— Et knippe postkort fra mitt sexliv

3 days ago 13

Siden 1990-tallet har Robyn (46) vært en av Sveriges største internasjonale stjerner og en trendsetter i popmusikk.

«Dancing on my own» ble kåret til 2010-tallets låt av flere musikkmagasiner, samt tidenes låt av svenske P3. Nå har hun laget sin mest utleverende plate noensinne.

– Jeg var lei av å skrive sånne abstrakte, triste kjærlighetslåter, sier hun

Det var bare ett problem: låtskriveren selv hadde det ikke noe bra.

– Postkort fra mitt sexliv

Selv en spydspiss innen elektropop kan slite i møte med videosamtaler («boomer» kaller Robyn seg selv etter å ha fått assistenten Rocco til å skru på kameraet).

Men der er hun! Nedpå, usminket og i godt humør, i runde briller og en hvit genser med rosa Konichiwa records-logo. (Robyns eget plateselskap, startet i 2005).

Følelsen i magen er «pirrig». Plata hun har hatt i systemet i mange år skal endelig møte verden 27. mars. Den har fått navnet «Sexistential».

Da arbeidet startet, en stund etter forrige utgivelse «Honey» (2018), var det indre landskapet et helt annet. Det langvarige forholdet til filmskaper Max Vitali var over for godt. Førtiårene i gang. Robyn ville ha barn.

– Jeg var veldig lei meg over at forholdet ikke hadde funket, jeg var også lei meg over å måtte skaffe barn på en måte som jeg ikke hadde tenkt, sier Robyn.

Livets bølgedaler ble med inn i studio. Albumet er laget sammen med makker, bestevenn og produsent Klas Åhlund.

Men asså, «Sexistential»? Det høres ut som noen har vært på tantrisk midsommer-festival i skogen og blitt frelst?

Hun ler godt av denne teorien («det er inte en tantrisk skiva»). Men hun sier også:

– Plata er et knippe postkort fra mitt sexliv.

«Right there when you call my name
I want to swallow, but it ain’t the same»

Casper Sejersen / Playground Norge (PGM)

Ordspillet «Sexistential» startet på spøk i en meldingsutveksling med søsteren, men tittelen oppsummerte prosjektet så bra at den ble værende. Den mikser det opphøyde og det pinlige ved tilværelsen, mener Robyn.

– Det er pinlig å være menneske, sier hun.

Når kvinne 46 gir ut en plate med denne tittelen, er det ikke til å unngå at ord som «midtlivskrise» kan dukke opp.

Hun trekker litt på skuldrene, smiler skrått.

– Det der er ingenting jeg kan kontrollere. Men jeg synes det er uintelligent å ikke prøve forstå humoren.

Prøverørs-pop

Hva gjør du når livet ikke ble som du hadde sett for deg?

I Robyns tilfelle ble valget til slutt å prøve å bli mor alene. Det betød å begynne på intensiv hormonbehandling for å ta ut egg og lage barn med prøverørsmetoden (IVF).

– Da jeg begynte IVF-prosessen, ble det åpenbart for meg at dette her skulle jeg skrive om, sier hun.

Lysten til å skildre sitt intime liv kom overraskende på henne. Som så mye annet på veien. Hun nevner både det traumatiske og kåtheten som meldte seg.

– Det var så mange ekstreme perspektiv på samme tid.

På sangen «Sexistential» gjengir hun en klønete samtale med legen som skal velge ut donor til henne. Robyn nevner skuespiller Adam Driver, legen tror det er snakk om Adam Sandler.

– Det er en helt sann historie! sier hun og ler.

– Jeg tenkte: Her er det bare å gi opp enhver illusjon om kontroll.

Chris Pizzello / Richard Shotwell / AP Photo

Tapet av kontroll var skummelt og befriende på samme tid. Redefineringen av hva som skulle bli kjernefamilie à la Robyn var i full gang.

Hennes egen største hit skulle få en ny betydning i prosessen.

Veien til tidenes «sad banger»

Robin Miriam Carlsson ble oppdaget som 13-åring med en sang hun skrev om foreldrenes skilsmisse. Før tenårene var omme hadde hun artistnavnet Robyn og et samarbeid med superprodusenten Max Martin.

Debutplata «Robyn is here» (1995) ble en internasjonal suksess, hun fikk tilbud om gigakontrakt i USA. Robyn sa nei. Kreativ kontroll var viktigst allerede den gangen.

I neste tiår gjenoppsto Robyn med eget plateselskap og nyskapende elektronisk sound. Plata «Robyn» (2005) etablerte henne som en selvstendig popartist med kontroll over egen karriere.

I 2010 kom plata «Body Talk» og låta som virkelig gjorde henne ikonisk: «Dancing on my own».

Sangen redefinerte popmusikk ved å kombinere emosjonell smerte med euforisk, elektronisk dansemusikk. Den ble kalt en «sad banger» for en ny generasjon.

Det skal noe til å gå i sine egne sko rent hit-messig etter noe slikt. Hun kunne sannsynligvis levd greit på royalties livet ut. Kan en slik suksess også føles som et slags spøkelse?

– Jeg har aldri kjent på det. Jeg er fortsatt veldig glad i den, sier Robyn.

Sangen fikk endret betydning i den tidvis krevende IVF-tiden.

– Når jeg skulle begynne prosessen med å bli mamma, var det som at jeg var nødt til å se heltinnen i «Dancing on my own» på en ny måte.

«I'm giving it my all
But I'm not the girl you're takin' home, ooh
I keep dancing on my own»

– Å akseptere sin smerte og dermed klare å komme seg ut av den, det er en bra egenskap. Jeg tror det er det folk kobler seg på i låta.

Foreldresamtaler vs festing

Det gikk til slutt. IVF ble til graviditet (en «skithärlig» tid) som ble til baby. Den største omveltningen som har skjedd i Robyns liv er sønnen Tyko (4 i år).

– Det er de som sier «du kan gjøre alt mulig med barn» men det kan du ikke. Og det er jeg helt okej med. Det er ikke et offer, det er spennende og gøy, sier Robyn.

Det nye livet består av foreldresamtaler og hente på förskolan (barnehage) - og en og annen popstjerneutskeielse.

Som da hennes nære venn brat summer-Charli XCX feiret bryllup på Sicilia. Da pakket Robyn med dansesko og barnevakt og dro. (Hun har ikke avslørt detaljer om kjendisfestingen, annet enn at det naturligvis ble nattbading uten klær.)

Da Robyn tok opp igjen arbeidet med låtene på «Sexistential» etter mammapermisjon, var det med en ny selvtillit. Hun var på «en punkig og uredd plass», klar for å gå i detalj.

– Det var en følelse av å være virtuos, av å ville kjøre på med alt jeg kan. For første gang visste jeg nøyaktig hva jeg ville.

– Hvor kom det fra, dette uredde?

Hun tenker.

– Når man må møte sine redsler, så blir man også modigere. Jeg tror at jeg kjente at jeg ikke hadde noe å tape.

Da Robyn nylig annonserte turné gikk en rystelse gjennom ferieplanleggingen til en drøss andre mødre, nemlig hennes publikum.

11. juli spiller hun i Unity Arena, Fornebu (i skrivende stund ikke utsolgt.). Turnéen som starter i juni strekker seg over nesten et halvt år og er hennes største til nå.

Titusener av fans skal strekke hendene i været og synge hits tilbake til henne.

Etter folkehavet, er sønnen der.

– Det er sånn det må være, sier hun.

Kontraster og dualisme har alltid vært Robyns melodi.