Endelig leverer gullgutten

Oslo 20250515. Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) på vei til stabsmøte i Finansdepartementet før statsråd og fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett. Foto: Cornelius Poppe / NTB Foto: Cornelius Poppe / NTB

Dette er et monumentalt skifte i norsk politikk. La oss ta vel vare på det.

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Det var mange, til og med noen av oss i næringslivet, som jublet da Jens Stoltenberg kom hjem. Jada, nå skal det bli en pragmatisk verdiskapnings- og skattepolitikk! Men nei, det ble bare mer av det samme, – sistemann kan fortsatt slukke lyset.

Men så kommer regjeringen og Jens Stoltenberg med et forslag om et lotteri der de vil trekke ut 100 000 tilfeldige unge mellom 20 og 35 år, og gi dem skattelette på opptil 27 500 kroner. Dette for å se om et slikt tiltak gir den ønskede effekten at flere av dem velger arbeid fremfor trygd.

Det vil naturligvis ikke i første omgang hindre den pågående kollapsen i det norske kapitalmarkedet for oppstartsvirksomheter eller gjøre det igjen mulig å tiltrekke seg internasjonalt høyt kvalifiserte utviklere til slike bedrifter, – men likevel, det har stort potensial på andre områder.

Så selv om andre partier har forsøkt å latterliggjøre forslaget, så er dette faktisk et kult og viktig eksperiment.

Fordi det i seg selv kan gi viktige data om hva som virker, men også fordi det etterspør akkurat det vi i Ferd Ferd Ferd AS er et norsk familieeid investeringsselskap som eies av Johan H. Andresen og hans to døtre. Selskapet har også satset på sosialt entreprenørskap. har testet siden 2007, nemlig at gitt nye muligheter, og gjerne i form av tilpasninger eller incentiver, så vil ungdom ta nye og bedre valg for sin egen fremtid. Men til nå har ingen politiker gått ut og etterspurt denne effekten. Så for alle som forsøker å drive sosial innovasjon, er Stoltenbergs forslag som bursdag, julaften og toppgevinst i Lotto på samme kveld.

Litt sånn «Joker-Jens», altså.

Finansministeren sier nå til Aftenposten at vi «bruker veldig mye penger på ting vi er usikre på effekten av». Dette er ikke nytt for oss i Ferd, og spesielt ikke blant våre sosiale entreprenører. Vi vet at det offentlige kjøper mange tjenester de ikke vet effekten av. Den fremste grunnen til at de ikke vet effekten av de tjenestene de kjøper, er at de heller ikke etterspør effekten av dem.

Effekt er nesten aldri spesifikt en del av «kvalitetskriteriet» som skal vekte 50–60 prosent i offentlige innkjøp. I kvalitet kan inngå mange forhold, men nesten aldri etterspørres effekten varig endring – i finansministerens eksempel å gå fra trygd til jobb. Dette endrer seg fra og med nå.

Nav, KS og alle andre som foretar offentlige innkjøp av sosiale tjenester, kan nå umiddelbart gå i gang med å endre ordlyden i sine innkjøps- og anbudsdokumenter.

Effekt, og faktisk varig effekt i form av endret adferd – som å stå i skole, gå tilbake til skole, starte i arbeid – verdsettes nå så høyt av regjeringen at den er villig til å betale for det.

Og i og med at det er staten offentlige innkjøpere får store deler av sitt budsjett fra, så må de gjøre det samme. Dette betyr i praksis at leverandører som leverer løsninger som har som effekt at ungdom kan komme seg videre i livet, vil bli foretrukket, selv om deres løsning er noe dyrere enn de aktørene som ikke leverer denne effekten.

Dette endrer derfor «alt».

Stoltenbergs etterspørsel av effekt er ikke det eneste svaret på hvordan få mer ut av midlene i en svært stor offentlig sektor, men i og med at innkjøp av disse tjenestene er i størrelsen titalls milliarder, så vil en bedre bruk gi enorme menneskelige og økonomiske resultater. Dette bør være velkomment, selv for politiske rivaler, og selv om det ikke var deres idé. Eller kanskje den var det, de fikk den bare aldri gjennomført. Men nå er døren slått opp, tillatelsen gitt, og startskuddet avfyrt fra sosialdemokratiets høyborg for å ta i bruk innovative og endog eksperimentelle løsninger for å øke inkludering og deltagelse i arbeidslivet ved å måle effekt.

Om det er offentlige, private eller hybride tiltak som til slutt leverer de faktiske mulighetene, kan ikke være avgjørende for å vurdere verdien av Stoltenbergs eksperiment. Beslutningen om å iverksette dette må ha vært er en prinsipiell avgjørelse, basert på et endret syn, som erkjenner at mennesker ikke bare skal ha rettigheter, men også at de får utviklet sitt potensial best når de blir vist tillit gjennom å gi dem nye muligheter. Og det i form av et skatteincentiv.

Hvem hadde vel trodd at redusert skatt faktisk kunne være en motivasjon?

Dette er et monumentalt skifte i norsk politikk. La oss ta vel vare på det.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

• 

  Sophia Adampour

  Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.

• 

  Ine Marie Eriksen Søreide

  Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

• 

  Carine Smith Ihenacho

  Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

• 

  Espen Barth Eide

  Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

• 

  Ishita Barua

  Lege med PhD i AI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health

• 

  Asle Toje

  Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

• 

  Mathias Fischer

  Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

• 

  Lina Strandvåg Nagell

  Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  George Riekeles

  Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  Johan Andresen

  Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

• 

  Bettina Banoun

  Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.