– En hærskare av krigsskip

1 hour ago 2

– Det er ingen kjære mor der, sier Thomas R. Mikkelsen.

Han er skipper og sjefen om bord på tråleren «Senja». Sammen med et mannskap på 24 gjør han seg klar for en måned fiske ute i Norskehavet.

Mørket, kulden og bølgene er de godt vant til om bord. Men den siste tiden har det dukket opp mer av noe ukjent: krigsskip.

– Det har blitt mer i det siste – særlig i høst var det veldig mye, sier Mikkelsen.

Han legger til:

– I perioder er det en hærskare av krigsskip. Det drar seg til der ute.

Thomas Mikkelsen startet som fisker og har jobbet seg oppover til å bli skipper.

De trekker tykke vaiere over dekk og spleiser dem sammen. I motorrommet jobbes det med en liten reparasjon.

Elever på utplassering fra fangst og fiske-utdanningen virrer rundt i gangene. En av dem har glemt passet sitt hjemme.

«Går det bra?», spør hun.

Det går ikke bra.

Første stopp er Bjørnøya. Alle om bord må ha med gyldig legitimasjon. Det er bare å ringe hjem og skaffe det passet.

«Senja» er en frysetråler bygget i 2020. Fartøyet er 80,4 meter langt og 16,7 meter bredt.

Et system i galskapen

Russlands invasjon av Ukraina, klimaendringer og jakten på naturressurser, gjør at mange øyne er rettet mot det kalde nord.

Det anslås at 30 prosent av verdens uoppdagede gass, og rundt 15 prosent av all uoppdaget olje ligger i Arktis. I tillegg er det flere sjeldne mineraler. Mange mener det er avgjørende å få tak i disse for å vinne teknologikappløpet.

I regjeringens strategi for nord, står det at den globale interessen for Arktis har økt kraftig og at «nasjonal tilstedeværelse, kunnskap og idéforsprang er viktigere enn på lenge».

Trålene ligger klare på dekket på «Senja».

Regjeringen mener bosetting, nærvær og næringsaktivitet i nordområdene er viktig for å verne om vår suverenitet. Det gjelder å sikre helhetlig og bærekraftig forvaltning av havets ressurser: fiskeri, olje og gass, havvind og havbunnsmineraler.

Skipper Mikkelsen og tråleren «Senja», skal nå ut i havet for å fiske.

På dekk ligger trålene i hauger. Det er sludd og så vidt plussgrader på kaia i Tromsø.

– Det er system i galskapen altså, sier Mikkelsen.

Om et par dager er trålene forhåpentligvis fylt til randen av hyse, torsk og snabeluer.

Thomas Mikkelsen er skipper og sjef om bord på «Senja».

«Ulv ulv»

– Om det er mer alliert aktivitet i Nordområdene? Svaret er åpenbart ja! sier Karsten Friis, forsker hos Nupi, på telefon til E24.

Hans forskning viser at USA og Storbritannia de siste 5–6 år har gjenopptatt øvelser og operasjoner i Norskehavet. Av og til har de også operert i Barentshavet. Antallet havnebesøk av atomdrevne ubåter og marinefartøy i Norge og Island har også økt betydelig.

Han er altså ikke i tvil om at den militære aktiviteten i Arktis har økt etter 2022, da Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina.

Forsker hos Nupi

Karsten Friis

– Russlands fullskalainvasjon av Ukraina medførte at spenningen økte i Arktis som andre steder, men primært politisk og økonomisk på grunn av sanksjonene. Den militære aktiviteten økte fra vestlig side, og det er mer aktivitet langs kysten i nord og i Norskehavet, sier Friis.

Men Friis drar på det. Han vil nødig rope «ulv ulv».

– Russland ønsker nok ikke å tiltrekke seg allierte der oppe. De tester missiler og slikt, men den russiske aktiviteten i Arktis er relativt stabil. Samtidig viser vestlige styrker en viss tilbakeholdenhet. De er sjelden øst i Barentshavet. Norske myndigheter forsøker også å ha en dialog med allierte for at de skal operere ansvarlig.

Han legger til:

– Vi skal ikke være naive og ting kan endre seg. Men det har nok ikke blitt så mye verre der oppe siden 2022.

Nato trapper opp. Samtidig skjerper Storbritannia sin Arktis-strategi. De neste tre årene vil landet øke tallet på soldater i Norge fra 1000 til 2000. Nyheten kom dagen før Natos forsvarsministre møtes i Brussel torsdag forrige uke.

Trålbas Andreas Johnsen har vært på havet siden 80-tallet.

Naken dame og rullings

På dekket på «Senja» fikser 56 år gamle Andreas Johnsen seg en rullings.

Han har vært på havet siden 1986. Nå er han trålbas om bord. Det er hans ansvar at alt går som det skal der nede. Også når bølgene er høyere enn det fem etasjes høye rorhuset på tråleren.

Mye har forandret seg siden 80-tallet.

– Det er en ny verden i dag, sier han.

Han har tatovert en naken dame på armen. Med rullings munnviken spleiser han sammen to vaiere.

– Det blir mer og mer militære øvelser der ute. Fiskefeltene stenges og det tar jo ikke fisken hensyn til, sier han.

Han legger til:

– Det er færre trålere og mer militære øvelser.

Trygghet og stabilitet

I Sjøforsvaret opplever de det samme. Det bekrefter orlogskaptein, Kjartan Sildnes.

– Det norske sjøforsvaret er kontinuerlig til stede i norske havneområder. Samtidig ser vi en økning i alliert tilstedeværelse, både fra europeiske og amerikanske marinefartøy.

Sildnes tar seg tid til en kjapp prat med E24, før han skal ut på skitur. Dagens fysiske fostring.

Orlogskaptein

Kjartan Sildnes

– Utviklingen har vi sett over tid, i takt med at Arktis og nordområdene har fått økt strategisk betydning.

Selv er det norske forsvaret i nordområdene med kystvakt og marinen.

– Norge ønsker at det skal være allierte i våre havområder. Det er en viktig del av vår sikkerhetspolitikk og bidrar til trygghet og stabilitet. Allierte fartøy opererer i tråd med folkeretten. Som alle andre stater må de forholde seg til havretten og gjeldende internasjonale konvensjoner.

«Nato Warship»

Om bord på «Senja» følger E24 etter skipper Mikkelsen. Oop trapper, gjennom messa, opp flere trapper.

Det er rederiet Nergård som eier tråleren. Både konsernsjef, Tommy Torvanger, og rederisjef, Kenneth Holmøy, er om bord i dag og har noe de gjerne vil si.

– Du må få med at det er fem jenter om bord her. Fem stykker! Dette er ikke bare et yrke for gutta, sier Holmøy.

Torvanger gjentar omtrent det samme.

Det er notert.

Rederisjef i Nergård, Kenneth Holmøy, er på dekk på «Senja» sammen med Thomas Mikkelsen.

Oppe i rorhuset har Mikkelsen oversikt over så godt som hele tråleren. Det er hans ansvar at de får fisk. Og at alle kommer seg helskinnet hjem igjen.

– Jeg har ikke peiling på hvilke land krigsskipene kommer fra, men jeg ser det står «NATO WARSHIP» på dem de få gangene de har på AIS. Vi oppdager dem først på radaren, sier han.

Han legger til:

– Kanskje de er her på grunn av russerne. De skal i hvert fall åpenbart vise sin tilstedeværelse. Det er det ingen tvil om.

Read Entire Article