Erna Solberg hevdet formues­skatten ville øke: – Ikke riktig

Høyre-lederen påsto at formuesskatten til selskap som kjøper inn driftsmidler ville øke. Det vil den ikke, ifølge Skatteetaten og Revisorforeningen.

Høyre-leder Erna Solberg vil fjerne formuesskatt på aksjer og driftsmidler. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

I en Dagsnytt 18-debatt med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) forrige uke ville Høyre-leder Erna Solberg illustrere at formuesskatten ikke bare rammer «de rike i Oslo og andre steder».

Gjennom ulike eksempler sa hun at dersom et selskap kjøper inn driftsmidler, så vil formuesverdien til selskapet øke – noe som igjen vil føre til økt formuesskatt.

I NRK-debatten fortalte Solberg blant annet at hun nylig hadde snakket med en eier av et hotell, som hadde investert i et reserveaggregat for å være beredskapshotell:

• «Når de investerer i det reserveaggregatet går formuesverdien deres opp også må de betale mer skatt av at de tar på seg å være en del av beredskapen i vårt land», sa Solberg.

Men så enkelt er det ikke. Formuesverdien til et selskap vil ikke øke dersom selskapet investerer i driftsmidler – slik et reserveaggregat er. Det forklarer Skatteetaten og Revisorforeningen til E24.

– Midlene vil være omdisponert fra et finansaktiva til en maskin. Så det blir jo ikke riktig, sier Børge Busvold, rådgiver på skatt i Revisorforeningen til E24.

Ingen endring i formuesverdi

Busvold forklarer at kjøp av driftsmidler vil øke formuen, men fordi skatteyteren har anvendt annen formue eller tatt opp gjeld for å anskaffe driftsmiddelet, blir det ingen endring i formuesverdi.

– Og i og med at det gis verdsettelsesrabatt ved kjøp av driftsmidler eller aksjer, vil den skattemessige formuen bli redusert ved kjøp av driftsmidler, sier han.

I tillegg vil fysiske driftsmidler verdsettes til nedskrevet verdi.

– Det betyr at det gjøres fradrag for årets og tidligere års avskrivninger når en skal fastsette formuesverdien, sier Busvold.

Et reserveaggregat, som er en maskin, avskrives med 20 prosent i anskaffelsesåret.

– Det ville nok vært mer presist å si at reserveaggregatet inngår i formuesverdien som bedriften må betale skatt av, uten at det er en investering de tjener penger på, skriver Erna Solberg i en e-post til E24 via sin kommunikasjonssjef.

– Poenget er at små og mellomstore bedrifter, enten de investerer i helt nødvendig produksjonsutstyr, eller for å kunne stille opp i samfunnets totalberedskap, får en drastisk høyere skatteregning etter Støre-regjeringens mange økninger de siste årene, skriver hun videre.

Ulike regler for enkeltpersonforetak og aksjeselskap

Busvold i Revisorforeningen forklarer at regnestykket blir ulikt avhengig av om det er et enkeltpersonforetak eller aksjeselskap som investerer i driftsmiddelet.

I følgende eksempel har E24 lagt til grunn at selskapet kjøper et reserveaggregat til 1 million kroner. Revisorforeningen forklarer følgende:

• Hotellet er et enkeltpersonforetak: Reserveaggregatet til 1 million kroner avskrives med 20 prosent (maskin) i anskaffelsesåret. Saldoverdi etter avskrivninger er 800.000 kroner, som deretter gis en verdsettelsesrabatt på 30 prosent. I anskaffelsesåret verdsettes reserveaggregatet til 560.000 kroner.
• Hotellet eies gjennom et aksjeselskap: Maskinen avskrives fortsatt med 20 prosent. Formuesverdien blir dermed 800.000 kroner. Når aksjonæren skal verdsette aksjene sine, verdsettes de med 20 prosent rabatt, altså til 640.000 kroner.

– Av pedagogiske hensyn har jeg sett bort fra at aksjonæren i de fleste tilfeller skal verdsette aksjen til verdien 1. januar i selskapets inntektsår. Det er mulig å flytte verdsettelsestidspunktet til 31. desember hvis det er ønsket, understreker Busvold.

Skattesatsen for formuesskatt er 1 prosent for formue over 1,7 millioner kroner (1,76 i 2025) og 1,1 for formue over 20 millioner kroner (20,7 millioner kroner i 2025).

Forvirring rundt formueskatt

Formuesskattdebatten har rast i Norge etter at Støre-regjeringen økte formuesskatten i 2022.

Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å kutte formuesskatten, enten fullstendig (Frp) eller ved å kutte skatten på aksjer og driftsmidler (H). Arbeiderpartiet mener derimot formuesskatten er treffsikker.

Sveits-utflyttere, gründere og interesseorganisasjoner har kastet seg inn i debatten. Det har ført til flere eksempler på formuesskatt som ikke er presise.

I en kronikk publisert på VG hevdet en gründer en skatteregning på 500.000 kroner i et hypotetisk eksempel der selskapet skulle hente penger. Det riktige tallet, ifølge Skatteetaten, ville være rundt 40.000 kroner.

Tidligere denne måneden innrømmet Menon Economics feil i utregning av formuesskatt i en skatterapport bestilt av NHO. Blant annet sto det at eierskatten for teknologigründere er «opp mot 70 prosent av eierinntektene». I den nye rapporten er dette fjernet.