En stille katastrofe under vann: En tredel av norsk tareskog er borte

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

– Vi har forsket ferdig. Nå trenger vi handling, sier marinbiologer.

På stilken til taren vokser alger, som denne rødalgen. Tareskogen er et av verdens mest biodiverse områder. På en enkelt tarestengel kan det være opp mot 100 000 individer av ulike arter. (Foto: Haakon Kolderup / tatt ved Måløya)

– Det som skjer i Oslofjorden, og det som skjer med tareskogen, er to eksempler på hvordan forskere har varslet om katastrofen i årevis uten at noe har skjedd, forklarer marinbiologen Simon Hasselø Kline.

– Vi har forsket ferdig. Nå trenger vi handling, konstaterer han.

Kline tar doktorgrad i marinbiologi ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Nå har han samtidig begynt å jobbe for miljøorganisasjonen Bellona. 

Tareskogen forsvinner dobbelt så raskt som regnskogen. Simon Hasselø Kline og kollega Jessica Anne Hough i Bellona er bekymret. (Foto: Magali Courtade)

Økosystem i krise

Kline og kollega Jessica Anne Hough fra Bellona advarer om den glemte økosystemkrisen:

– Norge har en av verdens største forekomster av tareskog, over 10.000 kvadratkilometer, men vi har allerede mistet en tredjedel av det vi hadde, sier Hough.

Det betyr at et område på størrelse med bebygde områder i Norge har blitt borte,  utdyper hun.

– Globalt har 60 prosent av tareskogene blitt borte. Denne endringen har skjedd de siste femti årene, samtidig som forskere har varslet om katastrofen, sier Hough.

En kråkebolleørken så langt øyet kan se i Henningsvær utenfor Lofoten. Taren er borte. (Foto: Jessica Anne Hough / Bellona)

Økosystemtjenester verdt 6,9 milliarder kroner årlig

Hough forteller at tareskogen er et av verdens mest biodiverse områder. På en enkelt tarestengel kan det være opp mot 100.000 individer av ulike arter. 

I tillegg er dette økosystemet tilholdssted for fisk og store pattedyr, som seler.

Når tareskogen forsvinner mister vi ikke bare den, forklarer hun. Vi mister også økosystemtjenestene den leverer. 

– Tareskogen tar opp og lagrer karbon, den produserer oksygen, den er klimaregulerende, den er hjem og tilholdssted for mange arter som er av kommersiell interesse, forklarer hun.

Og tareskogen er svært verdifull.

– Det omsettes for 6,9 milliarder kroner i økosystemtjenester fra norske tareskoger årlig. Gevinsten ved å restaurere all tapt tareskog er beregnet til 160 milliarder kroner over de neste 30 år, regnet fra 2020, sier Hough. 

Hun forklarer at slike summer skyldes at tareskogen er et matfat for mange arter som ender på vårt spisebord, slik som torsk. 

Ifølge henne kunne vi hentet 50.000 tonn mer fisk fra havet årlig på det arealet som har blitt borte.

Tareskogen forsvinner dobbelt så raskt som regnskogen

5000 kvadratkilometer med tareskog er allerede blitt borte. Til sammenlikning er Akershus fylke 5 472 kvadratkilometer stort. (Illustrasjonen bygger på grafikk fra Geonorge / Kartverket og er tilpasset av Magali Courtade)

Forskerne forteller at bevaring av regnskog i utlandet får både mer penger og mer omtale i media. De mener at dette er et paradoks.

– Folk tror at naturkrisen ikke skjer her, så da redder vi skog i utlandet. Samtidig gjør vi ingenting med vår egen naturkrise, sier Hough. 

Mye av verdens tareskog befinner seg i våre farvann. Vi har et særskilt ansvar for å ta vare på denne biotopen, mener hun.

– Vi er en stolt havnasjon med lange tradisjoner. Det tar seg dårlig ut at vi er så dårlige på å forvalte havet. Vi har en av verdens lengste kystlinjer. Hvis ikke vi skal ta vare på disse økosystemene, hvem skal gjøre det da? Det hjelper lite å verne tareskog i Sveits, sier Kline.

På globalt nivå forsvinner tareskogen fire ganger så raskt som korallrevene og dobbelt så fort som regnskogen, legger Kline til.

– Det ville tatt seg ut om Brasil skulle begynne å finansiere vern og restaurering av tareskogen, sier Hough.

Tareskogenes forsvinning er et av Europas største økosystemkriser, men ingen får det med seg fordi det skjer under vann, mener hun.

– Hadde dette skjedd på land, ville varsellampene blinket for lengst. Krisen har allerede utspilt seg i mange år, sier Hough.

En eksplosjon av kråkeboller

Kline og Hough forklarer at det er flere årsaker til at tareskogene minker.

– En av årsakene er at det har vært en eksplosjon av kråkeboller. De spiser opp tareskogen og etterlater seg en undervannsørken, sier Hough. 

Kråkebollene er i seg selv en art som hører hjemme her, men de har blitt flere enn de skal være fordi vi har fisket opp alle rovdyrene, for eksempel steinbit eller torsk, som spiser kråkeboller, forklarer hun.

Hun forteller at steinbit ikke ble sett på som matfisk før Ingrid Espelid introduserte den som middag i beste sendetid. Da ble den fort populær.

– Det er ikke bare enkeltarter som er årsaken til dette. Vi trenger å forstå hele økosystemet, for alt henger sammen. Klimaendringer, fremmedarter og manglende forvaltning av økosystemene bidrar også til at tareskogen forsvinner.

Det finnes tiltak for å ta bedre vare på de marine områdene våre

Forskere har laget flere lister med tiltak som kan bidra til å ta bedre vare på de marine økosystemene. Blant tiltakene som er viktige er både reelt vern og bedre kartlegging.

– Det kan se ut som at norske politikere er for vern av havområder, og det har vært vedtatt et mål om å verne 30 prosent av våre marine økosystemer innen 2030. Utfordringen er at vern ikke har hatt noen praktisk betydning, sier Kline.

Der områder har blitt vernet har det ikke skjedd noen endring av adferd, utdyper Han. Pågående aktiviteter som fiske, har fått fortsette som før.

Her er en leppefisk som aktivt bruker tareskogen som matfat. Blant tarebladene gjemmer det seg små krepsdyr og snegler. (Foto: Håkon Kolderup / tatt ved Måløy)

Fra forsker til aktivist

Kline jobber med doktorgraden i marinbiologi. Jo mer han forstod av hvor ille det stod til, dess mer følte han for å gjøre mer.

– Forskere har brukt hele karrieren på å rope varsko om tilstanden. Dette er en forvaltningskrise. Hva er poenget med forskningen hvis ikke politikerne følger opp? Nå er det nesten slik at mer forskning kjøper politikerne tid til å utsette kostbare tiltak, men vi har ikke det tiden lengre, sier Kline.

Hough har også gjort et liknende karrierebytte. Hun tok først master i marinbiologi ved Universitetet i Oslo, for så å jobbe ved Havforskningsinstituttet. Nå jobber også hun for Bellona.

– Både tareskogen og Oslofjorden er eksempler på hvordan menneskelig aktivitet påvirker livet i havet. Det er absurd at vi som havnasjonen har forvaltet havet så dårlig når vi er så kulturelt og økonomisk avhengige av det, sier Kline.

Referanser:

Statistisk sentralbyrå, Statistikk vernede områder. Siden er sist oppdatert 8. april 2025.

Tiltaksrapport fra Regjeringen: Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv.  Publisert: 30.03.2021

Kjell Magnus Norderhaug mfl.: Restaurering av tareskog i Norge. Rapport fra Havforskningsinstituttet, 2025.