Et nederlag for Trump

7 hours ago 1


Trump fikk ikke med seg Putin på en full våpenhvile. Antagelig fordi den russiske diktatoren ikke vil ha fred.

 Roar Hagen / VG Foto: Roar Hagen / VG
Tirsdag 18. mars kl. 21:54

30 dagers stans i angrep på energiforsyningen må sies å være puslete våpenhvile. Og noe ganske annet enn det Trump trolig har sett for seg.

Litt våpenhvile er antagelig bedre en ingenting. I beste fall er det et lite steg i rett retning.

Russiske angrep på ukrainsk energiforsyning har vært en pine – også for sivilbefolkningen – i tre år. Ukraina har lyktes godt med å ramme nettopp russisk energi den siste tiden. Begge parter ser nok noen fordeler av den veldig begrensede våpenhvilen.

En positiv tolkning av at våpenhvilen ikke ble mer omfattende, er at Trump ikke gikk med på for mange av Putins krav.

 Kristina Kormilitsyna / AP / NTBPutin snakket på en industrikonferanse i Moskva, før praten med sin kollega i USA. Foto: Kristina Kormilitsyna / AP / NTB

Det har vært fryktet at Trump skulle love bort for mye på Ukrainas vegne før fredssamtalene engang har begynt.

En ting er klart etter den lange praten mellom de to tirsdag kveld: Det er langt frem til en fredsavtale.

Russland har presset hardt på i Kursk den siste tiden, og øyner håp om å ta tilbake hele området ukrainerne tok kontroll over i fjor.

Selv om det går sakte, har også russerne et visst overtak ved fronten i Ukraina.

Derfor ser Putin neppe ser noen fordel av en full våpenhvile akkurat nå.

Og kanskje gjør han det aldri.

Putin vil ikke gi Ukraina fred. Hans mål er å ta fra ukrainerne kontroll over eget land og utenrikspolitikk. I tillegg til å beholde landområdene Russland har okkupert siden 2014.

Derfor var det ingen grunn til å være særlig optimistisk i forkant av tirsdagens telefonsamtale.

Trump har dessuten en absurd respekt for Russlands diktator. Om det er en gjensidig respekt, eller om Putin ser på Trump mer som en nyttig idiot, er vanskelig å si. Han vet at et normalisert forhold til Russland er praktisk i maktkampen med Kina. At Trump er mest opptatt av business, og at krigen i Ukraina er brysom for en president som ønsker seg fredsprisen.

 AP / NTBPutin besøkte det militære hovedkvarteret i den russiske regionen Kursk forrige uke. Å drive ut ukrainerne derfra er viktig for å hindre at Ukraina kan bruke det til å bytte landområder i forhandlinger. Foto: AP / NTB

Putin vil forsøke å presse, eventuelt lure, Trump til å gå med på urimelige krav, med varige konsekvenser for det ukrainske folket. Han vil forsøke å hale ut en fredsprosess i det lengste.

Kanskje vil Trump tidsnok innse det alle Russlands naboer nå vet: Putin stanses bare med makt.

Et av forslagene som ifølge Reuters kom frem i samtalen tirsdag, var en hockeykamp mellom USA og Russland. Det høres ut som en sympatisk idé med en vennskapskamp.

Men det er ikke den slags som skaper fred med typer som Putin.

Hittil har USAs president først og fremst lagt press Ukraina. Det er enklere å presse et land knestående etter å ha forsvart seg mot Russland i tre år.

Men det er altså Russland som har invadert Ukraina. Det vet også amerikanere flest: Et klart flertall av amerikanerne misliker Trumps tilnærming til Russland.

Det spørs om den nye amerikanske administrasjonen lar seg påvirke av det. Amerikanerne er nær unisone i å synes det er en tullete idé at Canada skal bli den 51. staten i USA. Likevel slutter ikke Trump å snakke om det.

 Pablo Martinez Monsivais / AP / NTBTrump og Putin møttes blant annet i Helsinki, Finland, i 2018. Foto: Pablo Martinez Monsivais / AP / NTB

De to statslederne skal være enige om å begynne samtaler om Ukraina i Midtøsten umiddelbart, med mål om både full våpenhvile og til slutt varig fred.

Men det skjer ikke med mindre Putin også firer på sine mange krav, som er uakseptable for både Ukraina og Europa.

En del av en varig fredsavtale kan innebære at Ukraina må gi opp landområder. Den erkjennelsen har mange både i og utenfor Ukraina kommet til.

Men det kan ikke skje ved at Trump og Putin deler landet mellom seg. Og ikke uten at Ukraina får noe tilbake. Som frihet. Og mulighet til å knytte seg stadig tettere til EU.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article