Et godt utgangspunkt i en mer urolig verden

6 hours ago 1

Meninger
Debattinnlegg

I dag samlet regjeringen seg for å begynne arbeidet med budsjettet for 2027. Vi starter med et godt utgangspunkt for norsk økonomi.

Tirsdag 10. mars kl. 21:47

Og det trengs i en verden med usikkerhet og uro.

Statsbudsjettet må både bidra til å trygge norsk økonomi på kort sikt og til å møte de langsiktige utfordringene landet står overfor

Da regjeringen var samlet i fjor, visste vi ikke at verden tre uker senere skulle kastes ut i den største handelspolitiske uroen siden 1930-tallet.

Denne uroen er ikke over. Nå forsterker også storkrigen i Midtøsten usikkerheten i internasjonal økonomi.

Betydningen av krigen for norsk økonomi vil avhenge av hvor langvarig og omfattende den blir.

Høyere priser på olje og gass vil gi økte inntekter til Norge på kort sikt, men det er risiko for at veksten hos våre handelspartnere svekkes og at inflasjonen der øker.

Det vil i så fall ramme norsk eksport. En nedgang i de internasjonale finansmarkedene vil kunne redusere verdien av Pensjonsfondet langt mer enn inntekter fra olje og gass kan øke den.

Den beste forsikringen mot økt økonomisk usikkerhet ute er ansvarlig økonomisk politikk hjemme.

Norsk økonomi har et godt utgangspunkt. Veksten tok seg opp i fjor, og Finansdepartementets nye anslag viser at den vil holde seg oppe både i år og neste år. Arbeidsledigheten ventes å holde seg lav.

Dette bekrefter bildet vi tegnet i høst, med god vekst og lav ledighet.

Regjeringens politikk skal legge til rette for fortsatt god økonomisk utvikling for husholdningene, slik at folk fortsetter å få bedre råd.

For at den gode utviklingen også på lengre sikt skal fortsette, må vi få flere i arbeid, vi må utnytte arbeidskraften bedre, og vi må bruke pengene smartere.

Antallet personer i yrkesaktiv alder stagnerer fremover, samtidig som det blir flere eldre som trenger helse- og omsorgstjenester. I regjeringens plan for Norge lover vi å satse på disse områdene.

Synes du Norge har god økonomisk utvikling?

aJabNeicIngen anelse

Det løftet skal vi holde, fordi lokalsamfunnene over hele landet er viktige for de tjenestene folk møter hver eneste dag. Regjeringen har allerede satt i gang flere tiltak for å få flere i jobb.

Blant annet har vi satt i gang et forsøk med arbeidsfradrag for unge. I statsbudsjettet for i år har vi faset ut overgangsstønaden, fordi den kan heve terskelen for at enslige forsørgere deltar i arbeidslivet.

For å få flere flyktninger i jobb, har regjeringen foreslått å innføre en ny integreringsstønad som skal erstatte dagens introduksjonsstønad, sosialhjelp og bostøtte.

Fordi arbeidskraft blir en så knapp ressurs, blir det også stadig viktigere at den brukes mest mulig fornuftig.

I regjeringens plan for Norge har vi sagt at vi vil sikre «mindre statlig detaljstyring og økt lokalt handlingsrom, både for kommuner og ansatte».

Dette følger vi opp. Blant annet har vi allerede flyttet 1,6 milliarder kroner fra øremerkede midler til frie inntekter for kommunene, og vi har redusert rapporteringsbyrden til staten.

På samferdselsområdet har vi allerede varslet at vi vil bruke mindre penger på store ulønnsomme prosjekter og heller bruke mer penger på å ta vare på det vi allerede har bygd.

Norge trenger ikke bare langsiktig økonomisk trygghet. Vi trenger også trygghet for landet. Derfor vil forsvar bli et av områdene som prioriteres i statsbudsjettet.

Når vi nå tar fatt på arbeidet med neste års budsjett, gjør vi det for å bidra til trygghet både på kort og lang sikt.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article