7 hours ago
4
- Trump truet Irans Revolusjonsgarde (IRGC) til å overgi seg eller møte sikker død.
- Ekspert Bjørn Olav Utvik mener det er lite sannsynlig at IRGC vil gi etter for Trumps trusler.
- Iranske styrker svarte med drone- og rakettangrep mot Israel og arabiske land med amerikanske interesser.
- Revolusjonsgarden har økt i makt, både militært og økonomisk, de siste 20 årene.
Revolusjonsgarden er en eliteenhet og en grunnlovsfestet del av det iranske militæret, etablert etter den islamske revolusjonen i 1979.
Hæren består av bakkestyrker, marine og luftstyrker, samt den interne paramilitære militsen Basij. I tillegg har de Quds-styrken, som står for operasjoner utenfor Irans grenser.
Revolusjonsgarden har fått økt internasjonal oppmerksomhet og fordømmelse, særlig etter sin deltagelse mot masseprotestene i landet tidlig i 2026.
Revolusjonsgarden opererer parallelt med den vanlige hæren, men svarer direkte til landets øverste leder.
– Vil møte sikker død
Lørdag – samtidig som USA og Israel angrep Iran – publiserte USAs president Donald Trump en video der han snakker om krigen i Midtøsten.
Der kom han med en beskjed til vernepliktige i Irans Revolusjonsgarde (IRGC), hvor han krevde at de skulle overgi seg eller dø.
Trump kunngjorde at USA har startet «store kamphandlinger» i Iran, samme dag som Israel og USA gjennomførte angrep mot landet. Foto: Donald Trump via Truth Social / Reuters / NTBI videoen sier Trump blant annet:
– Til medlemmene av Revolusjonsgarden, de væpnede styrkene og politiet, sier jeg i kveld: Legg ned våpnene og få full immunitet.
– Hvis ikke, vil dere møte sikker død. Så legg ned våpnene. Dere vil bli behandlet rettferdig med total immunitet, ellers vil dere møte sikker død.
Lørdag morgen angrep USA og Israel flere iranske byer med kampfly. Angrepene var rettet mot militære mål og politiske ledere. Iran svarte raskt med missilangrep mot Israel og amerikanske militærbaser i flere land i regionen, som Qatar, Kuwait, Irak og De forente arabiske emirater. Dette har ført til en eskalering av konflikten.
Hvorfor angrep USA og Israel Iran?Ifølge en israelsk tjenesteperson har angrepet vært planlagt i flere måneder og har fått navnet «Epic Fury». USA og Israel har lenge sett Irans atomprogram som en trussel. USA har også krevd at Iran skal legge ned sitt atomprogram og kvitte seg med langtrekkende missiler, noe Iran har nektet. Angrepet skjedde mens USA og Iran var midt i forhandlinger om en ny atomavtale.
Hvordan har situasjonen påvirket folk i Iran?I Teheran har det vært panikk blant innbyggerne. Mange har forsøkt å forlate byen, og det er lange køer på bensinstasjoner. Folk har også hamstret mat og andre nødvendigheter i frykt for hva som kan skje. Samtidig er det blandede følelser blant iranerne. Noen er redde for konsekvensene av krigen, mens andre håper at angrepene kan føre til at regimet faller.
Hva er bakgrunnen for konflikten mellom USA og Iran?Forholdet mellom USA og Iran har vært dårlig siden den islamske revolusjonen i 1979, da Iran ble en islamsk republikk og gjorde motstand mot amerikansk innflytelse. Konflikten har siden vært preget av sanksjoner, mistillit og uenighet om Irans atomprogram. I 2015 inngikk Iran en atomavtale med USA og andre stormakter, men USA trakk seg fra avtalen i 2018 under Donald Trump og gjeninnførte sanksjoner.
Hva kan konsekvensene av denne konflikten bli?Konflikten kan føre til en enda større krig i Midtøsten, som kan involvere flere land. Iran har kapasitet til å angripe amerikanske baser, Israel og viktige områder som Hormuzstredet, som er sentralt for verdens oljeeksport. Dette kan skape en global økonomisk krise med økte energipriser. Men det er usikkert hvordan Iran vil svare. Det er også mange forskere som sår tvil om at om angrepene vil føre til regimeendring i Iran, noe USA og Israel virker å håpe på.
– Til nå er det ingenting som tyder på at Revolusjonsgarden kommer til å gi etter for Trumps trusler. Det har jeg ikke noe tro på. IRGC er en så ideologisk, relativt sterk og enhetlig organisasjon.
Det sier professor emeritus i midtøstenstudier, Bjørn Olav Utvik, til VG.
Bjørn Olav UtvikProfessor emeritus ved Universitetet i Oslo.
Utvik sier videre at hans første intuisjon er at det er Trumps stil å skremme, true og snakke med store ord.
– Slik snakker han jo. Han har jo heller ingen skrupler med å plutselig si at de nå har oppnådd målet sitt.
Hva gjør Revolusjonsgarden?
Revolusjonsgarden spiller en nøkkelrolle i Irans forsvar, utenrikspolitikk og regionale innflytelse.
Det er rundt 190.000 aktive soldater, med totalt 600.000 soldater om man inkluderer dem som er i reserve.
Den paramilitære militsen Basij er en frivillig paramilitær styrke under IRGC. Den rekrutterer sivile, ofte unge menn fra arbeiderklassen.
Basij har ofte blitt satt inn mot demonstrasjoner og har spilt en sentral rolle i å slå ned opprør. Under Iran-Irak-krigen ble Basij-medlemmer sendt til fronten, ofte i såkalte «martyraksjoner» for å rydde minefelt.
IRGC styrer Irans ballistiske missilprogram, har ansvar for sikkerheten rundt atomprogrammet og koordinerer med regionale allierte i det som omtales som «motstandsaksen».
USA erklærte IRGC for en utenlandsk terrororganisasjon i 2019, og EU fulgte etter i starten av 2026.
– Hvis du oppfører deg som en terrorist, bør du også behandles som en terrorist, sa EUs utenrikssjef Kaja Kallas i januar da EU plasserte hæren på terrorlisten.
Revolusjonsgarden ble dermed plassert på samme nivå som al-Qaida, Hamas og Daesh (IS).
Medlemmer av den iranske Revolusjonsgarden (IRGC) deltok på en øvelse i det sørlige Iran. Bildet ble gjort tilgjengelig 16. februar 2026. Foto: IRGC via Wana News Agency / Reuters / NTBSom svar erklærte Iran alle EU-land og deres militære styrker som terrororganisasjoner samme måned.
Michael Mulroy, tidligere amerikansk viseassisterende forsvarsminister (DASD) for Midtøsten, sa til Al Jazeera at det tyder på at IRGC har til hensikt å eskalere situasjonen og i praksis gjørde regionen til en fullskala krigssone.
Har kontroll over store økonomiske ressurser
Utvik forteller videre at Revolusjonsgarden har fått stadig sterkere posisjon de siste 20 årene.
– Ikke bare militært, men de har også fått kontrollen over stadig større økonomiske ressurser. Det er et nettverk av industribedrifter og andre økonomiske institusjoner som de kontrollerer. Det gjør at de også har en makt som strekker seg utover det rent militære, sier han.
Ifølge den arabiske avisen Al Jazeera fikk hæren en sentral rolle i logistikk og ingeniørarbeid under Iran-Irak-krigen på 1980-tallet.
I dag skal IRGC-tilknyttede selskaper ha kontrakter innen alt fra naturressurser og transport til telekommunikasjon og gruvedrift, skriver avisen.
– Det er revolusjonsgarden som sitter på våpenmakten, og de har også en sterk økonomisk base, sier Utvik.
Ayatolla Ali Khamenei ble bekreftet død natt til søndag av Iran. Foto: YAHYA ARHAB / EPA / NTBUtvik tror ikke det at Irans øverste leder, Ayatollah Ali Khamenei, er drept, har så mye å si for lojaliteten til hæren.
– I et system som det iranske, selv om Khamenei har hatt stor makt og viktig funksjon, så er det ikke et personbasert system. Det fins nye folk som kan, og er, forberedt på å gå inn og fylle rollen.
Utvik peker likevel på at kan være mange usikkerhetsmomenter.
– Det å fjerne en toppleder skaper så klart en viss usikkerhet siden en ny person skal inn, det kan oppstå rivalisering i forhold til det. Men i hovedsak er ikke det så veldig virkningsfullt, sier han.
Etter Khameneis død, er lojaliteten til IRGC til det midlertidige ekspertrådet.
– Rådet består av presidenten, lederen for rettsvesenet og et medlem av Vokterrådet. Så plukker de ut hvem som skal overta, sier Utvik.
Tirsdag meldte eksilkringkastingen Iran International at den drepte iranske lederen Ali Khameneis sønn, Mojtaba, er blitt valgt til Irans øverste åndelige leder. Organisasjonen skriver på X at utnevnelsen ble gjort av Ekspertrådet, men under sterkt press fra Revolusjonsgarden. Opplysningen om at det er valgt ny leder, er ikke bekreftet.
Trump skal tidligere ha sagt at USA har identifisert tre kandidater til å ta over, men at de ble drept i det første angrepet.
English (US)