Eksperter om krisemøte: – Europa kan ikke fylle tomrommet etter USA

- Jeg er pessimistisk, sier Sverre Diesen, tidligere forsvarssjef og pensjonert general til NRK.

Han har fulgt internasjonal sikkerhetspolitikk tett gjennom flere tiår.

Søndagens toppmøte fikk en brennhet aktualitet etter at Ukrainas president ble skjelt ut av USAs president og visepresident i Det hvite hus fredag.

Hendelsen har ført til tvil om Ukraina og Europa fortsatt kan regne med amerikansk støtte til sikkerheten i regionen.

– Det viktigste resultatet av møtet på søndag var enigheten om forsterket militær støtte til Ukraina, kombinert med forslaget om en fredsplan for Ukraina, sier Diesen.

– Viktig at hjelp kommer fort

Storbritannias statsminister, Keir Starmer, sa etter møtet at Europa nå må «ta de tunge løftene» og at «vi må lære av fortidens feil».

Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sier noe av det viktigste er at Europa vil sende mer militærstøtte til Ukraina.

– Det er viktig at mer hjelp kommer fort, sier Bukkvoll til NRK.

– Ukraina er i en bedre situasjon nå på bakken enn de har vært på mange måneder. Den kan de miste hvis det blir nye store forsinkelser. Jo bedre situasjonen er for Ukraina på bakken, jo bedre vil deres forhandlingsposisjon være, sier Bukkvoll.

Han viser til det som skjedde i fjor vår. Da ble den amerikanske våpenhjelpen til Ukraina forsinket, fordi det tok lang tid før det ble vedtatt i Kongressen.

– Har ikke makt å sette bak en fredsplan

De europeiske lederne skal jobbe videre med fredsplanen på et nytt toppmøte neste uke. Men Sverre Diesen er svært skeptisk til om en slik plan vil fungere.

– Europas problem at de ikke har noen troverdig makt å backe opp en slik fredsplan med, og det innrømmer for så vidt også statsminister Starmer.

Han viser til at USA har avvist å stille noen sikkerhetsgaranti, hvor et land lover å beskytte en annen stat mot angrep eller trusler.

– Europa har ikke militær styrke alene til å garantere ukrainsk sikkerhet i forhold til en fortsatt russisk trussel, sier Diesen.

De europeiske lederne la vekt på at USA er en viktig part i fredsarbeidet for Ukraina, og forsøkte å dempe inntrykket av at USA ikke lenger tar sine Nato-forpliktelser alvorlig.

Men Diesen stoler ikke på Trump og har tidligere karakterisert ham som «en selvsentrert gangster som nå forråder Ukraina».

– Trump er uinteressert i Europa. Han misliker Nato. Og hans behandling av Zelenskyj viser dessuten at amerikanske sikkerhetsgarantier, i den grad de overhodet gir dem, ikke er verdt mer enn tilsvarende garantier fra Trumps forbilde Vladimir Putin, sier Diesen.

– Hva betyr det for Ukraina at Europa planlegger å ruste opp?
– Denne europeiske opprustningen vil ta lang tid. Hvis Europa skal fylle tomrommet som USA etterlater seg, kan det være for seint for Ukraina, sier Diesen.

Han tror heller ikke opprustningen vil ha noen avskrekkende effekt på Putin.

– Det er bare amerikanerne som har den styrken som kan ha avgjørende betydning for Putin, mener Diesen.

– Møtets viktigste vedtak var derfor forsterket militær støtte fra Europa for å holde Ukraina inne i krigen. Det er det eneste som kan hindre en russisk seier på kort sikt, sier Diesen.