Et radmagert flertall i Moldova har stemt for å sementere det liberale demokratiet i landet og knytte enda tettere bånd til Europa. Det er godt nytt.
tirsdag 22. oktober kl. 19:49Alle nordmenn i godt voksen alder kjenner til den berømte «pilen» som enten bikker mot et ja eller et nei. To ganger – i 1972 og 1994 – har Norge stemt for eller mot EU-medlemskap, og begge gangene vant neisiden med svært knapp margin.
Dog ikke like med en like knapp margin som i Moldova, som søndag stemte over et forslag om å grunnlovsfeste landets ambisjon om et EU-medlemskap.
Når opptellingen nå er (nesten) helt over, har ja til EU-siden vunnet, helt på det berømte håret.
På forhånd ledet ja-siden klart på målingene, men valget ble uhyre jevnt. 50,3 mot 49,7. Kun snaue 13.000 stemmer avgjorde.
Og presidenten – den liberale og EU-vennlige Maia Sandu – fikk flest stemmer i presidentvalget, som ble avholdt samtidig.
Hun skal 3. november ut i en andre valgomgang mot den mer Russlands-vennlige motkandidaten Alexandr Stoianoglo, som lover en såkalt «balansert» utenrikspolitikk, og som boikottet EU-avstemningen.
Hvorfor er dette viktig?
Moldova er et av Europas fattigste og mest korrupte land. Russland kontrollerer i praksis utbryterregionen Transnistria, og ønsker tung innflytelse over resten av landet. Moldova var en av republikkene i Sovjetunionen, og ble selvstendig da Sovjet raknet i 1990/91.
Putin og russerne ønsker å gjenopprette innflytelsessfæren fra den gang, og vil forhindre at Moldova orienterer seg mot Europa. Ifølge både Sandu og OSSEs observatører var det tydelige forsøk «utenfra» på å påvirke resultatet.
Talspersonen Peter Stano i EU-kommisjonen mener EU-avstemningen var preget av «innblanding uten sidestykke» – og peker direkte på Russland. Selv avviser russerne beskyldningene, og krever håndfaste bevis.
EU-sjef Ursula von der Leyen skriver på det sosiale mediet X at «i møte med Russlands hybridtaktikk viser Moldova at landet er uavhengig, sterkt og ønsker en europeisk fremtid!»
President Sandu anklager «kriminelle» for å ha forsøkt å kjøpe flere hundre tusen stemmer i det rumensktalende landet, rett sør for den vestlige delen av Ukraina. TV-bilder avslører at flere velgere ble forsøkt bestukket.
Det lille ja-flertallet er uansett en seier for de liberale kreftene, som ønsker å unnslippe det russiske åk og utvikle Moldova som et moderne, europeisk land, som det store nabolandet i vest, Romania.
Ja-seieren er, selv om den ikke ble så tydelig som Sandu og andre håpet på, et betydelig nederlag for Putins ny-imperiale prosjekt øst i Europa, og for alle som ønsker å gi Russland økt innflytelse.
Ikke bare i Moldova, men også i andre tidligere Sovjet-republikker som Georgia.
Under en uke før parlamentsvalget i Georgia, strømmet titusener i helgen ut i gatene i hovedstaden Tbilisi for å vise sin støtte til et fremtidig EU-medlemskap – med klar brodd mot den russiskvennlige regjeringen.
Valget førstkommende lørdag blir et skjebnevalg for det lille landet i Kaukasus. Vinner den provestlige alliansen over regjeringspartiet Georgisk Drøm, kan Georgia følge Moldova inn på en liberaldemokratisk og europeisk vei igjen.
Det vil i så fall være godt nytt for et Europa, som opplever stadige utfordringer fra Russland-vennlige krefter i medlemslandene som ønsker å stanse EUs avgjørende støtte til Ukraina.
Europa og EU er garantisten for demokrati og rettsstat for landene i øst – og derfor vaier EU-flaggene i gatene i Tbilisi.
Og derfor vant så vidt ja-siden i Moldova, til tross for alle forsøk på å forhindre at nok en tidligere Sovjet-republikk velger frihet og demokrati fremfor russisk innflytelse.
Derfor bør vi rope et lite hurra for Moldova i dag – og følge svært nøye med på det kommende valget i Georgia.
For ikke å glemme fortsatt full støtte til Ukraina, som nå betaler en svært høy pris for å kunne bestå som et fritt og demokratisk land, mot et autokratisk og krigersk Russland som vil tvinge nabolandene til underkastelse.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.