AI-briller er en enorm trussel mot demokratiet

Vi kan ikke gjøre samme feil med AI-briller som vi gjorde med sosiale medier.

Som samfunn har vi et ansvar – ikke bare overfor barn og unge, men overfor ytringsfriheten selv – for å være føre var.

Det var vi ikke da Facebook kom. Konsekvensene føles av alle den dag i dag.

Digitaliseringsminister Karianne Tungs påstand om at dagens regelverk gir tilstrekkelig personvern er ikke bare feil, men bagatelliserer alvoret vi står overfor. «Vi kan ikke forby alt vi ikke liker», sa Tung til Klassekampen.

Men dette handler ikke bare om hva man «ikke liker».

Faktum er at AI-briller på sikt undergraver både personvernet, ytringsfriheten og tillitssamfunnet.

Derfor bør de forbys.

Det siste tiåret har vist at tekselskapene gjør som de vil. De er hensynsløse i jakten på mer informasjon om deg og de rundt deg. Tiden og oppmerksomheten din er ikke nok; de vil lagre hele livet ditt – og andres – på serverne sine.

De utgir stadig nye skinnende produkter for å få deg til å glemme det faktumet.

Fra å samtale med personlige assistenter til bilde- og videogeneratorer som sluker mer vann enn hele land, er det nå AI-briller som skal settes foran øynene våre og sende informasjon tilbake til amerikanske selskapers datasentre. Eller som Meta-sjef Mark Zuckerberg sa – brillene skal «se det du ser i løpet av dagen, høre det du hører, [og] snakke til deg».

AI-brillene er ment å fremstå som vanlige briller. De er rettet utad. Eieren har samtykket til kjøpet og bruken av dem, men det er umulig for de observerte massene og de uvitende å samtykke i å bli observert, filmet og systematisk lagret på en Meta-server i utlandet. Flere kvinner rapporterer allerede om å ha blitt trakassert av menn iført brillene.

I flere tiår har personvernforsker Roger Clarke satt et kritisk søkelys på «behavioural privacy» – atferdsbasert personvern – og hva økt generell overvåking gjør med oss. Han hevder at datadreven overvåking, inkludert av forbrukerprodukter som droner (og nå briller), har en «nedkjølingseffekt» på hvordan vi ytrer oss. Så lenge du tror du kan bli overvåket vil du la være å ytre deg som du ellers ville gjort.

Dermed disiplinerer vi oss selv.

Over tid hakker vi løs, litt her og litt der, på demokratiets grunnmur.

Helt urelatert kunne svenske medier nylig avsløre at kenyanske ansatte hos en underleverandør av Meta – som skal lære AI-en å forstå hva den ser – gransker videoer av tilsynelatende intetanende mennesker som skifter klær, går på toalettet, ser på porno og har sex. Alt er tatt opp med brillekameraene, som ofte skrur seg på automatisk for å kartlegge omgivelsene.

SV ønsker å forby brillene i Norge. Forbrukerrådet mener et forbud bør utredes og oppfordrer brillebutikkene til å ta ansvar. AI-forsker Inga Strümke kaller teknologien for «skikkelig dritt» og sier den innskrenker friheten vår.

Samtidig tester Meta ifølge Financial Times ut en «super sensing»-funksjon, hvor brillene kontinuerlig tar opp lyd og bilde uten at den lille LED-lampen i innfatningen lyser.

I spissen for teknologien står blant andre Meta (selskapet bak Facebook, Instagram og WhatsApp), Google (søkemotoren, YouTube, skytjenester og Gemini-AI) og Snap (Snapchat).

«Alle» de store vil hoppe på AI-brilletrenden, og norske brillebutikker har null problem med å stille dem ut. «Fremtidens måte å se verden på», sier Synsam.

Vi er allerede avhengige av smarttelefoner og appene som følger med, men personvernbekymringer i den moderne betydningen har blitt reist i 30 år. I dagliglivet er imidlertid smarttelefonen noe som ikke bare er fornøyd med å eie lomma eller sofaen din, men har også overtatt det offentlige rom. Det er bokstavelig talt umulig å gå ut døra i en middels stor by uten å se folk klistret til telefonen.

Likevel: Som regel er det veldig mulig å vite når du blir filmet, fordi telefonene må holdes og rettes mot subjektet. Slik er det også mulig for oss å enten tilpasse oss situasjonen eller nekte å delta.

En telefon ser ut som en telefon, og selv om det er ukomfortabelt å vite at vi i praksis lever i tidenes mest omfattende overvåkingssamfunn, vet vi ofte hva vi har å gjøre med.

Det samme kan ikke sies om brillene. De er ment å være umulige å gjenkjenne i forbifarten. Og de er først og fremst rettet mot deg - ikke mot brukeren selv.

Selv om de i dag ofte ser ut som parodisk tykke forkledningsbriller du kunne kombinert med gumminese, bart og buskete øyenbryn, er dette sannsynligvis bare en midlertidig nødvendighet for at innfatningene skal se noenlunde ordinære ut.

I juni lanserte Meta, i samarbeid med realitystjerne, forretningskvinne og milliardær Kylie Jenner, en ny type AI-solbrille som har en mindre og mer leken formfaktor, først og fremst markedsført mot kvinner. Kameralinsen og opptaksindikatoren ser du teknisk sett fortsatt på begge sider, men ikke nødvendigvis hvis du befinner deg mer enn noen meter unna.

Ironien er tydelig. Jenner selv har uttalt seg om vanskelighetene ved å vokse opp med kameraer rundt seg, og forsøker stadig å skjerme barna sine fra eksponering – med mindre hun selv bruker dem som innhold i sosiale medier.

Med andre ord skal kamerabrillene, så langt det lar seg gjøre, eksistere rundt deg uten at du er klar over det. Stemmen din lagres for eksempel på Metas servere uten mulighet til å reservere deg, og alt du ber AI-en se på kan brukes til trening.

Opptakene både har blitt og vil bli gjennomgått av mennesker du ikke kjenner. Prosjektet selges av kjendiser mange stoler på, og de skal være sexy å bruke. Da glemmer man kanskje fort hvor, for å bruke forsker Inga Strümkes faguttrykk, skikkelig dritt denne teknologien faktisk er.

AI-brilleselskapene og de som selger dem vil ha det til at dette er fremtidens måte å «være til stede på – uten å måtte se ned på telefonen».

Det er en merkelig formulering. De færreste benytter telefonen til å bli mer til stede i sosiale lag. Men det sier noe om hva selskapene ønsker. Brillene skal være med deg hele tiden, og Meta og co. skal ha krav på øynene, ørene og stemmen din 24/7. Dem er det enklere å få klørne i hvis de kan komme seg rundt mobilskjermen, og heller ha direktetilgang til fjeset ditt.

Personvern og ytterligere konsolidert informasjonsmakt er én ting (to ting), men det er flere konsekvenser disse brillene kan få for oss som mennesker og samfunn.

Vi er allerede mer ensomme og isolerte enn tidligere. Forskning peker i større grad på smarttelefonens og sosiale mediers inntog tidlig på 2010-tallet som en sentral driver i at spesielt yngre først i Vesten – så resten av verden – føler seg mer ensomme og tilbringer mindre fysisk tid sammen med venner.

Nå knytter nye studier blant annet skjermtid til det markante fallet i den globale fruktbarhetsgraden. Det er ikke bare færre barn som skapes, men færre par.

At AI-briller, som lar deg få alt av opplysninger, brukergrensesnitt og selv virtuelle mobil- og TV-skjermer rett foran deg hvor enn du er, skal bidra til at vi er mer til stede sammen med de rundt oss, virker latterlig. Og hvis brillene kan vise deg en skjerm, kan de også vise deg reklame – og det som verre er.

De som allerede er utsatt for trakassering, stalking og mobbing, vil bli enda enklere bytter med AI-brillene som allemannseie. At barn ned i 13-årsalderen kan bruke dem med en egen Meta-konto er direkte uforsvarlig. Å bli observert kan de likevel gjøres i alle aldre. Det vil gjøre skolegårder, fritidsområder og andre arenaer til fritt vilt.

Et fortsatt frislipp av AI-briller vil sannsynligvis lede til mer selvdisiplinering både i offentlige og private sfærer. Ytringsfriheten, som allerede er under press fra selskapene som selger brillene, vil lide i enda større grad enn i dag.

Og samfunnet vårt vil bli enda mer innesluttet, paranoid og ensomt.

Å forby dem er det eneste forsvarlige.