4 weeks ago
8
– I så fall vil det ikke være av militære årsaker, men av politiske, sier han.
Israel angrep Iran i tre omganger i natt. Dette var et svar på Irans missilangrep 1. oktober, da 200 missiler ble skutt mot Israel som hevn for drapene på flere Hizbollah-topper i Libanon og Iran.
– Dette angrepet var alvorlig og vil få konsekvenser, sa en talsperson for Den israelske hæren (IDF) da.
Etterpå har verden holdt pusten.
– Det var et veldig målrettet, spisset og begrenset angrep i tid og rom, sier Per Erik Solli, som jobber som forsvarsanalytiker i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar på NUPI.
Per Erik SolliForsvarsanalytiker hos Norsk Utenrikspolitisk Institutt.
Det ble meldt om kraftige eksplosjoner i og rundt Teheran. Fortsatt er det ikke meldt om skadde eller drepte. Solli påpeker at verken kjernekraftanlegg eller petroleumsanlegg ble angrepet.
– Det var et angrep mot militære mål. Men angrepet var også begrenset i forhold til hvilke militære mål de gikk etter, nemlig de ballistiske missilene og militærsystemene de selv ble angrepet med 1. oktober, sier han.
– Det varte i noen få timer, og Israel sier at de er ferdig nå. Dette er altså ikke innledningen på en krig, men en symmetrisk gjengjeldelse.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu under et møte i forsvarsdepartementet i Tel Aviv, 26. den oktober. Foto: – / AFP / NTBHan tror årsaken til at Israel ikke eskalerte konflikten skyldes blant annet samtaler med USA.
– Det er mye Israel kunne gjort som de ikke har gjort. De har tydeligvis forkastet mange andre strategier, sier Solli.
Dette minsker sjansen for at Iran vil gjengjelde angrepet, mener han.
– Det er en stor mulighet for at Iran velger samme tilnærming som i våres: Å ikke gjengjelde.
Les også: Irans angrep på Israel: Dette må du vite
– Kunne vært verre
Utenriksminister Espen Barth Eide sier det lå i kortene at Israel ville svare på angrepet fra Iran.
– Nattens angrep mot Iran er det vi må kunne kalle et relativt avgrenser angrep. Det vi har sett nå er rettet mot militære mål og ikke det mange fryktet, nemlig angrep mot atom- og oljeinstallasjoner.
Espen Barth Eide (Ap)Utenriksminister
Han sier det har vært et betydelig press på Israel for å sørge for at svaret skulle bli en begrenset respons.
– Da skal jeg si noe jeg sjeldent sier om krigene i Midtøsten: Det kunne vært verre, sa Barth Eide i en sending på NRK.
Barth Eide sier at Norge nå sender en klar og tydelig oppfordring til Iran om at de må «besinne seg og avstå fra ytterligere eskalering».
– Det er et håp om at gjengjeldelsesspiralen nå vil slutte.
Han mener dette er en god anledning til å trekke seg ut av gjengjeldelses-spiralen, og samtidig stoppe angrepene på Libanon og Gaza.
– Ansvaret for at dette tar slutt og for å unngå ytterligere eskalering påhviler alle partene i konflikten.
Utenriksministeren minner om at den største dramatikken er knyttet til det som foregår i Nord-Gaza og kampene i Libanon.
– Særlig i det nordlige Gaza er situasjonen verre enn noen gang siden krigen der startet. Det er viktig at vi husker at det er dette som er kjernen i den dramatiske situasjonen vi nå ser i hele Midtøsten.
– På sett og vis uavgjort
Historiker og førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen i Trondheim, Ole Jørgen Maaø, deler oppfatningen om nattens angrep var begrenset.
– Min første reaksjon er at dette virker som et relativt sett begrenset angrep, men det er mye vi fortsatt ikke vet: Lyktes Israel med å nå målene sine? Hvordan har Iran forsvart seg?
Ole Jørgen MaaøHistoriker og førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen
Det har vært spekulert i at Israel ville angripe atomprogrammet til Iran.
– Det ville vært det mest dramatiske, med et angrep på oljeinstallasjoner som det nest mest dramatiske. Sånn sett kan vi håpe at Iran nå lar være å slå tilbake, sier Maaø.
– Det er er på sett og vis uavgjort mellom dem nå. Da går det an å håpe på at dette ikke får fortsettelse.
English (US)