– En varslet katastrofe

Handelen skryter av at plastposesalget stuper, men på Oslos sorteringsanlegg tårner utfordringene seg opp. På det verste kan anlegget være nede hele dagen.

FORVERRET: Det var bedre forhold for gjenvinning av avfall før poseavgiften ble skrudd opp, ifølge ansatte på Haraldrud utsorteringsanlegg i Oslo. Foto: Siv Dolmen

– Jeg er sjelden veldig glad for å vise frem anlegget når det er så mye løst avfall. Folk kan bli litt nedbrutt og tenke at «dette funker jo ikke». Men jeg synes det er greit at dere får se det, med tanke på hva vi snakker om.

Pressekontakt Jørgen Bakke Fredriksen i Renovasjon- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune har nettopp gitt E24 en omvisning på Haraldrud utsorteringsanlegg.

Han har tidligere snakket om økende «misbruk» av de grønnegrønneSkal brukes til matavfall. gratisposene. Også de lillalillaSkal brukes til plastavfall. brukes ofte til restavfall nå som prisen på en plastpose i matbutikken har økt til 6,75 kroner.

Under kan du se hvordan anlegget forsøker å luke ut noe av misbruket, med en vifte. Hvis en lilla pose faller ned i den første luken, betyr det at den er så tung at den høyst sannsynlig inneholder mer enn bare plast.

Fredriksen står og studerer samlebåndet. To lilla poser blåser forbi, én faller ned, tre til havner over kanten.

– Det kan se ut som at rundt to av ti lilla poser går til restavfall, sier han.

Billigposene sprekker

Feil bruk av gratisposene er ikke den eneste uheldige konsekvensen Oslo kommune har sett den siste tiden.

Det handler også om posene som benyttes av dem som forsøker å gjøre det riktig. For noe må man jo putte restavfallet i. Med færre Kiwi- og Rema-poser inn i hjemmet har folk sett seg nødt til å kjøpe plastposer på rull.

«Jeg har aldri sett så få butikkbæreposer på båndet før», sier pressekontakt Fredriksen. Men på grunn av for tynne poser er det masse løst avfall. Foto: Siv Dolmen

Det er langt rimeligere – de billigste rullene koster ned mot 10 kroner. De er i utgangspunktet bedre for miljøet, siden de er tynnere og inneholder mindre plast, men problemet er at mange er for tynne.

– Billigposene sprekker hvis det er en liten skarp kant på noe du kaster. Sånn er det ikke med bæreposene fra butikken, sier driftsleder Vignir Freyr Björgvinsson.

Fra kontrollrommet står han og følger med på alt som skjer på sorteringsanlegget. Resultatet av for tynne poser er at masse løst avfall havner på båndet. Gjenstandene skaper ikke sjelden trøbbel for maskineriet.

Økt poseavgift har ført til vanskeligere forhold for avfallssortering, ifølge driftsleder Björgvinsson. Foto: Siv Dolmen

Da kan fort hele anlegget stanse opp. Fra ti minutter til hele dagen.

– Da hoper det seg opp bak og så risikerer vi ikke å rekke fristen for hvor lenge vi kan ha avfallet liggende. Da må det som andre har sortert riktig gå til forbrenning, sier Fredriksen.

– Hadde situasjonen vært bedre her om folk brukte mer av de tradisjonelle bæreposene?

– Jeg mener det, sier driftsleder Björgvinsson.

– Eller om folk kjøpte poser som minner mer om butikkposene, skyter Fredriksen inn.

– Men det kan jo ikke folk flest vite?

– Nei, og utfordringen er at vi i kommunen må være forsiktig med å si at Coop eller Remas poserull er best. Vi kan heller ikke kreve at de slutter å selge en spesifikk type poser.

Det er mange som er skeptiske til effekten av å sortere avfall. På etatens Facebook-sider kommenterer folk jevnlig at NRKs «Folkeopplysningen» viste at det ikke har noe for seg. – Da må vi be dem om å se episoden én gang til, sier Fredriksen. Foto: Siv Dolmen

Han sier at det alltid har vært tilfeller av gal posebruk, men mener det har skjedd et skifte den siste tiden.

– Med et sånt system som Oslo har, må vi leve med litt feil, men nå har det bikket over et punkt. Det begynner å bli vanskelig.

En varslet katastrofe

Torbjørn Leidal, daglig leder og største eier i selskapet bak nettavisen Avfallsbransjen.no, er ikke overrasket, men like fullt oppgitt.

– Dette er en varslet katastrofe, sier han.

Leidal forteller at problemstillingene har vært kjent i bransjen i mange år. Derfor ble han sjokkert da Handelens miljøfond begynte å skru opp prisen for noen år siden – uten at man hadde en løsning for optibagoptibagMan putter alle posene i samme avfallsdunk og så skilles de fra hverandre med optisk sortering på kommunens anlegg. -kommunene.

– Direktøren i Handelens miljøfond kom direkte fra Avfall Norge, hvor dette har vært hyppig diskutert. Det er en skandale at prisen på de hvite posene har økt nå.

Det kritiske er at dette går ut over Norges materialgjenvinning, sier han. EU-krav sier at vi skal gjenvinne 65 prosent av avfallet i 2035. I dag er tallet omtrent 38 prosent.

– Samtidig sitter Handelens miljøfond med en milliard på bok. Dette skulle blitt brukt til å løse optibag-problemene, sier Leidal.

Han mener det er helt feil at det er handelen selv som styrer plastposeavgiften.

– Staten avgjør alle andre avgifter. Jeg skjønner ikke hvorfor et privat fond skal bestemme avgifter som ødelegger for gjenvinningen.

Kommunens ansvar

Mens Leidal er tydelig på hvem han retter pekefingeren mot, er Handelens miljøfond klar på at ansvaret ikke ligger hos dem.

– Hvilke poser som brukes til restavfall i Oslo er kommunens ansvar, akkurat som de grønne og lilla posene er det, skriver daglig leder Cecilie Lind i en e-post.

Hun uttaler at dårlig sortering i en stor by som Oslo «selvfølgelig ikke er bra for miljøet».

– Derfor er det viktig at kommunen får løst dette problemet. Siden redusert forbruk av bæreposer av plast er et krav som Norge er forpliktet av gjennom EØS-avtalen, så er uansett ikke løsningen å øke bruken av plastbæreposer igjen.

Daglig leder Cecilie Lind i Handelens Miljøfond. Foto: Handelens miljøfond

Lind gir Leidal rett i at problemstillingen er varslet, ettersom EU-kravet om redusert bruk av plastposer har vært kjent i snart ti år nå.

– Så dette har kommunene hatt god tid til å forberede seg på.

Hun påpeker videre at regelverket sier at kostnadene ved renovasjon skal dekkes av renovasjonsgebyret. Og til Leidals uttalelse om at fondets milliardbeløp i egenkapital burde gå til å løse optibag-problemene, så påpeker Lind at de har hatt flere runder med relevante utlysninger.

– Men hverken Oslo kommune eller andre kommuner med optibag-løsninger har søkt oss om støtte til å finne løsninger som bidrar til at vi både når EU-kravet om redusert poseforbruk og finner gode løsninger for innbyggerne.

Lind poengterer at det er mange ulike løsninger for renovasjon i Norge, og at det er veldig mange kommuner som ikke har de utfordringene som Oslo har.

– Det er ikke noe «one size fits all» her, dessverre.