Asylsøkere som våpen

4 hours ago 4


 Frode Forfang Av: Frode Forfang

Tidligere direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI) og forfatter av boka «Asylparadokset»

Fram til det stoppet opp i slutten av november 2015 hadde 5500 mennesker søkt asyl her.

Flere av dem kom fra Syria og andre deler av Midtøsten, men også mange andre nasjonaliteter var representert.

Før 2015 var det få som så for seg et slikt scenario.

Russland hadde jo kontroll på trafikken østfra.

Det begynte med noen få, men etter hvert som denne reiseruten fikk mer oppmerksomhet, økte antallet kraftig.

 Roar Hagen / VGFoto: Roar Hagen / VG

For asylsøkerne kunne dette være en fristende vei inn i Europa.

De vanlige illegale reiserutene fra sør over Middelhavet var både farlige og dyre.

Men da Russland begynte å gi visum og lot migrantene slippe helt fram til norskegrensen, kunne de reise med fly fra byer som Istanbul, Beirut og Damaskus direkte til Moskva, og så videre til Murmansk.

 Øyvind Nordahl Næss / VGHER ENDTE SYKLENE: Her destrueres syriasyklene. Bildet er tatt ved Tana Bru. Foto: Øyvind Nordahl Næss / VG

Deretter var det en busstur til Nikel.

Det var vesentlig billigere enn smuglerrutene. Og mye tryggere.

Høsten 2015 huskes for den europeiske asylkrisen, en krise som også traff Norge sørfra.

Det mest spesielle for Norges del var likevel hendelsene på Storskog.

Her er Norge det første Schengen-landet.

Alle asylsøkere som melder seg her, blir Norges ansvar.

Retten til å søke asyl betyr at ingen som har kommet helt til grensen, kan snus på direkten.

Norge må behandle saken deres.

Alternativene er å enten vurdere sakene opp mot situasjonen i hjemlandet til dem som søker, eller å vurdere om de kan sendes tilbake til Russland som et trygt tredjeland de har reist gjennom før de kom til Norge.

Men som vi erfarte i 2015, kan Russland nekte å ta dem tilbake når asylsøkerne først har satt foten på den norske grensen.

 Øyvind Nordahl Næss / VGDe syriske flytkningene kommer med sykkel over grensen til Norge. Her er Stein Hansen, avdelingsleder ved Storskog grense. Foto: Øyvind Nordahl Næss / VG

Da forblir asylsøkerne Norges ansvar.

Totalt kom det altså om lag 5500 asylsøkere denne veien.

Det hadde ikke behøvd å stanse med dette tallet.

Vi kunne like gjerne fått dobbelt så mange eller det tidobbelte, eller enda flere for den saks skyld.

 ADAM IHSE / TT / TT Nyhetsbyrån / NTBKirkenes havn. Foto: ADAM IHSE / TT / TT Nyhetsbyrån / NTB

Det hadde vært opp til Russland å bestemme.

Med mindre Norge hadde bestemt seg for at dette ikke går lenger og stengt grensen for asylsøkere.

Det ville i så fall ha vært et brudd med internasjonale forpliktelser, altså retten til å søke asyl, men hadde opplagt skjedd på et eller annet tidspunkt hvis ankomstene av asylsøkere hadde fortsatt i stort omfang.

Vi vet ikke sikkert hva som lå bak at Russland åpnet veien til Norge for asylsøkere.

Forholdet til Vesten, inkludert Norge, hadde blitt forverret etter at Russland annekterte Krimhalvøya året før, med påfølgende vestlige sanksjoner.

Var det en sammenheng? Eller ville Russland bare teste oss?

Vi har ikke noe godt svar.

Men hendelsen bidro likevel til en viktig erkjennelse.

Vårt naboland i øst var i stand til å styre en asylstrøm til våre grenser.

Det var opp til Russland å bestemme hvem og hvor mange som kunne søke asyl på Storskog.

Etter folkeretten er det ingen øvre grense på antallet som kunne blitt Norges ansvar.

Norges eneste mulighet ville vært å bryte folkeretten og stenge for retten til å søke asyl på denne grensen.

Finland valgte denne løsningen høsten 2023 etter at Russland åpnet en tilsvarende asylvei.

Grensen mellom Finland og Russland er fortsatt stengt for asylsøkere inntil videre.

Mens det er usikkert hva Russlands motiv var overfor Norge i 2015, er ikke Finland i tvil om at NATO-medlemskapet lå bak det som skjedde på deres grenser i 2023.

FNs Høykommissær for flyktninger og flere menneskerettsorganisasjoner har kritisert Finlands stengning av grensen for asylsøkere fordi det bryter med retten til å søke asyl.

Men stengningen fikk over fem sjettedels flertall i den finske riksdagen, og ble begrunnet med hensynet til nasjonal sikkerhet.

 Terje Pedersen / NTBVeiskilt i Kirkenes med veien til blant annet Murmansk. Foto: Terje Pedersen / NTB

Og man kan jo spørre seg hva som var Finlands alternativ i denne situasjonen.

Var det bare for Finland å fortsette å ta imot asylsøkere i det antallet Russland bestemte seg for?

Også Belarus har latt asylsøkere slippe fram til grensene mot EU-landene Litauen, Latvia og Polen.

Her er det enda mer åpenbart at Belarus har brukt migranter som hybridvåpen.

Landets myndigheter har hjulpet migrantene hele veien, inkludert aktiv hjelp til å komme seg gjennom grensegjerder.

Asyl og migrasjon er et polariserende tema i Europa, særlig etter krisen i 2015.

Flere asylsøkere og kaos på grensene skaper politiske problemer for EU og EU-landenes regjeringer.

Det bidrar til å undergrave den politiske stabiliteten og gir næring til ekstrem populisme.

Dette har autoritære land som Russland og Belarus forstått, og de har prøvd å utnytte det.

Asylsystemet kan karakteriseres på flere måter.

Det bidrar til menneskesmugling og farlige migrasjonsreiser, uten at det hjelper det store flertallet av verdens flyktninger.

Det begrenser mottakerlandenes mulighet til å regulere innvandringen.

Det mest absurde er likevel åpningen det gir for at enkelte ikke vennligsinnede land kan bruke migranter som hybridvåpen.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.
Read Entire Article