De uviktige detaljene er kanskje ikke så uviktige likevel.
En ny studie tyder på at det er sammenheng mellom en detaljorientert hukommelse og god fantasi. (Foto: Triff/Shutterstock/NTB)
Er du typen som husker all mulig rar fakta, som at Proxima Centauri er Jordens nærmeste stjernen utenom Solen?
Eller at eplejuice heter omenatäysmehu på finsk?
Eller at «Ringenes herre»-filmenes utvidede utgaver til sammen varer i 11 timer og 55 minutter, inkludert rulletekster?
Da kan du kanskje glede deg over denne studien i Science Advances.
Den tyder nemlig på at en detaljorientert hukommelse henger sammen med god fantasi.
– For det meste krever kreativitet at folk bryter med konvensjonene. Å huske flere detaljer kan hjelpe deg med ikke bare å fokusere på de store linjene slik at du låser deg mentalt, sier studiens medforfatter Xueyang Wang fra Psykologisk fakultet på Southwest University i Kina til Videnskab.dk.
– Vårt resultat oppfordrer selvfølgelig ikke til at du bare skal ignorere viktig informasjon og flytte all oppmerksomheten din over på små detaljer. Kreativitet oppstår sannsynligvis når man både kan holde fast ved forståelsen av det sentrale og samtidig huske detaljene, fortsetter han.
True crime og grøss i hjerneskanneren
Xueyang Wang og kollegene hans har fått folk til å lytte til fire forskjellige lydbøker mens de lå i en såkalt fMRI-hjerneskanner.
Det høres kanskje ikke så gøy ut å måtte ligge helt i ro i et bråkete rør. Men deltakerne ble underholdt ved å høre lydbøker med true crime, romantikk, fantasy eller skrekkhistorier.
Da historien var ferdig, ble de spurt om sentrale punkter i plottet og mer perifere detaljer. De ble også bedt om selv å finne på en alternativ slutt på historien de hadde hørt.
Fire uavhengige og trente personer vurderte hvor kreative de nye avslutningene var, ved å analysere hvor originale de mente de var.
Det viste seg at deltakerne som mest nøyaktig kunne gjengi de mindre viktige detaljene fra historiene, også fant på de mest kreative og originale nye avslutningene.
Et nytt blikk på kreativitet
Forskernes metode er ny og frisk, mener Dora Kampis. Hun forsker på hukommelse og har lest den nye studien for Videnskab.dk.
I denne typen studier pleier forskere å undersøke hvordan kreativitet henger sammen med vår semantiske hukommelse. Det vil si den hukommelsen vi bruker til å lagre begreper og huske allmenn kunnskap.
For eksempel at hval er et pattedyr og at Jorden roterer rundt Solen.
Men i den nye studien undersøker forskerne både hvordan den semantiske hukommelsen og den episodiske hukommelsen henger sammen med kreativitet.
– Den episodiske hukommelsen bruker vi særlig til å huske situasjoner som bare har skjedd én gang, sier Kampis, som jobber ved Institutt for Psykologi på Københavns Universitet.
Slik som små, uviktige detaljer fra en lydbok.
Stearinlys-problemet
I studier om kreativitet testes gjerne folk i hvor gode de er til å ta kunnskap de har fra sin semantiske hukommelse og bruke den på en ny måte til å løse små oppgaver som krever nytenkning og kreativitet.
Som i det klassiske stearinlys-eksperimentet.
Her får deltakeren tre gjenstander: et stearinlys, en eske fyrstikker og en liten pappeske med tegnestifter.
Oppgaven er å få stearinlyset til å sitte fast på en vegghengt korkplate slik at stearinet ikke drypper ned på bordet under platen.
Mange prøver å hamre tegnestifter gjennom stearinlyset for å sette det fast på korkplaten. Andre prøver å smelte stearinet og bruke det til å lime lyset fast på platen. Ingen av metodene virker.
Løsningen er å tømme pappesken for tegnestifter, sette den fast på veggen med tegnestifter og sette stearinlyset nedi den, slik at den fungerer som en holder.
Poenget med studien er at folk skal bruke sin semantiske hukommelse på en ny måte. De skal ta i bruk forhåndskunnskap om hvordan man bruker en eske og tegnestifter for å finne en utradisjonell løsning.
I fremtidige studier ville det være fint å finne ut om folk som er gode til å huske små detaljer, også er bedre til å løse denne typen oppgaver. Slik kan man undersøke om det er snakk om en felles form for kreativitet, mener Dora Kampis.
(Kilde: Dora Kampis)
Studien antyder med andre ord at vår episodiske hukommelse, evnen til å huske spesifikke detaljer, kan ha noe å gjøre med våre kreative evner.
Men det skal mye mer forskning til for å kunne si dette sikkert. Samtidig flyter de to hukommelsestypene litt sammen i studien, og det gjør det vanskelig å si hvilken rolle de spiller hver for seg, ifølge Kampis.
Hjernens hukommelsessenter lyste opp
Men studien viste i alle fall at hjernen oppførte seg på en helt spesiell måte hos noen av deltakerne.
De som lagde de mest kreative avslutningene og var best til å huske de mindre sentrale delene av historien, hadde unike mønstre i sin hjerneaktivitet.
Det gjaldt særlig mens de lyttet til de ikke så viktige delene av historiene.
Hjernens aktivitet økte særlig i bestemte områder av hjernen. Blant annet i hippocampus – et lite, sjøhest-formet område dypt inne i hjernen som er tungt involvert i hukommelsen vår.
– Hippocampus har mange forskjellige funksjoner, men er særlig kjent for sin rolle i episodisk hukommelse og det vi kaller relasjonell hukommelse, altså å huske ting i relasjon til hverandre, sier Kampis.
– For eksempel forskjellige aspekter av en historie, som hva som skjedde og hvem som var der. Så det gir mening at forskerne finner økt aktivitet her, fortsetter hun.
Kreativitet setter i gang hjernens dagdrømmenettverk
Ifølge forskerne bak studien er områdene der de fant særlig mye hjerneaktivitet, en del av hjernens standardnettverk. Et nettverk som til tross for det litt tørre navnet ser ut til å være tett viklet sammen med kreativ tenkning.
Standardnettverket våkner særlig når vi dagdrømmer, lar tankene fly, mediterer og ikke fokuserer på noe bestemt.
Studier viser dessuten at nettverket er involvert når svært kreative folk tenker fritt, mens det samtidig kommuniserer med andre hjerneområder som er forbundet med kognitiv kontroll.
– Det peker på at det er bra å la tankene vandre når vi tenker kreativt, men det er også viktig å målrette sine spontane tanker, slik at de blir sammenhengende, sier Dora Kampis.
– Men det er også viktig å si at standardnettverket består av mange flere områder hvor forskerne ikke fant økt aktivitet i studien. Derfor må resultatene gjentas for å etterprøves, understreker hun.
Gjemmer kreativiteten seg i detaljene?
Er den nye studien nok til å slå fast at veien til kreative ideer går gjennom de oversette detaljene? Nei, sier Dora Kampis. Resultatene må vises gjennom flere studier.
Pluss at kreativitet er et begrep som kan bety flere forskjellige ting, påpeker hun:
– Kreativitet er vanskelig å definere vitenskapelig, så det kommer an på hva vi mener med «kreativ». Et aspekt av kreativitet er likevel å lage koblinger som ikke er forventede eller uoriginale, og det gjorde jo deltakerne i studien.
Så hvis du går rundt med en masse perifere fakta raslende rundt i hodet, kan du altså ikke helt uten videre skryte av at du har en mer kreativ hjerne enn andre.
– Men det er en god start hvis du bruker tankene til å tenke ut av boksen, sier Kampis.
Kilder
Neural representations of noncentral events during narrative encoding predict subsequent story ending originality, Science Advances, 2025. DOI: 10.1126/sciadv.adu5251
© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.