En mer rettferdig formuesskatt

DNB. Jens Stoltenberg på DNB-konferansen i samtale med E24s Ina Vedde-Fjærestad. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / Skjalg Bøhmer Vold

Regjeringen følger nå opp Stortingets vedtak om å gjøre verdsettingen riktigere og skattesystemet mer rettferdig. Dette gjør at nær dobbelt så mange får lavere skatt enn høyere skatt.

Dette er en kronikk

Gjennom mange år har verdsettingen av dyre boliger vært for lav, mens verdsettingen av rimeligere boliger har vært for høy.

I statsbudsjettet for 2026 oppdaterte regjeringen modellen for verdsettelse av bolig i formuesskatten. Den oppdaterte modellen skal ikke gi staten økte skatteinntekter, men gi et mer treffsikkert og rettferdig system.

Med den gamle modellen ble dyre boliger systematisk undervurdert, mens rimeligere boliger ble systematisk overvurdert. Det er urettferdig. Mange av de som eier lite har betalt for mye skatt, og motsatt. Det er overraskende hvor lenge man har akseptert denne urettferdigheten. Den oppdaterte modellen vil bidra til å rette opp dette.

Stortingets vedtak – skal ikke øke statens inntekter

For å være treffsikker, må boligverdien som ligger til grunn for beregning av formuesskatt være mest mulig lik prisen boligen ville hatt i boligmarkedet. Det er ikke enkelt, men det er helt åpenbart at den verdsettingen vi har hatt frem til nå, ikke har vært god nok.

Derfor har regjeringen fulgt opp Stortingets vedtak og bedt Statistisk sentralbyrå (SSB) om å revidere modellen slik at den blir mer treffsikker og rettferdig. Den vurderer fremdeles boligverdien basert på størrelse, beliggenhet, alder og type bolig, men har en mer finmasket geografisk inndeling enn den gamle modellen. Dette er viktig fordi geografisk plassering kan være avgjørende for en boligs verdi.

Den oppdaterte verdsettelsesmodellen ville i utgangspunktet gitt økte inntekter til staten. Disse inntektene ble i sin helhet i statsbudsjettet for 2026 tilbakeført ved å øke bunnfradraget til formuesskatten. Med andre ord: Dette skal ikke gi en økning i statens skatteinntekter, men riktigere verdsettelse og et mer rettferdig system.

Med SSBs siste anslag er den samlede virkningen av ny verdsettelse og økt bunnfradrag at 235 000 personer får økt formuesskatt, mens 427 000 får redusert formuesskatt.

Det er med andre ord nær dobbelt så mange som får redusert skatt enn det er som får høyere skatt. Og nær halvparten av de som anslås å få skjerpelser, får 2000 kroner eller mindre i økt skatt.

Vil dempe utilsiktede utslag

For kort tid siden ble Finansdepartementet gjort kjent med at de oppdaterte anslagene fra SSB viser at omleggingen av modellen gir større inntekter enn vi hadde forutsatt i budsjettet for 2026. Det vi sa i høst ligger imidlertid fast: Staten skal ikke gå i pluss på endringen. Derfor vil vi tilbakeføre også disse økte inntektene til dem som betaler formuesskatt. Vi jobber nå med hvordan vi best kan gjøre det. Det vil også bidra til å dempe utilsiktede utslag.

Selv om en oppdatert modell er langt mer treffsikker enn den forrige, vil den aldri kunne treffe markedsverdiene i alle enkelttilfeller. Det finnes derfor en sikkerhetsventil. De som mener boligverdien er overvurdert med den oppdaterte modellen, kan selv endre verdien i skattekortet til en lavere verdi. Da vil skattetrekket reduseres med en gang.

Dokumentasjon på en lavere markedsverdi må kunne legges frem når man leverer skattemeldingen til neste år. En slik markedsverdivurdering kan du få av en takstmann eller en eiendomsmegler. Regjeringen ser nå på hvordan dokumentasjonskravene for de som bruker sikkerhetsventilen kan forenkles.

Eierlinjen

Arbeiderpartiet mener det er et gode at folk eier sin egen bolig. Primærboliger er derfor betydelig skjermet i formuesskatten gjennom rabattene som legges på den beregnede verdien. For boliger under 10 millioner kroner betaler man skatt på 25 prosent av verdien. Det gjør at man kan ha en bolig med høy verdi uten å betale formuesskatt, hvis man ikke har vesentlig annen formue. En gjennomsnittlig bolig i Norge koster om lag 4,4 millioner.

Det betyr at få nordmenn betaler formuesskatt på boligen sin, på grunn av rabattene i formuesskatten og at skatten også tar hensyn til gjeld. For eksempel vil et par med dobbelt bunnfradrag uten gjeld og med primærbolig som eneste formue, kunne ha en bolig til omtrent 11,8 millioner kroner før formuesskatten slår inn. Dersom paret har gjeld, kan boligens markedsverdi være enda høyere for formuesskatten slår inn. Regjeringen mener formuesskatten er et viktig bidrag til omfordelingen i samfunnet og for vår felles finansiering av velferdsstaten. Det er viktig både for tilliten til og effektiviteten i skattesystemet at beregningen av skatt gjøres på et mest mulig korrekt grunnlag.

Derfor mener vi innføringen av en oppdatert og forbedret modell for verdsettelse av bolig er viktig.

Så er vi også opptatt av å justere kurs når vi får ny informasjon. Derfor skal vi om kort tid komme tilbake med konkrete forslag til hvordan vi skal tilbakeføre de økte inntektene og motvirke store utilsiktede utslag. Samtidig skal vi sørge for at vi får et mer rettferdig skattesystem.