Europa må våkne

3 months ago 33

Kortversjonen

Trump har sjokkert Europa ved å bryte med USAs tidligere linje, både i Ukraina og Nato.
Europeiske ledere møttes i Paris og diskuterte behovet for styrket militærforsvar.
Europeerne må ta større ansvar for egen sikkerhet og støtte Ukraina.
Trumps ettergivenhet overfor Putin skaper bekymring og uro.

Trump har sjokkert Europa ved å bryte med USAs tidligere linje, både i forhold til Ukraina og allierte i Nato. Ingen kan være mer tilfreds enn Putin med den skade Trumps utsendinger har forårsaket i Europa de siste dagene.

Det eneste gode som kan komme ut USAs alenegang er at europeerne våkner og innser at vi står overfor en helt ny virkelighet. Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet.

Etter et raskt sammenkalt krisemøte i Paris mandag kveld snakket europeiske ledere om samhold og behovet for å styrke det militære forsvaret. Det betyr ikke at all uenighet er ryddet av veien, men det er begynnelsen på en nødvendig prosess.

Det handler fortsatt om å støtte Ukraina og øke bistanden til landet. Det stiller større krav, også til Norge.

Men nå handler det også om hele Europas sikkerhet. Regjeringssjefene brukte store ord som «en eksistensiell utfordring», «en ny æra» og «et vendepunkt i vår generasjon».

Det var ikke å ta for hardt i.

Ukrainas interesser må sikres i en eventuell fredsavtale. De som selvsagt delta ved forhandlingsbordet. Der må også europeerne være. En varig fredsavtale er avhengig av troverdige sikkerhetsgarantier.

Europa kan ikke reagere på amerikanske provokasjoner med å bli paralysert. Mer enn noensinne er det behov for at Europa viser styrke og samhold. Det er viktig å stå ved støtten til Ukraina. Men europeerne må vise større evne og vilje til å ivareta egen sikkerhet.

Trump er tøff mot allierte som Danmark og Canada. Han er ettergivende overfor autokrater som Putin.

Nato er mer enn en forsvarsallianse. Samarbeidet bygger også på et felles sett av verdier. I mer enn 75 år har det transatlantiske verdifellesskapet sikret fred og sikkerhet.

I juli i fjor markerte alliansen jubileet i den amerikanske hovedstaden, sterkere og mer forent enn noensinne.

I dag virker det uendelig lenge siden. Vi vet ikke om de transatlantiske båndene tåler Trumps stresstest.

Hvis Trump vinner frem med sine radikale omveltninger i USA og fortsetter angrepene på den liberale verdensordenen de selv ledet oppbyggingen av etter andre verdenskrig står Europa igjen som en siste skanse i forsvaret av det liberale demokratiet.

Etter en lang telefonsamtale mellom Trump og Putin møtes de to landenes ledende diplomater i Saudi-Arabia på tirsdag. Nesten tre år etter at Putin startet den største landkrigen i Europa siden andre verdenskrig tar Trump ham inn i varmen.

Og Trump er oppsiktsvekkende gavmild. Skal vi tro de siste dagers utspill fra representanter for Trump-administrasjonen kan Ukraina bare glemme landets internasjonalt anerkjente grenser og et fremtidig Nato-medlemskap. Trump gir og Putin tar.

RUSSIAN FOREIGN MINISTRY PRESS SERVICE HANDOUT / EPA / NTB

Slike signaler skaper begeistring og selvtillit i Kreml.

Statlig russisk TV melder at Zelenskyj er nede og Europa er ute. En kommentator på det ledende nyhetsprogrammet Rossiya1 sier at ting skjer så fort at gårsdagens største optimister ser ut som pessimister i dag.

Det som gleder Kreml bør vekke dyp uro i Europa.

Ikke bare øyner Putin seier i krigen mot Ukraina. Nå kan han oppnå sitt viktigste langsiktige strategiske mål: Å svekke Nato.

I forrige uke Trump sendte visepresident J.D. Vance, forsvarsminister Pete Hegseth og Ukraina-utsending Keith Kellogg til Europa. Hvis deres formål var å skade samholdet i den transatlantiske alliansen gjorde de en svært god jobb.

Europeerne må gjøre alt som står i deres makt for å sikre Nato, og de mest konkrete nå er å øke forsvarsbudsjettene.

Putin har lenge forsøkt å skape splittelse og konflikt mellom vestlige land. De siste dagene har det skjedd for åpen scene, uten at Putin trengte å løfte en finger. Hegseth viste frem alle kort USA har på hånden, Vance mener kulturkrigen er en større trussel for Europa enn Russlands blodige invasjonskrig og Kellogg sa at europeerne ikke har noen plass ved forhandlingsbordet.

Deretter kom det motstridende meldinger. Noen uttalelser ble trukket tilbake eller ble moderert. Det bidro til forvirringen og inntrykket av at Trump ennå ikke har en tydelig plan. Men han har åpenbart hastverk.

Etter samtalen med Putin sa Trump at han tror den russiske lederen ønsker å avslutte krigen.

Alle ønsker en snarlig slutt på den blodige krigen i Ukraina. Putin, som startet krigen, kan avslutte den i dag.

Til nå har USA og Europa stått sammen om at Ukraina må avgjøre tidspunkt og betingelser for en våpenhvile. Trump bryter med denne enigheten. Tirsdag møtes utenriksministrene Sergej Lavrov og Marco Rubio i Saudi-Arabia, uten at Ukraina eller EU er representert.

EUs utenrikssjef Kaja Kallas er blant de som uttrykker bekymring for amerikansk ettergivenhet for russiske krav. Hvis Putin får sin vilje vil det tjene som en invitasjon til ytterligere russisk aggresjon, mot Ukraina eller andre naboland.

Da vil det ikke bli noen varig fred. Bare en skjør våpenhvile som Putin kan utnytte til å gjenoppbygge militær slagkraft.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article