Europa får som fortjent

Foto: Denis Balibouse / Reuters

Europa sliter med å bygge selskaper i verdensklasse i samme skala som USA. Men er dette et kappløp Europa egentlig ønsker å vinne?

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Det høres brutalt ut, men la oss se på noen av tallene bak hvorfor Europa får mindre risikokapital.

Ifølge Forbes hentet europeiske startups 52 milliarder dollar i ny kapital i 2023, mens amerikanske startups hentet nær tre ganger så mye. Det kan gi inntrykk av en skjevfordeling eller underfinansiering.

Men ser vi på avkastningen, får vi et annet bilde: Tall fra analyseselskapet Dealroom viser at tidligfase-investeringer (venturekapitalfond, VC-fond) skaper like mange enhjørninger (oppstartsselskaper som oppnår en verdsettelse på over 1 milliard dollar) per dollar investert i Europa som i USA.

Det betyr ikke at selskapene er like gode – det betyr at kapitalen allokeres dit mulighetene er størst og at investorene gjør jobben sin.

Om et VC-fond skulle investert én dollar mer i Europa, måtte de ha gjort det på bekostning av en amerikansk startup med høyere forventet avkastning. Og hvorfor skulle de gjøre det? Det faktum at europeiske selskaper mottar langt mindre finansiering enn sine amerikanske motparter, betyr ikke at europeiske selskaper undervurderes – det speiler realitetene. Europa ligger langt bak USA når det gjelder å bygge selskaper med global suksess – og det er ikke VC-fondenes skyld. Investorene er klare. Spørsmålet er om Europa er det. 

I Draghi-rapporten som kom i fjor høst – en analyse av europeisk konkurransekraft – pekes det på at ikke ett eneste EU-basert selskap grunnlagt de siste 50 årene har nådd en markedsverdi på over 100 milliarder euro.

Riktignok har Spotify i dag passert denne grensen som et hederlig unntak. Til sammenligning har USA i samme periode produsert åtte selskaper verdt over 1.000 milliarder dollar, inkludert Apple, Microsoft og Amazon. Faktisk er samtlige amerikanske selskaper som i dag er verdsatt til over 1.000 milliarder dollar etablert i løpet av de siste 50 årene.

USA har også høyere og raskere voksende reell BNP per innbygger og median disponibel inntekt enn nesten alle europeiske land. For innovasjon løfter ikke bare selskaper, men også folks levekår. Tidevannet løfter faktisk mange båter.

Europeiske land med høy BNP er unntaket heller enn regelen; Norge (olje), Irland (skatteparadis for selskaper), og Sveits og Luxembourg (banknasjoner). Ifølge analyseplattformen Trading Economics er kjøpekraftsjustert BNP per innbygger nesten 40 prosent høyere i USA enn i EU. Men tallene forteller ikke hele historien.

For å forstå hvorfor Europa ikke konkurrerer på samme premisser som USA, må vi se på hva kontinentet egentlig optimaliserer for. Det handler altså ikke bare om penger og teknologi, men om systemer og hvilke mål de er satt opp for å oppnå.

Der det amerikanske økosystemet er rigget for maksimal vekst og global dominans, er det europeiske systemet bygget for noe annet: stabilitet og trygghet.

Det kan virke som en konkurransemessig ulempe i en tid der skalerbarhet er valuta, men det er også en forklaring på hvorfor forskjellene vedvarer – og hvorfor de kanskje er selvvalgte. For hva om Europas svakere tilgang til risikokapital, færre enhjørninger og teknologiske gjennombrudd faktisk skyldes bevisste og ubevisste prioriteringer?

Vi vet at Europa har noen strukturelle ulemper. USA er en integrert økonomi med 340 millioner mennesker som deler språk, valuta og regulatorisk rammeverk. Europa, derimot, med sine 745 millioner innbyggere, er en mosaikk av språkbarrierer, fragmentert regulering og ulike nasjonale prioriteringer. Det gjør det vanskeligere å skalere raskt.

For eksempel er det vesentlig vanskeligere for en europeisk helse-startup å navigere i ulike nasjonale systemer for å få tilgang til helsedata, mens en amerikansk aktør kan skalere nasjonalt innenfor samme regulering. Men forskjeller skyldes ikke strukturelle forhold alene – de speiler også kultur, tradisjon og verdier.

Et samfunn som prioriterer stabilitet over skalering, livskvalitet over lønnsomhet, fritid over fart. Det kan frustrere investorer, men det gir resultater på andre måter. Mens amerikanske selskaper markerer milepæler med børsnoteringer og investorrunder, kan europeiske sjefer skryte av at de ansatte har god balanse mellom jobb og fritid, eller at hele organisasjonen tar tre uker sommerferie uten at systemet stopper opp.

Så Europa har kanskje ikke flest enhjørninger. Men fire av verdens ti beste byer å bo i ligger her, og ingen i USA. På kontinentet som ledet den industrielle revolusjon, perfeksjoneres nå kunsten å leve et godt liv. Der USA optimaliserer for økonomisk vekst og innovasjon, optimaliserer Europa for livskvalitet. Så ja – Europa får som fortjent, enn så lenge. For vi har ikke råd til å melde oss av innovasjonskappløpet.

Det heter «work hard, play hard», og kanskje nettopp det er nøkkelen: Å bygge et Europa der vi tør å satse, tør å tape – og samtidig verner om det som gjør livet godt å leve. 

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

• 

  Sophia Adampour

  Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.

• 

  Ine Marie Eriksen Søreide

  Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

• 

  Carine Smith Ihenacho

  Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

• 

  Espen Barth Eide

  Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

• 

  Ishita Barua

  Lege med PhD i AI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health

• 

  Asle Toje

  Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

• 

  Mathias Fischer

  Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

• 

  Lina Strandvåg Nagell

  Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  George Riekeles

  Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  Johan Andresen

  Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

• 

  Bettina Banoun

  Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.