– En fornærmelse mot livet selv

På et kontor i Japan sitter Hayao Miyazaki tålmodig og lytter.

Foran han står en ivrig tech-gründer.

Han presenterer stolt det siste teknologiske gjennombruddet til selskapet sitt.

En kunstig intelligens som kan brukes for å lage animasjonsfilm.

Året er 2016, og teknologien er ikke kommet like langt som idag.

Med ærefrykt i stemmen forklarer gründeren hvordan KI brukes for å animere figuren på skjermen bak han.

Miyazaki er ingen hvem som helst. Han er sjefen for Studio Ghibli. Japans Walt Disney. Mannen bak Oscar-vinnende tegnefilmer som «Chihiro og heksene» og »​​​​​Gutten og hegren.»

Når presentasjonen er over, senker stillheten seg.

Gründeren ser forventingsfult på Miyazaki. Hva vil den store mesteren synes?

– Jeg synes dette er motbydelig, sier han bestemt.

– Aldri om jeg ville brukt denne teknologien i mitt arbeid. Jeg føler sterkt at dette er en fornærmelse mot livet selv.

Hendelsen er gjengitt i dokumentarfilmen «Never-Ending Man: Hayao Miyazaki».

Ghiblifisering

Tilbake til 2025, og den store snakkisen på internett er hvor utrolig god den siste KI-modellen til OpenAI er til å kopiere nettopp stilen til Miyazaki.

«Ghiblification» kalles det, og det gjøres enkelt ved hjelp av OpenAI sin Sora-tjeneste.

Nylig løsnet OpenAI på sine restriksjoner rundt avbinding av virkelige mennesker og bruk av konkrete stilarter.

Internett oversvømmes nå av bilder omgjort til Miyazakis stil, utført med teknologi som krever enorme mengder energi og som Miyazaki selv avskyr.

Memes, selvportretter, propaganda.

Den offisielle X-kontoen til Det hvite hus postet en tegning av en grensevakt som deporterer en gråtende fentanyl-selger.

Det er umiskjennelig Miyazaki sin strek.

Ironien er ikke tapt på Ghibli-fans.

– Det er ganske deprimerende å se så mye Ghibli-KI-slop i feeden, skriver X-bruker Brendan Hodges.

– Ikke bare fordi Miyazaki er kjent for å synes KI-kunst er avskyelig, men også fordi han har brukt de siste 50 årene på å lage kunst om miljøødeleggelser skapt av smålige menneskelige behov.

Også blant norske fans vekker dette reaksjoner.

– Syder av menneskelighet

– Trenden med å ghiblifisere bilder og video er kanskje et utrykk for en kjærlighet til Studio Ghibli, men jeg skal innrømme at da det ene KI-genererte Ghibli-bildet etter det andre dukket opp i feeden, så gikk jeg inn i en slags mental fosterstilling, forteller Leif Thomas Gjerde.

– Besudler vi mesterverkene til et av verdens mest anerkjente animasjonsstudio?

Han er stor fan av Miyazaki, og driver en norsk podkast om Studio Ghibli kalt Radio Ghibli, og er bekymret for hva denne teknologien vil ha å si for måten vi forteller historier på.

– Miyazaki er kjent for å bruke alle sansene når han skaper filmene sine - de nøye observasjonene av hverdagslige ting. Livserfaringen er selve nøkkelen til å skape den magien det japanske filmstudioet er kjent for, påpeker han.

Gjerde mener Ghibli er best når de fanger det uperfekte i de små detaljene og sjarmen i hverdagsøyeblikkene, noe han tviler på at en maskin evner å fange.

– Filmene syder av menneskelighet.

Falske søksmål

Falske bilder av brev fra Studio Ghiblis advokater har florert på X, men Studio Ghibli og Miyazaki har ikke selv kommentert trenden.

OpenAI har tidligere uttalt at retningslinjene deres tillater generering av bilder i «bredere studio-stiler», men ikke «i stilen til en nålevende kunstner».

Kristelia García, professor i opphavsrett ved Georgetown University, fortalte Business Insider at skillet mellom å kopiere arbeidet til Studio Ghibli eller grunnlegger Hayao Miyazaki var helt irrelevant.

– Studioet, og muligens også individuelle kunstnere som jobber der, vil kunne fremme et krav om opphavsrett, sa García til den amerikanske nettavisen.