Eventyret Oljefondet

Oljefondssjef Nicolai Tangen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Er Oljefondet bygget på en historie som er i ferd med å slå sprekker?

Dette er en kommentar

Da tekgiganten Google ble etablert var mottoet «Don’t be evil». Det skulle symbolisere selskapets etiske forpliktelser og organisasjonens transparens. Det handlet blant annet om å ikke la annonsører kjøpe seg plass øverst på resultatlisten ved søk.

Det var da.

Selskapet ble etter hvert for stort for sitt gamle motto. I dag er Google en del av Alphabet-konsernet som driver virksomheter langt ut over en enkel søkemotor, og i 2015 endret CEO Larry Page selskapets slagord til «Do the right thing».

Kan teknologigigantens bytte av slagord være til inspirasjon for Oljefondet?

Det har uten tvil blåst greit rundt vårt alles pensjonsfond denne høsten.

Nylig avdekket E24 at den amerikanske delstaten Florida har sendt varsel til finansminister Jens Stoltenberg om at Oljefondet kan havne på deres liste over selskaper som delstaten oppfatter som anti-Israelske.

Diskusjonene tiltok for alvor da Aftenposten omtalte fondets investeringer i et israelsk selskap som vedlikeholder kampfly som brukes i krigen på Gaza.

Finansminister Jens Stoltenberg varslet i oktober at han ville ha en revidering av Oljefondets etiske retningslinjer. I forrige uke vedtok Stortinget å pause arbeidet til Etikkrådet, i påvente av de nye reglene.

Skal Oljefondet ta en Google?

Oljefondet har blitt større og viktigere enn mange kunne se for seg da de første kronene ble satt inn i fondet i 1996.

Førsteamanuensis Camilla Bakken Øvald ved høyskolen Kristiania skrev i fjor en doktorgradsavhandling der hun analyserte etableringen av Oljefondet og handlingsregelen, og hvordan den fikk så bred støtte og legitimitet blant politikere og befolkningen.

Ifølge Øvald viser det seg at økonomene som formulerte politikken rundt Oljefondet ikke bare var faglig dyktige, men også svært gode historiefortellere.

Dette viser seg avgjørende når man skal utforme politikk rundt forvaltningen av naturressurser.

Fondet ble gitt normative verdier – vi har jo hørt siden tidenes morgen at dette er vår felles pensjon, at vi sparer til fremtidige generasjoner. I tillegg til at man enes om det praktiske og deskriptive, var det hele pakket inn i en solid strategisk historiefortelling.

Øvalds forskning viser hvordan den vedtatte politikken rundt Oljefondet ble institusjonalisert gjennom en fortelling om at dette er et felles prosjekt, forankret i norsk kultur og tradisjon.

Det er dette som i stor grad har preget diskusjonene rundt forvaltningen.

For eksempel er valg av uttrykket «pensjonsfond» i navnet helt bevisst. Det understreker at midlene skal brukes langt inn i fremtiden, selv om det i realiteten ikke er bundet til pensjonsutbetalinger.

På engelsk bruker man «Sovereign Wealth Fund» om store statlige fond, det høres jo utvilsomt mindre koselig ut.

Tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen brukte ofte begrepet «Generasjonsfondet» i sine mange taler og analyser om det vi i dag kaller Oljefondet. «Generasjonsfondet» har jo unektelig en stødig og langsiktig klang.

Men, tilbake til nåtiden. Det var Oljefondet som festet seg som det folkelige navnet på Norges Pensjonsfond Utland.

Er fondet nå blitt så stort at fortellingen må skrives på nytt?

Særlig de siste årene har bevisstheten rundt fondet blant befolkningen blitt større, mye takket være åpenhet fra fondet selv, gjennom TV-serier og sosiale medier.

Også den generelle interessen for aksjer og fond har økt blant befolkningen. Aksjer og sparing er ikke lenger like mystisk og fjernt. Fra å være noe man overlot til ekspertene, er det nå mange «folk på gaten» som i dag er engasjert i aksjer og sparestrategier.

Samtidig har verdien på Oljefondet vokst kraftig.

I NOU-en «Fondet i en brytningstid» fra 2022, blir det beskrevet hvordan fondets kraftige vekst de siste årene fører til økt synlighet og høyere forventninger om ansvarlig forvaltning. «Fondet mister legitimitet både ute og hjemme fordi det er grunnlagt på oljepenger», skriver utvalget bak utredningen. Og dette er tre år siden nå.

Nye etiske retningslinjer betyr ikke en ny kurs for fondet. Men det representerer kanskje en fornyelse av fortellingen om Oljefondet.

I praksis ønsker finansminister Jens Stoltenberg å bedre balansen mellom pensjonsfondets etiske ansvar med det å være bredt investert i globale aksjemarkeder. Nå må fortellingen gjøres om for å tilpasse kartet til terrenget.

Det blir nok litt mindre av et eventyr og mer en fortelling om et milliardfond som skal tjene penger i en stadig mer kompleks verden, samtidig som det har tillit hos tradisjonsrike nordmenn.

Det blir ikke noen lett fortelling å skrive.