Eksperter: – Ballen trenger ikke å ha vært borti vaieren

1 hour ago 1

Fifa avviser at ballen traff en vaier før Englands utligning mot Norge i VM-kvartfinalen.
England vant kampen 2–1 etter ekstraomganger.
Flere professorer VG har snakket med, sier at ballen ikke nødvendigvis traff en vaier.
TV-bildene gir ikke klare svar, og spekulasjonene fortsetter.

– Ballen kan få en slik bane uten å ha vært borti vaieren.

Det mener Derek B. Leinweber. Han har forsket på fotballers aerodynamikk.

Derek B. Leinweber

Professor i fysikk ved University of Adelaide i Australia. Har publisert forskning om fotballers aerodynamikk.

Fifa står på sitt i «vaier-gate» og hevder ballen ikke kan ha vært borti vaieren i forkant av Englands 1-1-mål mot Norge, blant annet fordi kameraet ikke ristet. Likevel raser spekulasjonene fortsatt. Traff ballen vaieren, eller ikke?

VG har spurt flere fysikere og professorer om de tror ballen kan ha vært borti en vaier før England utlignet til 1–1 i VM-kvartfinalen lørdag.

TV-bildene viser at ballbanen endret seg noe på vei nedover etter Ørjan Håskjold Nylands utspark. Både keeperen og flere på Norge-benken reagerte etter scoringen.

– Ballen treffer en vaier og detter rett ned. Det er ikke noe å diskutere. Det hadde jo kledd Fifa å innrømme det, sa Solbakken søndag.

Men ikke alle er like overbeviste.

Var ballen borti vaieren?

aJa, det ser jeg klart.bNei, dette er bare grinebiting fordi vi tapte.cHar rett og slett ikke peiling.

Before England’s goal in minute 45+2 against Norway, the sensor in the Connected Ball showed no peak in the 'heartbeat of the ball' when in the air, and therefore no evidence that the ball touched the overhead wire and changed the movement of the ball.

Ifølge Derek B. Leinweber kan forklaringen på retningsforandringen på ballen handle om aerodynamikk.

– Luftstrømmen rundt en fotball kan endre seg når farten blir lavere, sier Leinweber.

Var ballen borti en vaier som festet et av kameraene på stadion i Miami? Foto: Nick Potts / Pa Photos / NTB

Leinweber forklarer at ballen i denne situasjonen møter lite luftmotstand, men at dette kan endre seg svært raskt.

– Overgangen fra turbulent til laminær luftstrøm kan skje plutselig. Da øker luftmotstanden brått, ballen mister fart, og den kan falle rett ned, sier Leinweber.

– Basert utelukkende på TV-opptakene mener jeg det ikke er mulig å trekke en klar konklusjon, sier Takeshi Asai.

Takeshi Asai

Professor i idrettsvitenskap ved University of Tsukuba i Japan, med fotballers aerodynamikk som spesialfelt.

Asai mener likevel at ballens bevegelse fremstår som uvanlig.

Han peker på at Magnus-kraften – som oppstår når en ball med spinn beveger seg gjennom luft – normalt ikke endrer seg brått under bevegelse.

– Fra et aerodynamisk perspektiv fremstår den observerte endringen i ballens bane som uvanlig, mener Asai.

Ifølge professoren vil det kreve høyhastighetsopptak, flere kameravinkler eller sporingsdata for å kunne trekke en sikker konklusjon.

– Jeg ser ikke en brå endring i ballens spinnhastighet som jeg normalt vil assosiere med at ballen treffer et annet objekt, sier John Eric Goff.

Han er sportsfysiker og professor ved Purdue University i Indianapolis, USA. Goff har blant annet skrevet bok om fysikk i sport og har sett på aerodynamikken bak flere tidligere VM-baller.

John Eric Goff

Professor ved Purdue University

Han forklarer hvordan Nylands utspark kan ha falt på måten den gjorde uten å ha truffet noe på veien:

– En høy ball som spinner bakover følger ikke den enkle parabolske buen som folk flest forventer. Luftmotstanden sakker ballens fart fremover, mens Magnus-kraften reduserer mye av akselerasjonen nedover etter at den har nådd sitt høyeste punkt.

– Resultatet er at ballbanen på vei nedover kan se markbart rettere ut enn på vei oppover.

Goff innrømmer at han selv hadde samme reaksjon som de norske spillerne og trenerne, og at det så ut som at ballen var borti noe.

– Som fysiker må jeg likevel legge mer vekt på målinger enn visuelle inntrykk. Hvis kontakten var stor nok til å vesentlig endre ballbanen, ville jeg normalt forventet å se en slags signatur i akselerasjonshistorikken, spinhistorikken eller begge. Basert på datene som Fifa offentliggjorde, ser jeg ikke de bevisene.

Les også: Sår tvil rundt Fifas vaier-bevis: – Bør se nærmere på det

Men kan VAR ha oversett hendelsen på grunn av hvor kameraene på stadion var plassert?

Professor Manos M. Tentzeris tror det kan være en mulighet.

Manos M. Tentzeris

Professor i elektroteknikk og datateknikk ved Georgia Institute of Technology

Ifølge Tentzeris er ballen utstyrt med både gyroskop og akselerometer, som registrerer selv svært små treff og endringer i bevegelse.

– Kameraene som brukes av VAR er i hovedsak rettet mot banen for å følge spillere og faste referansepunkter på bakken. Objekter høyere oppe kan dermed bli filtrert bort av programvaren som støy.

Tentzeris mener hendelsen vil føre til forbedringer.

– Jeg er sikker på at de vil forbedre programvarens «trening», slik at den kan oppdage slike situasjoner i fremtiden, skriver han i en e-post til VG.

Takeshi Asai mener derimot at det er lite sannsynlig at systemet fungerer dårligere høyt over banen.

Han påpeker likevel at dersom signalet er filtrert for å fjerne støy, kan en svært kort berøring – som et mulig treff i en vaier – ha blitt dempet eller ikke vist i grafen.

Asai understreker at det bare er utvikleren av teknologien og arrangøren som kan avklare det.

VG har vært i kontakt med Adidas om VM-ballens «Connected Ball technology», som henviser til Fifas kommunikasjonsavdeling. VG har ikke lykkes med å få svar på en rekke spørsmål til Fifa om VM-ballen og andre ting knyttet til situasjonen i kvartfinalen.

Spørsmål VG har forsøkt å stille Adidas og Fifa:

Har «Connected Ball technology» blitt validert til å oppdage hver eneste fysiske kontakt med ballen, eller bare kontakt over en viss grense?
Hva er den minste innvirkningen som sensoren er validert til å oppdage?
Er det teknisk sett mulig for en kort kontakt med et tynt objekt, som en kamerakabel, å skje uten å generere en sensorhendelse?
Er det mulig at ballen var for høyt oppe i luften til at et potensielt touch på «skycam»-kabelen til å ha blitt plukket opp av teknologien?
Mange mennesker har sett videoene og hørt på de norske spillerne og trenerne, og tror ikke på Fifas konklusjon. Hvorfor tror dere det er slik?
Fifa har sagt at sensorens «hjerteslag» ikke viste noen indikasjon på kontakt og at det derfor ikke er noe bevis for at ballen traff kabelen. Utelukker dermed Fifa kategorisk at noen kontakt har skjedd?
Har Fifa publisert alle dataene fra denne situasjonen? Hvis ikke, hvorfor? Spesifikt: Vil Fifa offentliggjøre dataene om ballens fart og spinnhastighet, slik de har gjort for andre hendelser i løpet av turneringen?
Kan dere forklare nøyaktig hvilke data Fifa så på før de konkluderte med at ballen ikke var i kontakt med kamerakabelen?

Britiske medier har også skrevet om «vaier-gate».

BBC har laget en grafikk som viser at ballen får en tydelig retningsforandring, men Fifa mener at videoen ikke er noe bevis.

De får støtte fra en dansk ekspert.

– Det er ikke et bevis for at den ikke blir truffet, sier Thomas Bull Andersen, lektor ved Aarhus Universitet og forsker hovedsakelig på fotball og biomekanikk.

PS. BBC-journalist Dale Johnson tar i en tweet forbehold om egen kanal sin grafikk. Han skriver at det ikke er uvanlig at en ball gjør rare bevegelser.