Færre vil ha leksehjelp

På Sølvberget i Stavanger er Bertine Lygre en av svært få som får hjelp med leksene.

– I begynnelsen var det bare jeg som var her. Men det er veldig kjekt, og det er jo mer hjelp til meg, når jeg er her alene.

22-åringen har gått yrkesfag og er utdannet barne- og ungdomsarbeider. Nå er planen å bli sykepleier.

– Hvorfor trenger du leksehjelp?

– Fordi jeg har alltid slitt i matte. Men etter at jeg har startet opp her, får jeg det mye bedre til enn jeg har gjort noen gang, svarer Lygre.

Leksehjelpen får hun fra frivillige i Røde Kors. June Marie Holm bruker fritiden sin på å bistå andre med skolearbeidet.

– Jeg koser meg. Spesielt når elevene får aha-opplevelser, da er det ekstra kjekt.

Utfordringen nå er at flere ungdommer dropper gratistilbudet. Frafallet av elever er så stort at det ofte er flere frivillige leksehjelpere – enn det er kandidater å hjelpe.

Enkelte ganger har det ikke kommet noen elever i det hele tatt.

– Det er jo selvfølgelig demotiverende å ha satt av tid og så kommer ingen, sier Holm.

• På denne skolen kuttet de vanlige lekser og ga dem til foreldrene.

Vurderer å bytte navn etter 20 år

Ordningen med gratis leksehjelp, i regi av Røde Kors, startet i Stavanger i 2006. Et lenge populært tilbud for elever i grunnskolen, på videregående og på voksenopplæring.

– Før pandemien hadde vi kjempegod pågang av elever som trengte hjelp med leksene. Her på Sølvberget var vi gjerne oppe i 35 på én vakt, sier Vilja Mundheim, som er rådgiver for oppvekst, Røde Kors Stavanger.

Men slik er det ikke lenger.

En gjenganger er at unge kvir seg for å be om hjelp.

– De vil ikke si det høyt til venner nødvendigvis, at «jeg går og får leksehjelp», sier Mundheim.

I dag har Røde Kors cirka 40 leksehjelp-grupper rundt om i Norge. Frafallet av elever merkes godt flere steder.

– Vi får tydelige tilbakemeldinger på at rekruttering av elever er utfordrende. Mange av deltakerne mener navnet leksehjelp er utdatert, sier Peter Mikov som er rådgiver for ordningen nasjonalt.

I Stavanger vurderer de å bytte navn på det snart 20 år gamle tilbudet.

– Ungdommer forteller at ordet hjelp er litt stigmatiserende. De er redde for at de skal fremstå som dumme. Og det er jo fryktelig dumt, hvis det er slik at de unngår å bruke et tilbud fordi de er redde for å bli satt i en bås, sier Mundheim.

Røde Kors nasjonalt har startet en rundspørring av elever, for å høre om hvilket navn ungdommene selv tenker er mer hensiktsmessig.

Noen leksehjelp-grupper andre steder i landet er allerede i gang med å teste ut navn som Studiecafé, Studieloftet og Fagstudio. Effekten av dette er ennå ikke er kartlagt.

– All hjelp er bra hjelp

Selv om flere skoler praktiserer leksefri, mener Røde Kors at behovet for leksehjelp ennå står seg. Enten det er å få hjelp med innleveringer, presentasjoner eller å øve på en prøve.

• I denne kommunen har de fjernet hjemmelekser på alle grunnskoler.

Årets resultater fra Ungdata (ekstern lenke) viser at 84 prosent trives på skolen. Men det er også et stort flertall som kjeder seg, og over halvparten rapporterer at de ofte eller svært ofte blir stresset av skolearbeidet.

De få elevene som har møtt opp til leksehjelp i dag, er ikke i tvil; å få hjelp til skolearbeid er bare en bonus.

– Jeg tenker at all hjelp er bra hjelp, og jeg har nevnt det til andre slik at de også kan komme. Jeg syns ikke det er flaut, jeg syns faktisk det er kjekt, forteller Maria Sanchez.

– Det er jo bare dumt for deg selv, hvis du ikke spør om hjelp når du trenger det, sier Bertine Lygre.