På mandag samles verdens land i Baku i Aserbajdsjan. Det årlige klimatoppmøtet står på trappene.
Bakteppet blir stadig mer alvorlig.
En fersk rapport fra EUs klimatjeneste viser at 2024 ligger an til å bli det første året der oppvarmingen går over 1,5 grader.
Figuren viser tydelig at temperaturen har økt. For første gang registreres den globale temperaturøkningen på over 1,5 grader.
Gjennom Parisavtalen har landene forpliktet seg til å begrense den globale temperaturøkningen på jorda til godt under 2 grader, og helst 1,5 grader.
Dagens temperaturnyhet går i motsatt retning.
STENGT: Turistattraksjonen Akropolis i Athen ble i juli stengt for besøkende på dagtid, da temperaturen var på sitt høyeste.
Foto: Petros Giannakouris / APSå langt i år har det vært en rekke varmerekorder, rundt om i verden.
– Etter 10 måneder av 2024 er det nå så godt som sikkert at 2024 vil bli det varmeste året som er registrert.
Visedirektør for Copernicus klimatjeneste Samantha Burgess, forklarer at ifølge datasettet blir det også første året med mer enn 1,5 grader over førindustrielt nivå.
Det store bildet: Hva hvis vi ikke klarer 1,5-gradersmålet?
De siste årene har temperaturen i verden nærmet seg grensen på 1,5 graders oppvarming farlig raskt.
Selv om få nå tror at vi kan klare det ambisiøse målet fra Parisavtalen for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, er ikke alt håp ute.
Sveip videre for å forstå hva temperaturøkningen betyr, og hva vi kan gjøre med det.
Javier Ernesto Auris Chavez / NRK
1,5 grader
At temperaturene i verden stiger med 1,5 grader fra førindustriell tid, høres kanskje lite ut.
Men allerede ser verden konsekvenser som hyppigere og kraftigere ekstremvær, og isbreer som smelter og vil bidra til økt havnivåstigning. Her i Norge merker Norsk klimaservicesenter en økning i styrtregn.
I 2023 var temperaturen 1,45 varmere enn førindustriell tid.
To grader
For hver grad temperaturen stiger, blir konsekvensene verre.
Dersom temperaturen stiger med to grader fra førindustriell tid, sier forskningen blant annet at nesten alle tropiske korallrev på grunt vann vil forsvinne. Ekstrem varme som tidligere bare skjedde én gang i tiåret, kan vi vente oss omtrent annenhvert år.
To graders oppvarming truer også matsikkerheten i deler av verden. FNs klimapanel sier Arktis kan oppleve én isfri sommer hvert tiår med denne oppvarmingen
Tre grader
Hvis verden klarer å gjennomføre klimakuttene de har lovet, slipper vi å oppleve en global oppvarming på tre grader. Ifølge UNEP er tiltakene nok til å stanse oppvarmingen ved 2,6 grader.
Tre graders oppvarming er et dramatisk scenario der mange opplever dødelige hetebølger årlig. Det anslås 96.000 heterelaterte dødsfall bare i Europa. Sjansen for at vi når såkalte vippepunkter med store, irreversible endringer i klimasystemet, er også betydelig større.
Truls Alnes Antonsen / ©
Er det bare å gi opp, da?
Stadig færre tror vi kan klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Det betyr ikke at det ikke nytter å gjøre noe. For hver desimalgrads oppvarming verden klarer å unngå, vil gjøre konsekvensene ett hakk mindre alvorlige.
Verdens ledere har lovet å innføre store klimakutt. Selv med dagens politikk, vil verden fortsette å varmes opp. Men jo mer vi klarer å gjøre, jo mindre blir konsekvensene.
– Dette markerer en ny milepæl i globale temperaturrekorder.
Hun mener rekordene bør føre til at ambisjonene skrus opp under den kommende klimakonferansen i Baku, også kalt COP29.
Chingaza-lagunen forsyner millioner av innbyggere i Bogotá med vann. I april hadde den et vannivå på 15 prosent.
Foto: Ivan Valencia / ap– Ingen drahjelp fra USA
Etter at Donald Trump vant valget i USA har flere norske klimaorganisasjoner uttalt at de ikke tror verden kan regne med drahjelp fra USA i kampen mot de globale klimaendringene.
– Donald Trumps seier kan bli ødeleggende for den globale klimainnsatsen, sier Kirkens Nødhjelps klimarådgiver Matilde Angeltveit.
På mandag åpner klimatoppmøtet.
Foto: Sergei Grits / APUtenriksminister Espen Barth Eide, som reiser til Baku i neste uke, mener at det er det internasjonale klimasamarbeidet som vil bli svakere.
– Jeg er ganske sikker på at vi ikke får en like sterk stemme i de internasjonale klimaforhandlingene som vi har hatt med Biden og med John Kerry som var hans klimautsending, og John Podesta som er det nå.
Parisavtalen
Forrige gang Donald Trump var president, trakk han USA ut av Parisavtalen. President Joe Biden meldte USA inn igjen, men Trump har varslet at han igjen vil ut av avtalen.
Det er Bidens administrasjon som møter på vegne av USA under klimatoppmøtet, men alle vet at de snart er ferdige. Det er derfor knyttet stor spenning til om andre land vil ta mer eller mindre ansvar.
Klimatoppmøte arrangeres i år i Baku.
Foto: Sergei Grits / APLeder i Naturvernforbundet Truls Gulowsen mener Trumps valgseier vil sette verden på prøve. Han understreker at på klimatoppmøte må det komme konkret handling og ambisiøse målsettinger.
– Klimatoppmøtet må sende et tydelig signal om at det internasjonale klimaarbeidet er sterkt og vil fortsette uansett politiske vinder. Samarbeid på tvers av landegrenser er i alle lands egeninteresse, og toppmøtet gir en unik mulighet til å vise styrke og samhold.
Det å krysse 1,5 grader i ett år betyr ikke at man har mislyktes med målet. Det er først hvis snittet er på 1,5 over flere år. Men flere forskere mener at vi raskt også kan nærme oss denne grensen.
Publisert 07.11.2024, kl. 04.00
English (US)