Enorm økning i antall bøter: – Hørt om mange som har fått

Oslo kommune har trappet opp kampen mot feilparkerte elsparkesykler. Hittil i år har de håvet inn 12 millioner kroner i bøter fra selskapene.

Studentene John Tverdal og Edvard Karlsen bruker av og til elsparkesykler for å komme frem, men ikke i regnvær. Sykkelen på bildet er parkert av noen andre. Foto: David Bach / E24

– Helst langs veggen, så ikke den står i veien for forbipasserende, sier student John Tverdal.

Han og studiekamerat Edvard Karlsen har fått spørsmål om de kjenner til reglene for parkering av elsparkesykler i Oslo.

– Men jeg føler ikke jeg egentlig har lest det noe sted, og du får jo godkjent om du setter den ganske langt ut fra veggen også, sier Karlsen.

Over 13.000 bøter er skrevet ut til elsparkesyklenes tre utleie-aktører i Oslo så langt i år. Det er like mange som hele fjoråret, viser tall E24 har fått innsyn i.

Det har gitt 11.994.300 kroner i botkassa, opplyser Bymiljøetaten. Tallene E24 har fått innsyn i gjelder fra nyttår og frem til 14. mai.

– Jeg vet ikke hvordan det funker når du tar bilde, om de egentlig bryr seg. Jeg kan ikke så mye om det systemet der, men jeg føler jeg kan sette den en meter lenger ut fra veggen hvis jeg vil det, uten at det blir følger av det, sier Karlsen.

900 kroner

En standardbot er på 900 kroner. Da gjelder det å parkere elsparkesykkelen ordentlig og følge trafikkreglenes paragraf 20.

Der står det at elsparkesyklene «kan stanses eller parkeres på sykkelveg, gangveg, fortau, gågate eller gatetun dersom den ikke er til unødig hinder eller ulempe.»

Hverken Tverdal eller Karlsen har fått bot for sine parkeringer, sier de.

– Jeg har ikke fått bot selv, men jeg har hørt om mange andre som har fått. De har parkert en meter ut fra veggen, og det var ikke bra nok, sier Tverdal.

– Og så er det folk som har parkert utenfor privat område, hvor appen sier at du kan parkere, men de som eier det private området mener det ikke er greit. Da er det bøter.

Elsparkesykler parkert i Oslo i mai. Foto: David Bach / E24

Frem til 14. mai ble det delt ut 13.427 bøter i år. I fjor ble det totalt gitt 13.243 bøter.

Hos Bymiljøetaten i Oslo kommune skriver pressekontakt Bård Eion Flaen i en e-post at årsaken er flere bøteleggere.

– Økningen skyldes primært at Bypatruljen i 2023 og 2024 kun hadde en håndfull betjenter som kunne skrive ut gebyrer for el-sparkesykler. Fra og med januar i år har alle bybetjenter kunnet ilegge gebyrer. Det medfører en større dekning av parkeringskontroll over hele byen, skriver Flaen.

– Har dere fått reaksjoner fra selskapene på dette?

– Vi har løpende dialog med operatørene og vi ønsker alle å ha et godt samarbeid for å sikre at elsparkesyklene fungerer som et nyttig supplement til byens mobilitet – uten å gå på bekostning av fremkommelighet og trygghet for gående.

Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel i Oslo kommune ønsket ikke selv å kommentere tallene, men viste i stedet til etaten.

Stor økning i antall klager

I Oslo er det tre aktører som har tillatelse til å leie ut elsparkesykler: Voi, Ryde og Bolt.

Det er de som får tilsendt bøtene fra Bymiljøetaten. Nå etterlyser aktørene tydeligere retningslinjer for hva som er en korrekt parkering.

– Vi har også registrert at det virker å være en økning i ileggelser nå. Vi bruker mye tid på å sørge for at kundene parkerer ordentlig, sier daglig leder Tobias Balchen hos Ryde.

Samtidig er det også flere tilfeller hvor Bolt ikke er enig med Bymiljøetaten i grunnlaget, og flere tilfeller hvor parkeringer som har vært tillatt før, nå blir ilagt bot, mener Balchen.

– Derfor er det også en stor økning i volumet av klager fra vår side, og stor grad av uenighet om tolkningen av regelverket mellom oss og etaten.

Ryde-sjefen legger til at uenigheten også gjør det vanskeligere å kommunisere med brukerne om parkering, siden aktørene og kommunen ikke fullt ut har en felles forståelse av regelverket.

– Vi blir strengere

Også kommunikasjonssjef Øystein Sundelin i Voi bekrefter at de har fått kjenne forskjellen:

– Ja, vi har merket økningen. Den merker også brukerne våre, fordi de som parkerer feil, kommer til å få boten videresendt av oss. Akkurat slik du risikerer å få det hvis du parkerer feil med en leiebil, forklarer Sundelin.

– Vi ser at det gjør at mange av brukerne våre umiddelbart skjerper seg. Når det er sagt er vi fremdeles litt usikre på om kommunen har funnet en helt tydelig grensegang mellom hva som er en korrekt bot og hva som ikke er en bot.

Kommunikasjonssjef Øystein Sundelin i Voi, her avbildet ved en tidligere anledning. Foto: Hans Jordheim, E24

Også Voi opplever at det er mange tvilstilfeller, som fører til at Voi klager. Ifølge Sundelin ender det ofte med medhold.

– Gråsonene er problemet. Vi har ikke noe problem å betale bøter når vi skal det. Men jeg synes det må være lov å undre over at vi skal betale en like høy bot for en elsparkesykkel som for en bil på halvannet tonn, sier han.

– Vi blir strengere og strengere på dette, og oppfordrer kundene til å bruke hodet.

Da E24 tok kontakt med daglig leder Thomas Barbo i Bolt, henviste han til Bolts e-postadresse for kundestøtte.

Bymiljøetaten opplyser samtidig at Bypatruljen er i gang med en større revisjon av rutinene for håndheving. De har som mål om å tydeliggjøre reglene og sikre mer enhetlig praksis, skriver de.

Svaksynt flytter på sykler

Det gleder syns- og mobilitetspedagog Margrethe Sylthe. Hun har en sjelden netthinnesykdom kalt retinitis pigmentosa, som gjør at feilparkerte elsparkesykler blir en ekstra fare i hverdagen:

– Jeg bor på Rodeløkka og liker veldig godt å gå tur, for eksempel opp til Botanisk hage. Da står disse syklene på tvers. Jeg går og flytter på dem fordi jeg vet at det kan komme andre som ser dårlig som kan gå rett på dem, sier hun.

Syns- og mobilitetspedagog Margrethe Sylthe forteller at hun bruker å flytte på feilparkerte elsparkesykler på egen hånd. Foto: David Bach / E24

– Det er jo veldig vondt å falle. Og man kan jo skade seg veldig også, hvis man faller over en sånn. Det har ikke skjedd med meg, jeg er flink til å bruke stokken, men det kunne veldig godt ha skjedd.

Hun minner samtidig om at det er mange som ser dårlig uten at det vises. Det kan eksempelvis være folk som har begynt å få aldersrelatert makuladegenerasjon, grønn stær eller grå stær.

Sylthe er glad for å høre at Bymiljøetaten arbeider med å tydeliggjøre reglene.

– At kommunen følger det opp gjennom regelverk og bøter – det er jo fint. Men vi trenger kampanjer og bevisstgjøring, at folk som ser godt blir bevisst på at jammen kan det være mange som har for eksempel aldersrelatert makuladegenerasjon eller grønn stær.

– Man kan jo tenke på litt eldre familiemedlemmer, om det var dem som skulle falle over. Og så er det jo det samfunnsøkonomiske i det, at det blir jo billigere å forebygge enn å rehabilitere.

– Hva mer bør gjøres?

– Det handler litt om at folk som ser tenker seg om et par ganger. Kanskje sykkelen går ut av batteri og det er naturlig at du setter den der den stopper. Men det er bare å løfte den vekk fra gangbanen, så hjelper det veldig.