EØS-etterslepet har økt siden Senterparti-exiten

Etterslepet av EØS-saker er nær rekordnivå. Nå skal 60 saker innlemmes i norsk lov.

Statsminister Jonas Gahr Støre har ikke hatt anledning til å svare på spørsmål om hva etterslepet betyr for samarbeidet med EU. Foto: Siv Dolmen / E24

Før Senterpartiet forlot regjeringskontorene i januar, lå det 624 EØS-saker på vent.

Siden den gang har tallet steget ytterligere. Denne uken ligger 650 rettsakterrettsakterRettsakter er lover, regler eller direktiver som er vedtatt av EU og som må innlemmes i nasjonal lovgivning i EØS-landene. i kø, ifølge tall fra Utenriksdepartementet.

– Etterslepet er for høyt, og vi skal jobbe for å få det ned, sier statssekretær Maria Varteressian i departementet.

Hun viser til at størrelsen på etterslepet varierer over tid. Det er også langt mellom møtene med EU gjennom sommerferien, samtidig som det stadig kommer flere rettsakter fra EU som er EØS-relevante.

Varteressian påpeker at arbeidet ikke skjer av seg selv, og at alle departementene jobber for å få etterslepet ned.

– Samtidig ser vi at EU lager politikk i et forrykende tempo, noe som stiller nye krav til Norge om å trappe opp Europa-politikken, sier hun.

Det er ventet at 60 rettsakter vil bli innlemmet i EØS-avtalen i dag. Dette gjelder blant annet EUs regler for genmodifisert mat.

Fryktet for avtalen ved lavere tall

Da E24 omtalte etterslepet i januar, hadde de mye omtalte EU-direktivene skapt regjeringskrise. Det førte til at Senterpartiet gikk ut av regjering.

Den gang sa energiminister Terje Aasland (Ap) til at han fryktet at hele EØS-avtalen ville ryke, dersom det ikke ble tatt grep.

– I ytterste konsekvens står hele EØS-avtalen i fare dersom vi ikke oppfyller vår del av avtalen, uttalte Aasland.

Statsminister Jonas Gahr Støre har i valgkampen slått fast at Arbeiderpartiet er en garantist for EØS-avtalen.

E24 har bedt om en kommentar fra statsministeren om hvorfor etterslepet er høyere enn da Senterpartiet satt i regjering og hva etterslepet betyr for samarbeidet med EU. Dette har han ikke anledning til å svare på, ifølge pressevakten ved Statsministerens kontor.

Enormt etterslep

Sakene som ligger på vent handler om alt fra energi og helse til finans.

Tallene på etterslepet har stort sett ligget på mellom 400 og 550 de siste årene, viser tall E24 tidligere har fått av UD.

I 2021 var antallet oppe i 658 rettsakter.

Etterslepet vil aldri nå null ettersom innlemmelse av saker først kan skje etter at EU har gjort et vedtak, ifølge UD.

Etterslepet har gitt såpass hodebry for regjeringen at Utenriksdepartementet med Ap-politiker Espen Barth Eide i spissen har hyret en ekstra statssekretær til å pleie Norges forhold til EU.

– Det er klart at etterslepet ofte er tema, sa statssekretær Maria Varteressian (Ap) til E24 i fjor etter spørsmål om hvor dårlig stemningen er i «EU-land» Brussel.

Må ta forpliktelser på alvor

Varteressian håper hun kan få løftet debatten om Norges forhold til EU til å handle om noe større enn etterslep og enkeltdirektiver.

– Når EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i sin tale om unionens tilstand sa at «Europa er i en kamp», gjelder det også oss. Den globale brytningstiden, hvor EU er en av de store aktørene, treffer også Norge, sier hun.

– Da er det i vår interesse å være tett knyttet til EU, siden vi på mange områder har felles interesser og felles posisjoner. Å vise at vi tar våre forpliktelser på alvor er en del av dette.