Ernas skattebegrep: – Har ingen fornuftig økonomisk betydning

Å fjerne formuesskatt på «arbeidende kapital» vil spare bedrifter og eiere for 21 milliarder, mener Erna Solberg. – Håpløst begrep, kontrer professor.

ROOFTOP: På en rooftop-bar i Oslo sentrum avslører Erna Solberg (H) at hun går til valg på at folk skal betale mindre skatt. Foto: Karl Biehl

Høyre vil fjerne formuesskatten på såkalt «arbeidende kapital» så raskt som mulig, kunne Erna Solberg fortelle onsdag.

Grepet vil spare bedrifter og eiere for 21 milliarder, ifølge partiet.

Men hva er egentlig «arbeidende kapital»?

– Det er alltid noen som er uenige om definisjonen er riktig. Putter man pengene sine i banken som de igjen låner ut, har man en sikkerhet. Det er ikke risikopenger. I aksjer eller i en bedrift er det risikopenger. Det er forskjellen, sier Erna Solberg til E24.

– Ingen fornuftig økonomisk betydning

Ifølge Høyre er det en klar og tydelig tverrpolitisk forankret definisjon av hva «arbeidende kapital» er: Aksjer og driftsmidler.

– Det ble definert i 2016, noe også Ap var med på. Alle som betaler denne skatten i dag, vet hva dette er. Dagens rabatt på 20 prosent, står i skattelovgivningenmeldingen. Eier man aksjer i dag, er dette rabattert 20 prosent. Vi ønsker å øke denne til 100 prosent, sier Nikolai Astrup til E24.

– Hvordan skal man innrette denne definisjonen, slik at man ikke bare kan putte pengene sine i et annet holdingselskap, slik at det blir ansett som driftsmidler?

– Aksjer vil uansett være arbeidende kapital. Putter man boligen sin inn i den kategorien, vil det være gjennomskjæringsreglergjennomskjæringsreglerJuridiske regler som hindrer at man omgår skatteregler ved å bruke kunstige eller unaturlige transaksjoner. i Norge som hindrer dette, svarer Erna Solberg.

Professor Ragnar Torvik mens han overleverer en rapport fra Finanspolitikkutvalget til finansministeren tidligere i år. Foto: Lise Åserud / NTB

Andre er mer skeptiske til begrepet.

– Arbeidende kapital er et juridisk begrep, men det har ingen fornuftig økonomisk betydning, svarer Ragnar Torvik, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, til E24.

– Hvis du bruker formuen din på å kjøpe aksjer hos et amerikansk selskap, for eksempel Coca-Cola, så er aksjene dine arbeidende kapital. Men hvis du dropper Coca-Cola og setter pengene dine inn i den lokale banken, som videre låner pengene ut til det lokale næringslivet, da er det ikke arbeidende kapital. Dette viser hvorfor begrepet er så håpløst, sier han.

E24 har stilt AI-roboten til Høyre spørsmål om formuesskatt. Den «gir svar på det du lurer på om Høyres politikk». Foto: Skjermdump fra Høyres hjemmeside

Ei heller Høyres AI-chatbot er helt tydelig på hva arbeidende kapital er:

«Den nøyaktige definisjonen vil vi komme tilbake til om vi får regjeringsmakt til høsten og mulighet til å redusere skatten på arbeidende kapital», svarer den.

– Det vi ikke gjør, er å fjerne hele formuesskatten

Høyre vil totalt kutte skattene med 58,7 milliarder kroner. Nyheten om at partiet går inn for et skattelette på 12.000 kroner i året, kommer drøye to og en halv måned før valget.

– Hva skal prioriteres ned?

– Vi må kutte i subsidier og tilskuddsordninger. Det må prioriteres hardere enn før. Det har vært for lite disiplin i norsk finanspolitikk, svarer Astrup.

Nicolai Astrup under onsdagens pressekonferanse. – Vi mener at det skal lønne seg å jobbe. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Kuttet i inntektsskatt på 12.000 kroner gjelder for alle som er i jobb.

– Hvis man skal prioritere hardere enn før, hvorfor skal man prioritere skattekutt til dem som ikke trenger det?

– Fordi vi mener at det skal lønne seg å jobbe. Det bidrar til å øke arbeidstilbudet og baker kaken større. Det trenger vi, svarer han.

Erna Solberg tviler på premisset når E24 spør henne om hvorfor de vil gi 12.000 kroner i skattelette til dem som ikke trenger 12.000 kroner i skattelette.

– Jeg tror at alle som ikke er i en høy privat formuessituasjon, opplever at det er krevende å ha mindre penger å rutte med, sier hun.

– Det er flere med over én million i inntekt som sitter med store lån, om de for eksempel er nyutdannet. Hvem trenger og hvem trenger ikke?

– Det er det vel politikerne som bestemmer?

– Alle opplever at prisene og rentene går opp. Det vi ikke gjør, er å fjerne hele formuesskatten. Det er blant annet fordi de som over tid har betalt ned og ikke merker renten, de har ikke det samme behovet for å få denne type lette som man får om man er i jobb, sier Solberg.

Høyre-lederen under onsdagens pressekonferanse. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Håper på mer tydelighet

Men ikke alle er enige i Høyres skattekutt-forslag. Frp sier i en uttalelse at de har større ambisjoner i skatte- og avgiftspolitikken enn Høyres forslag. Samtidig anerkjenner de noe av det Høyre legger frem.

– Det er bra at Høyre nå ønsker å kutte mer i skattene enn de har foreslått de fire siste årene, sier Listhaug.

– Heller ikke Erna Solberg kan bruke en krone to ganger og skattekutt må møtes med utgiftskutt. Det er dessverre fortsatt liten vilje å spore hos Høyre når det kommer til å stanse sløsingen med skattepenger på grønne industriprosjekter, symbolske klimatiltak og overambisiøse klimamål, lite treffsikker bistandspolitikk og innvandring, sier Listhaug.

KrF melder seg også på.

– Arbeidslinjen er viktig, men familielinjen er viktigere. Skal flere kunne få så mange barn de vil, må det legges til rette for det. I stedet for å gi 12.000 kroner i generelt skattekutt, burde vi ha 50.000 kroner for barn nummer én og to, og 100.000 kroner fra det tredje barnet, sier KrFs 1. nestleder, Ida Lindtveit Røse.

Røse mener at Høyre burde se lengre enn skattekutt.

– Vi må øke barnetrygden til 2.500 kroner i måneden, innføre rett til foreldrepenger til alle og tenke nytt, som å la småbarnsforeldre ha rett til å jobbe i 80 prosent stilling med full lønnskompensasjon.