Er vi klare?

Foto: LIONEL BONAVENTURE / AFP / NTB

2025: Året da kunstig intelligens ble smartere enn oss.

Dette er en kronikk

En desemberkveld i 2024 skjedde noe historisk, uten fanfarer eller store overskrifter: OpenAIs nyeste modell, O3, oppnådde 87,5 % på den anerkjente ARC-AGI-testen, – en test designet for å måle generell intelligens. Til sammenligning scorer mennesker i snitt 85 %. Dette markerer ikke bare en teknologisk milepæl, men et historisk vendepunkt: For første gang er vi ikke alene på toppen av intelligenshierarkiet.

Mens mediene har i stor grad fokusert på ChatGPT og KI-genererte bilder, har en stille revolusjon funnet sted i kulissene. OpenAI forbereder nå lanseringen av autonome KI-agenter som i 2025 kan gjøre sitt inntog i arbeidsmarkedet. Disse agentene kan resonnere, planlegge og ta selvstendige beslutninger – en utvikling som utfordrer både arbeidslivet og vår forståelse av hva det vil si å være menneske i en teknologidominert fremtid.

Utviklingen innen kunstig intelligens følger en eksponentiell vekstkurve. Der det tok fire år for AI å nå 5 % på AGI-tester, tok det bare måneder å klatre til 87,5 %. Dette tempoet gjør det nesten umulig å forutsi hva som venter oss neste år.

Økonomisk sett peker Goldman Sachs på at AI kan bidra til en global BNP-vekst på 7 % over det neste tiåret. Samtidig estimerer IMF at 60 % av jobbene i utviklede økonomier vil bli påvirket av AI innen 2025. Dette er ikke bare en økonomisk transformasjon – det er en omveltning av hvordan vi forstår arbeid og verdiskaping. AI utfordrer nå ikke bare rutinearbeid – men også kreative og analytiske roller som jurister, journalister og konsulenter.

Spørsmålet er ikke om arbeidsmarkedet vil endres – men hvordan vi forbereder oss på endringen.

Samtidig kom det en utvikling tidligere denne uken som rystet teknologiverdenen: Det kinesiske selskapet DeepSeek lanserte en åpen kildekode-modell, DeepSeek-R1, som matcher – og i flere tilfeller overgår – vestlige teknologigiganter. Med en investering på bare 6 millioner dollar og 2000 Nvidia-brikker har DeepSeek utviklet en modell som tilbyr tilsvarende ytelse til 95 % lavere kostnad.

Resultatet var dramatisk: Nvidias markedsverdi falt med 600 milliarder dollar på én dag – det største enkeltdagsfallet i Wall Streets historie. Samtidig ble DeepSeek-R1 den mest nedlastede appen globalt.

Men DeepSeeks gjennombrudd handler ikke bare om økonomisk effektivitet – det representerer også en geopolitisk realitet. Autoritære regimer som Kina har strukturelle fordeler i å bruke teknologi som et strategisk verktøy. Kinas ambisjon om å bli verdensledende innen kunstig intelligens innen 2030 er velkjent, og teknologier som DeepSeek gir landet en betydelig fordel i det globale teknologikappløpet.

Så hva betyr dette for Norge? Vi har sterke demokratiske institusjoner og en avansert teknologisk infrastruktur, men uten en tydelig og handlekraftig strategi risikerer vi å bli tilskuere til en utvikling vi ikke lenger kontrollerer. Norge trenger handling på fire kritiske områder:

1. En oppdatert nasjonal KI-strategi:
   Den eksisterende KI-strategien fremstår allerede som datert. Norge må oppdatere dagens strategi til å passe inn i en ny realitet, og som inkluderer AGI og superintelligent AI, med økt fokus på forskning, innovasjon og internasjonalt samarbeid.
2. Regulatoriske sandkasser:
   Vi må etablere kontrollerte testmiljøer der AI kan utvikles og prøves under strenge rammer. Dette vil fremme ansvarlig innovasjon og styrke Norges posisjon som en global teknologisk innovatør.
3. En utdanningsreform for fremtiden:
   Utdanningssystemet må tilpasses en verden der AI dominerer arbeidsmarkedet. Fokus bør være på livslang læring, digitale ferdigheter og menneskelige egenskaper som kreativitet, kritisk tenkning og empati – egenskaper som AI ikke kan erstatte.
4. En robust nasjonal sikkerhetsstrategi for AGI:
   Norge må utvikle mekanismer for å beskytte kritisk infrastruktur, regulere teknologisk eksport og fremme internasjonale avtaler som sikrer ansvarlig bruk av AI.

2025 markerer slutten på en epoke der mennesket var den mest intelligente skapningen på jorden. Valgene vi tar – eller unnlater å ta – vil forme samfunnet i generasjoner fremover. Kinas gjennombrudd med DeepSeek viser at teknologisk lederskap ikke lenger er forbeholdt Silicon Valley. Når et kinesisk selskap kan oppnå banebrytende resultater med minimale ressurser, må vi revurdere hvordan vi skal posisjonere oss i denne nye virkeligheten.

Skal vi være passive tilskuere til historiens største teknologiske revolusjon, eller skal vi ta aktiv del i å forme fremtiden?

Valget er vårt. Men vinduet for handling lukker seg raskt.