16 hours ago
5
EU-kommisjonen hever listen for klimakutt. – Svært ambisiøst, sier Sverre Alvik i DNV.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTBPublisert:
Oppdatert for mindre enn 10 minutter siden
Kortversjonen
- EU-kommisjonen foreslår 90 prosent utslippskutt innen 2040.
- DNV-ekspert Sverre Alvik mener målet er ambisiøst, men gjennomførbart. Det kan imidlertid bli krevende å sikre folkelig støtte for alle tiltakene som må til, påpeker han.
- EUs energisystem må omstilles kraftig for å kunne kutte utslippene så mye. I 2023 var EU om lag 67,4 prosent avhengighet av fossile energikilder, ifølge Eurostat.
- Sverre Alvik i DNV mener at Norges gasstrategi kanskje holder seg bra, men at Norge kanskje bør endre tilnærming til oljesatsingene sine.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Onsdag foreslår EU-kommisjonen 90 prosent utslippskutt innen 2040, sammenlignet med nivået i 1990.
– Europeiske borgere føler i økende grad effekten av klimaendringer og forventer at Europa handler, sier EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen i en melding.
– Industrien og investorer ser til oss for en forutsigbar retning. I dag viser vi at vi står tydelig ved vår forpliktelse om å avkarbonisere Europas økonomi innen 2050, sier von der Leyen.
Kommisjonen understreker at klimamålet går «hånd i hånd» med Europas industriplaner. Blant disse er EUs plan for ren industri, EUs kompass for å sikre konkurransedyktighet og EUs handlingsplan for rimelig energi.
Foto: DNV– Svært ambisiøst
EUs nye mål vil kreve en betydelig omlegging av energisystemene, som fortsatt domineres av fossil energi.
– Det er et svært ambisiøst mål hvis EU ender opp med et mål på 90 prosent kutt i 2040. Vi i DNV har tidligere sagt at selv om EU er «best in class», så er det ikke gitt at de kommer til å komme helt i mål, sier Sverre Alvik til E24.
Han er direktør for energiomstilling i DNV, og har lagt frem en rekke rapporter om tempoet i energiomstillingen både for Europa og for Norge.
– Enkelte norske partier er skeptiske til at EU skal klare dette. Er det gjennomførbart?
– Det er gjennomførbart for Europa å oppnå 90 prosent reduksjon i 2040 og netto klimanøytralitet i 2050. Det er det ikke for verden. Men det er usikkert om det er folkelig støtte når dette skal gjennomføres og kostnadene kommer på bordet, sier Alvik.
– Dette drar seg til i de kommende årene. Energisikkerhet og EUs konkurranseposisjon er også viktige prioriteringer som noen ganger kan kollidere med klimaambisjonene.
67,4 prosent fossilt
EU har planer om å redusere sin avhengighet av fossil energi gjennom planer som Fit for 55 and REPowerEU.
Fossil energi utgjorde 67,4 prosent av EUs tilgjengelige energi i 2023, ifølge Eurostat:
- olje og oljeprodukter: 37,6 prosent
- naturgass: 20,4 prosent
- Andre fossiler som kull: 9,4 prosent
- Kjernekraft: 11,8 prosent
- Fornybar energi: 19,5 prosent
Kan kjøpe klimakvoter
Lekkede utkast av EU-kommisjonens forslag har ifølge Politico vist at deler av kuttene skal kunne tas gjennom kjøp av internasjonale klimakvoter.
Noe av kuttene skal også kunne tas ved hjelp av CO₂-fjerning.
Onsdag bekrefter EU-kommisjonen at det skal være fleksibilitet i forslaget. Det blir en begrenset mulighet for å kjøpe klimakvoter av høy kvalitet utenfor EU i perioden 2035 til 2040.
Det skal også være mulig å benytte seg av CO₂-fjerning i EUs klimakvotesystem. I tillegg skal det bli større fleksibilitet på tvers av sektorer for å kunne gjøre kuttene på en kostnadseffektiv og sosialt rettferdig måte.
Reglene skal for eksempel gi muligheter for å kutte utslippene ekstra mye på avfall og transport, for å kompensere for utslipp knyttet til bruk av arealer.
Mange europeiske land har bygget ut mer fornybar energi de siste årene. Det gir lavere utslipp, særlig i strømproduksjonen, som bare er en del av det totale energiforbruket.
Slik fordelte EUs strømproduksjon seg i 2023, ifølge Eurostat:
- 44,7 prosent fornybar energi
- 32,5 prosent fossil energi
- 22,8 prosent kjernekraft
Skiller mellom olje og gass
Norges olje- og gassvirksomhet vil kunne bli påvirket av strengere klimakrav i EU, tror Alvik i DNV.
Men han vil skille mellom olje og gass.
– Det er lett å tenke på disse to sammen. Men det er forskjell når det gjelder gass og olje i sikkerhetsperspektiv. Norsk gass er i en særstilling. Den er billig å produsere, energisikker fordi man har rørledninger til Eurppa og fordi Norge er et Nato-land, og den har litt lavere klimafotavtrykk enn flytende naturgass fra land som Qatar og USA, sier han.
– Norsk gass tror jeg ikke man skal være så redd for, selv i et bilde hvor EU skal kutte utslippene med 90 prosent. Norsk gass er foretrukken, og EU vil også fortsatt bruke mer gass i 2040 enn det Norge kan levere.
Olje er derimot en global handelsvare og fraktes lett rundt i verden. Norsk produksjon har ikke veldig forskjellige utslipp fra annen olje, og produksjonskostnadene her er ikke spesielt lave, påpeker han.
– For felt som Wisting er dette virkelig noe man må ta i betraktning. Dette skillet mellom olje og gass har debatten i Norge kanskje ikke tatt helt inn over seg, sier han.
– Vil Norge måtte endre sin olje- og gasstrategi?
– Jeg tror vi bør lage en gasstrategi og en oljestrategi som skiller seg litt fra hverandre. Det er grunn til å tenke nytt rundt satsingen på olje, mens strategien vår for gass kanskje holder seg bedre.
Han er usikker på om Norge vil oppnå samme pris for oljen og gassen som tidligere.
– Det tør jeg ikke å si. Men det er grunn til å tro at når det blir fallende etterspørsel i verden over tid, som vi mener skjer for olje før 2030, så vil det etter hvert gi lavere priser.
English (US) ·