Ett år med Trump: Slik har han endret teknologiverdenen

20. januar er det ett år siden Donald Trump flyttet inn i Det hvite hus på nytt.

Siden den gang har teknologipolitikken tatt en brå vending, med ringvirkninger også i Norge.

Her er noen av de mest sentrale grepene Trump har gjort det siste året.

USA trykket på KI-gassen

Allerede tre dager etter at han tok over, bestemte Trump at USA skulle bli «verdens KI-hovedstad». Han kastet ut Bidens regelverk som skulle bremse risikoen ved kunstig intelligens (KI).

– USA er definitivt KI-hovedstaden. De driver frem både forskningen, bruken og anvendelsen av KI, sier Morten Goodwin.

Han er professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder.

I år satte Trump i gang det han kaller å «fjerne hindringer for amerikansk KI-lederskap» og å «stanse woke-KI i staten».

Ifølge Goodwin betyr det i praksis at KI skal utvikles uten krav om ideologisk balanse, og at man ikke lenger trenger å ta hensyn til likestilling og mangfold på samme måte som før.

Trump har også lansert prosjektet Stargate, der private selskaper skal investere opptil 500 milliarder dollar i amerikansk KI-infrastruktur.

– Verdiskapingen er i hovedsak konsentrert i USA. De har de kloke hodene, og det er der innovasjonen skjer. Det er bra for den amerikanske økonomien, men ikke for vår, mener Goodwin.

Konsekvensen er at maktbalansen glir i én retning.

– USA kjører på, og vi løper etter. De lager teknologien, vi ender bare opp med å kjøpe den, sier han.

Digital valuta fikk vind i seilene

I sin første periode var Trump negativ til kryptovaluta, på linje med demokratene. Men i den siste valgkampen snudde han helt og lanserte seg selv som «kryptopresident».

– Han skjønte at han kunne vinne stemmer på å være positiv til bitcoin og krypto, sier Svein Ølnes.

Han er styreleder i Bitcoinpolitisk Institutt Norge, men uttaler seg som privatperson.

Bitcoin-kursen og annen krypto begynte å stige på selve valgdagen og fortsatte oppover fram til innsettelsen 20. januar og litt etter.

Bitcoin passerte 126.000 dollar, men etter sommeren falt den til under 90.000 dollar mot slutten av året.

– Det var ren eufori i markedet. Folk forventet at han ville føre en mer kryptovennlig politikk, og det gjorde han, forteller Ølnes.

Dagen etter innsettelsen benådet Trump Ross Ulbricht. Ulbricht sto bak nettmarkedet Silk Road på det mørke nettet, der det ble solgt narkotika og andre ulovlige varer mot betaling i bitcoin.

Benådningen fikk kraftige reaksjoner. I kryptomiljøet ble det hyllet som et symbolsk brudd med tidligere fiendtlighet, mens kritikere mente det normaliserer alvorlig kriminalitet og undergraver rettsstaten.

Siden har Trump gjort en total helomvending i USAs krypto-politikk.

– Det er 180 grader forskjell fra Biden-administrasjonen, sier Ølnes.

I mars 2025 opphevet Trump Bidens reguleringsplan for ansvarlig utvikling av digitale eiendeler og fjernet bankrestriksjoner og skatteregler for kryptobørser som Biden hadde innført

– I stedet lanserte Trump nye og «mer kryptovennlige» rammer, ifølge Ølnes.

EU er skeptisk til kryptovaluta. Siden Norge må tilpasse oss EU sine reguleringer, har vi også strenge regler.

– Det øker avstanden mellom oss og USA, sier Ølnes.

Grønn teknologi møter motbakke

På under ett år har Trump bremset USAs grønne omstilling kraftig. Kort tid etter innsettelsen stanset han utbetalinger til støtteordninger for sol- og vindkraft.

– Trump har fjernet mange av de viktigste politiske tiltakene for å fase inn mer fornybar energi i energisystemet i USA, sier Guri Bang.

Hun er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

I juli ble kursen i klima- og energipolitikken for alvor lagt om gjennom store budsjettendringer som ble vedtatt i Trumps «One big beautiful bill». Det meste av budsjettene til klimatiltak og fornybar energi som var vedtatt i Bidens «Inflation Reduction Act», ble fjernet.

Viktige skatteinsentiver for sol- og vindenergi blir nå tatt bort, og nye sol- og vindprosjekter blir dermed mindre lønnsomme. Flere planer for vind- og solkraft er allerede satt på pause eller skalert ned.

Også elbilpolitikken er snudd.

– Trumps administrasjon har satt opp mange hinder i veien for at elbiler skal konkurrere med bensinbilene, sier Bang.

Blant annet har de fjernet ordningen der lavinntektsfamilier kunne få opptil 7.500 dollar i støtte for å kjøpe ny elbil og 4.000 dollar for brukte.

For investorer og industrien er signalet tydelig. Færre støtteordninger og skatteinsentiver betyr mindre fart i energiomstillingen i USA.

Det som prioriteres av Trump og det republikanske flertallet i Kongressen, er fossil energi.

– Fornybar energi skyves til side og avvises som en dårlig løsning for USA, sier Bang.

Ifølge henne vil Trumps politikk kunne forsinke overgangen til fornybar energi i USA. Norske prosjekter i USA, som Equinors havvindplaner i New York og batteriselskapet Freyr har allerede merket konsekvensene.

Mindre bremser på nett

Ifølge medieforsker Bente Kalsnes har de store sosiale medieplattformene fått et tydelig politisk signal etter at Trump ble president igjen. Signalet handler om mindre moderering og mer frihet.

Allerede under innsettelsen fikk toppene fra Meta, Google, X og Amazon VIP-plasser helt foran, tett på Trump.

– Dette er et klart tegn på at teknologiselskapene har tilpasset seg den nye politiske ledelsen, sier Kalsnes.

To uker tidligere hadde Mark Zuckerberg varslet store endringer på Facebook. Samarbeidet med faktasjekkere i USA ble avsluttet, og tusenvis av jobber innen moderering ble fjernet.

– Det ble mindre ressurser på moderering og mer automatisering. Det gjør at ekstremt og manipulert innhold blir synlig for flere, ifølge Kalsnes.

Også TikTok har vært sentral i Trumps teknologipolitikk. I starten ville han forby appen, men da han så hvor viktig plattformen var i valgkampen, snudde han, mener Kalsnes.

– Trump selv var veldig aktiv på TikTok for å nå unge velgere, sier hun.

De siste månedene har han presset på for at TikToks amerikanske virksomhet skal komme på amerikanske hender. Flere medier har omtalt en mulig investorgruppe, der flere av navnene som er nevnt, også er omtalt som Trump-vennlige eller Trump-nære.

– Når de samme aktørene får mer innflytelse over både teknologi og medier, kan det påvirke offentligheten i en mer Trump-vennlig retning, sier Kalsnes.