Etikkråd-sjef om uroen: – En risiko for verdiene i Oljefondet

Svein Richard Brandtzæg er ikke i tvil om at den geopolitiske situasjonen har innflytelse på fondet.

Svein Richard Brandtzæg er leder for Oljefondets etikkråd. Foto: Adrian Nielsen/E24

– Den geopolitiske situasjonen endrer seg nesten fra dag til dag. Og nå går det i en retning som er uheldig for Norge, uheldig for Europa og sannsynligvis uheldig for USA, sier Svein Richard Brandtzæg, leder av Oljefondets etikkråd, til E24.

Oljefondet er tungt investert i USA og eide i slutten av juni aksjer til en verdi av 7.685 milliarder kroner. Totalt utgjorde eierskapet i USA 52,4 prosent av alle fondets investeringer, inkludert obligasjoner, rentepapirer og eiendom.

– Det er ingen tvil om at den geopolitiske situasjonen har innflytelse på Oljefondet, sier Brandtzæg.

– Dette fører til usikkerhet i markedet og er en risiko for verdiene i Oljefondet.

I fjor høst ble Etikkrådet satt i fryseboksen, i påvente av at det etiske egelverket skal gjennomgås av et utvalg.

Bakgrunnen var at finansmininster Jens Stoltenberg fryktet utelukkelser av amerikanske tek-giganter etter at anleggsmaskinprodusenten Caterpillar ble utelukket i august.

«Trenger Grønland»

To uker ut i 2026 har Donald Trump flere ganger gjentatt at «USA trenger Grønland».

Lørdag kveld gikk den amerikanske presidenten ut på sin egen sosiale medieplattform og varslet straffetoll på ti prosent mot alle europeiske land som har sendt soldater til Grønland. Norge er et av landene.

Trump kobler også Nobels fredspris til situasjonen og skriver i en melding til statsmininster Jonas Gahr Støre at han ikke lenger føler «en forpliktelse til å tenke utelukkende på fred».

Det var nedgang i verdensmarkedene mandag etter de nye tolltruslene fra USAs president Donald Trump i helgen. I førhandelen faller amerikanske indekser markant tirsdag morgen, etter at børsene i USA holdt stengt mandag.

Allerede undervekt i USA

Oljefondet har vært skjevfordelt mellom USA og Europa i mange år, med såkalt «undervekt» i USA. Det betyr at fondet eier en større andel europeiske aksjer enn markedets størrelse skulle tilsi, og dermed mindre i USA.

Det er Finansdepartementet som står for mandatet til fondet, og som har bestemt at det skal ha en relativt større aksjeandel i Europa enn i USA.

Denne sterke overvekten i Europa har vært begrunnet med at Norge importerte mest fra Europa, og at en høyere europeisk eksponering ville beskytte fondets kjøpekraft mot valutasvingninger.

«Aggressiv utenrikspolitikk»

MDG-leder Arild Hermstad har likevel spurt finansminister Jens Stoltenberg om regjeringen vil vurdere en gradvis reduksjon av investeringer i USA for å redusere økonomisk og politisk risiko.

Bakgrunnen er Trump-administrasjonens «aggressive utenrikspolitikk og uforutsigbare næringspolitikk, som skaper stor usikkerhet og lite langsiktighet for den amerikanske økonomien og for selskaper og fond som investerer i landet».

Hermstad mener også at «tollmurer, økonomisk vanstyre og konflikt vil utgjøre en betydelig risiko for Oljefondets investeringer i USA».

Stoltenberg svarte at Finansdepartementet og Norges Bank «følger løpende med på risikoer som kan treffe fondet».