitt disse gode rammene, sitter igjen med noe. Prinsipielt mener jeg at når noen kan hente ut store gevinster fra å drive barnehager og skoler, vil det utfordre tilbudet som skal gis til ungene, sier Røsvoll.

Utdanningsforbundet er utgiver av Utdanningsnytt, som E24 har samarbeidet med i serien om Barnehagemilliardene. Redaksjonen i Utdanningsnytt er uavhengig og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk og Redaktørplakaten.