Eurosone-inflasjon til uken: – Vil følge med argusøyne

Denne uken ventes sentrale tall fra både USA og Eurosonen.

Kjersti Haugland tror utviklingen i Midtøsten blir aller viktigst i uken som kommer. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Mens forrige uke var fullspekket av rentemøte, politisk drama på Stortinget, forsvarsmidler, krig i Midtøsten og uro i markedene – har denne uken en roligere kalender.

Sjeføkonom i DNB Carnegie, Kjersti Haugland, følger særlig med på tre ting:

• Inflasjonstallene for Eurosonen
• Non-farm payrolls i USA
• Krigen i Midtøsten

– Vil følge med argusøyne

Tirsdag kommer oppdaterte tall om prisutviklingen i eurosonen. Det er halvannen uke siden den europeiske sentralbanken (ESB) valgte å holde renten fast på 2 prosent.

DNB Carnegie har nylig endret sitt anslag for rentehevinger. Tidligere anslo de at det ville komme to rentehevinger tidlig i 2027 – nå tror DNB de vil komme allerede i juni og juli i år, sier Haugland.

– Det er jo på grunn av energisjokket vi er vitne til.

Hun tror den europeiske sentralbanken (ESB) vil være mer på alerten, selv om det er ikke er energiprisene som sentralbankene er mest opptatt av.

– Energipriser svinger mye opp og ned, men vil kanskje virke innstrammende på økonomien, og kjøle økonomien ned. Da trenger man ikke reagere med økte renter.

Hun sier at det derimot er hvis husholdninger og bedrifter forventer økte priser, bedriftene får økte kostnader i sin produksjon og forventningene til lønn blir påvirket, at ESB trolig vil være være klare til å svare med økte renter:

– Dette vil ESB følge med argusøyne.

Haugland sier dette også spiller inn på vurderingene til Norges Bank. Dersom ESB hever renten, legger dette høyere press på Norges Bank på holde renten oppe for å ikke svekke kronen.

Nonfarm payrolls

Nonfarm payrolls er de viktigste arbeidsmarkedstallene fra USA. Tallene viser hvor mange jobber som er blitt skapt/forsvunnet utenfor landbruket.

– Det er veldig viktig med arbeidsmarkedstall fordi sentralbanken følger nøye med for å vurdere hvor renten skal gå videre. Inflasjonen er fortsatt noe for høy i USA.

– Jo svakere arbeidsmarked vi får, jo svakere forventning til å heve renten.

Hun peker samtidig på at krigen i Midtøsten har komplisert dette bildet.

– Nå er inflasjonsfrykten på vei opp igjen. Jo svakere arbeidsmarkedet er, jo mindre er potensialet for at prissjokket og inflasjon får forplante seg og gi langvarig høy prisvekst.

DNB Carnegie venter en nullvekst i jobber i USA i april, forteller Haugland.

Krigen i Midtøsten

Det er likevel én faktor Haugland tror blir viktigst å følge med på i uken som kommer:

– Nøkkeltalls­kalanderen vår er nok litt tilsidesatt av markedsaktører. Det som virkelig kommer til å avgjøre utviklingen i økonomi, inflasjon og renter – det er utfallet av denne krigen.

Haugland lister en rekke spørsmål som er helt sentrale:

– Hvor drøyt blir energiprissjokket, hvor lenge varer prisene på dette nivået, stiger de ytterligere og hvor lang tid tar det før de begynner å falle? Og til hvilket nivå?

Hun sier svarene avhenger helt av om det blir en deeskalering eller slutt på krigen – og hvor lang tid dette vil ta. I tillegg vil skadene på produksjonsanlegg og eksportfasiliteter være av betydning.

– Det tar lang tid å bygge fasiliteter opp igjen for produksjon.

... Og påsken

Denne ukens kalender bærer ellers preg av at høytidsdagene setter inn. Stortinget har tatt påskeferie, Oslo børs stenger tidlig - og E24s interjvu med Haugland ble avbrutt av selveste påskeharen.

– Oi, kan du vente litt.

– Ja?

– .... Nei, det var bare, noen så en hare hoppe forbi her!