En dyp uro har tatt tak

1 week ago 10

Ikke siden annen verdenskrig har Europa stått foran utfordringer så store som nå.

Georg E. Riekeles
Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC).

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

E24s faste Brussel-spaltister skriver fra EU-hovedstaden hver sjette uke og gir uttrykk for sine egne holdninger.

27 land og 720 direkte valgte parlamentarikere er blitt enige om ett program og ett styre. I en enklere tid hadde dette vært en demokratisk maktdemonstrasjon, men verden venter ikke på Europa.

Nei, snarere drukner EUs ordnede demokrati i showet og kaoset av det amerikanske valget, Trumps besatte marsj tilbake til Det hvite hus, nye sikkerhetstrusler og en kommende handelskrig. Regjeringskriser i Frankrike og Tyskland undergraver samtidig bragden innenfra.

Bak skjoldet av positivitet og ny giv som en ny periode skal gi, har en dyp uro slått rot i Brussel og Europas hovedsteder.

Om jeg skal fremheve bare én setning fra EUs nye handlingsprogram er det «Readying the EU and member states for the most extreme contingencies».

Setningen står i oppdragsbrevet til EUs første forsvarskommissær, litaueren Andrius Kubilius, men kunne og burde stått øverst i von der Leyens politiske retningslinjer for EU som helhet.

Påstanden kan virke dramatisk, men ikke siden annen verdenskrig har Europa stått foran utfordringer så store som nå.

I land som til dels flommer over av rikdom har et nytt alvor vanskelig for å synke inn. Men valgene som Europa kollektivt tar – eller ikke evner å ta – vil forme vårt kontinent og våre liv i år og tiår fremover.

For første gang siden annen verdenskrig må Europa ta ansvar for sin egen sikkerhet.

Vi står overfor en prekær, multifront sikkerhetssituasjon – som kan bli mye verre før den blir bedre – over tre store konfliktteatre: Europa, Midtøsten og Indo-Stillehavet.

I Brussel snakkes det stille, men i stadig klarere ord, om muligheten for at Russland og Kina sammen og hver på sin kant vil utnytte tidsvinduet frem mot 2030 til å sette vår sikkerhet ytterligere på prøve.

Europa er svekket og USA er strukket over tre fronter, samtidig som utsikten til fire nye år med Trump byr på stor usikkerhet – på begge sider av Atlanteren. I en slik situasjon kan Russland og Kina begge ha interesse i å gjøre trekk de eller ville ha ventet med.

Vår tid krever at vi evner å tenke tanker vi trodde vi aldri ville måtte tenke igjen. Hvordan vil en «Cubakrise» se ut i dag og håndteres i Det hvite hus? Hva gjør vi i Norge om en alvorlig gruveulykke plutselig fører til utstasjoneringen av hundrevis av sivile, grønne menn i Barentsburg, og en missilkrysser legger seg i Grønfjorden under dekke av en humanitær operasjon?

Autoritære regimer respekterer bare maktforhold. Europas første imperativ er derfor å ruste opp, ta mer ansvar i NATO og vise at vi europeere har Ukrainas rygg. Trump vil sitte i vinnerleiren, så det er opp til Europa å vise veien.

Den tidligere finske presidenten Sauli Niinistö la nylig frem en rapport til EU-kommisjonen som foreslår at minst 20 % av EUs budsjett nå må gå til sikkerhet og kriseberedskap. Frankrike og Estland har sammen gått i bresjen for at EU bør utstede 1200 milliarder i fellesgjeld for å investere i europeisk forsvar.

Det er handlingsrommet vi har, så la oss bruke det. Dessverre er intet mindre sikkert. Leser man debatten i Europa – og i Norge – er viljen og evnen til europeisk samhandling altfor lav.

Ta Trump alvorlig, men ikke bokstavelig», hører man ofte kjekt her hjemme. Jeg er ikke så sikker på det. «Deportations» betyr sannsynligvis deporteringer og «trade wars» handelskriger.

Dypest sett er det demokratiet som er truet. Valgene i Moldova, Georgia og Romania er nye, klare advarsler om det. Også i Europa styres politikken stadig mer av algoritmer som premierer provokasjoner og splittelse, og gir boltringsrom for utenlandsk innblanding og desinformasjon.

TikTok, X, Meta og Google tjener gode penger på å bryte ned tilliten i samfunnet, sakte, men sikkert. Med KI og deepfakes kan vårt offentlig rom fort ligne på det man en gang sa om Russlands: alt er mulig, ingenting er sant.

Trump og Musks løfter om «free speech» betyr mer løgn satt i system og på våre skjermer. EU forsøker å holde det i sjakk med sin reguleringsmakt, men møter utpressing i retur, selv om det mest grunnleggende, vår transatlantiske sikkerhet.

Samtidig står Europa svært utsatt til for ny amerikansk proteksjonisme og kommende globale handels- og investeringskriger.

Trumps forespeilte 60 % toll på kinesisk import, og 10–20 % på all annen, kan krympe global handel med 4 %, med ditto brutale effekter på inflasjon, vekst og arbeidsplasser. Et ineffektivt WTO og ytterligere fragmentering i handelsblokker vil bare forsterke tapene.

Trumps Kina-politikk kan også føre til store omveltninger i internasjonale handelsstrømmer. Europa opplever allerede i dag «dumping» av kinesiske varer i våre markeder, men det kan bli mye verre. Dagens oversubsidierte kinesiske elbiler er bare forsmaken på det som trolig kommer på tvers av industrien. Mange sektorer vil løpe til Brussel med bønn om subsidier og tollmurer for å overleve, med noe systemsvar finnes ikke.

Sannsynligvis kan EU få til noen sektoravtaler med Trump. I Washington og Brussel sonderes blant annet muligheten for ‘økonomisk sikkerhetsavtaler’, på stål og aluminium, kritiske råvarer, halvledere, legemidler, og klimateknologi. Men prisen for å holde det transatlantiske markedet åpent vil bli høy. Trolig vil den betinges med at EU følger Trump i en handelskrig med Kina.

Europa har lenge trodd på internasjonale regler. Trump byr opp til dans i en verden uten.

Da er det desto vanskeligere å være liten og alene. I Storbritannia begynner de å frykte en fremtid hvor De britiske øyer flyter rundt i Atlanteren alene.

Også Norge bør tenke på hvilke redningsvester og venner man har i årene som kommer.

«De store gjør hva de vil og de små lider det de må» skrev Thukydid for nesten 2500 år siden. Det er en bitter lære både Europa og Norge fort kan få erfare om igjen.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

Sophia Adampour
Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.
Ine Marie Eriksen Søreide
Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.
Carine Smith Ihenacho
Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.
Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.
Ishita Barua
Lege med PhD i KI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health
Asle Toje
Utenrikspolitisk kommentator og forsker.
Mathias Fischer
Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.
Lina Strandvåg Nagell
Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
George Riekeles
Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
Johan Andresen
Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.
Bettina Banoun
Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.