Denne artikkelen er produsert og finansiert av aldring og helse - les mer.
Kroppen svetter mindre, og tørstefølelsen svekkes når vi blir eldre. Det gjør varme sommerdager ekstra krevende for helsa.
– De to største farene er overoppheting og dehydrering. Begge kan få alvorlige konsekvenser, sier Geir Selbæk. (Foto: Colourbox)
Det er tema i den nyeste episoden av Aldring og helse-podden, der forskningssjef Geir Selbæk og programleder Petter Hveem møtte publikum til live-innspilling i Tønsberg.
Overoppheting og dehydrering kan skade helsa
I sommer har store deler av Europa vært preget av hetebølger med temperaturer over 40 grader. Selv om vi i Norge foreløpig har vært forskånet fra slike temperaturer er det likevel viktig å være på vakt, mener Selbæk.
– De to største farene er overoppheting og dehydrering. Begge kan få alvorlige konsekvenser, sier Selbæk.
Under hetebølgen i 2022 døde mange mennesker i Europa som direkte følge av varmen. Omkring 90 prosent av dem var over 65 år.
Han forklarer hva som skjer i kroppen når temperaturen stiger.
– Hvordan kvitter vi oss med varme? Jo, ved å svette og gjennom økt blodsirkulasjon i huden. Begge disse funksjonene svekkes med alderen, forklarer han.
– Når det blir veldig varmt, bruker kroppen lengre tid på å kvitte seg med varmen. Svettekjertlene og blodsirkulasjonen fungerer dårligere, og det tar også lengre tid for kroppen å omstille seg.
Kroppen regulerer temperaturen mindre effektivt med alderen, noe som øker risikoen for overoppheting.
Podkast: Seniorkropp i sommersol
Hva skjer med kroppen når sola steker og årene har begynt å sette sine spor? I den første live-episoden av Aldring og helse-podden snakkes det om varme, væske, hud og den aldrende mannen. Med et skråblikk på solvaner, helse og mannsrollen i eldre år, spør vi: Er det på tide å gi seniorkroppen litt mer oppmerksomhet, også i lys av sommersola?
Hele episoden kan høres nederst i artikkelen.
Svekket følelse av tørst og væsketap: en farlig kombinasjon
En annen utfordring er væskebalansen. Kroppssammensetningen endrer seg med alderen, og vi får mindre væske og mer fett i kroppen. Det er mindre væske å “tære på” ved varme, sykdom eller væsketap, og dermed øker risikoen for dehydrering.
Samtidig svekkes tørstefølelsen.
– Når man blir eldre merker man ikke så godt at man er tørst. Refleksen som sier «jeg må drikke nå», kommer saktere og noen ganger forsvinner den helt, fortsetter Selbæk.
– De opplever den manglende tørstefølelsen nesten som en fordel, men kroppen trenger væske uansett. Og når du først blir dehydrert, føler du deg uvel og kvalm. Da har du ofte heller ikke lyst til å drikke.
Mindre svetting og svekket tørstefølelse gjør at eldre ofte ikke merker at kroppen overopphetes eller at de mangler væske, før det gir seg alvorlige utslag i helsa. Det kan føre til tretthet, uro, forvirring, fall, heteslag – og i verste fall død.
Gode råd i varmen
Han har flere konkrete råd for å forebygge helseplager i sommervarmen.
– Følg med på tegn på dehydrering: mørk urin, hodepine, svimmelhet, munntørrhet, slapphet og forvirring. Her må både pårørende og helsepersonell være årvåkne.
Han anbefaler å søke skygge eller trekke innendørs, og å drikke før man blir tørst.
– Vann med litt sitron, bær eller mynte kan hjelpe. Det handler om å gjøre det fristende. Unngå vanndrivende drikker som kaffe og alkohol, særlig i varmen. Spe gjerne på med litt salt eller saltholdig drikke, sier Selbæk.
– Vær også oppmerksom på at enkelte medisiner kan gi flere bivirkninger når kroppen er dehydrert, sier forskningssjefen.
Referanser:
Joan Ballester mfl.: Heat-related mortality in Europe during the summer of 2022. Nature Medicine, 2023. Doi.org/10.1038/s41591-023-02419-z
Robert D. Meade mfl.: Physiological factors characterizing heat-vulnerable older adults: A narrative review. Environment International, 2020. Doi.org/10.1016/j.envint.2020.105909
Cini Bhanu mfl.: ‘I’ve never drunk very much water and I still don’t, and I see no reason to do so’: a qualitative study of the views of community-dwelling older people and carers on hydration in later life. Age and Ageing, 2020. Doi.org/10.1093/ageing/afz141