Historisk få rein på Svalbard har dødd: – Klimavinner

– Vi har aldri hatt så lav dødelighet i reinsdyrbestanden, samtidig som vi har en så stor bestand som nå, sier terrestrisk økolog ved Norsk Polarinstitutt, Åshild Ønvik Pedersen.

Pedersen leder reintellingen som i år er på sitt laveste nivå noensinne.

Kun to kadaver ble funnet under årets telling, mot 302 i fjor.

– Når det har vært et år med veldig mange kadavre, som i fjor, så luker man unna de eldste og de yngste dyrene. Dyrene som er igjen er da mer livskraftig og i reproduktiv alder.

Et varmere klima er noe av årsaken, forteller Pedersen.

– Sammen med at det har vært en snill vinter og en veldig tidlig vår, gjør det at mange av dyrene har overlevd vinteren.

Vinner på varmen

Reinen på Svalbard omtales som «klimavinner», ifølge Pedersen.

Det er fordi høyere temperaturer gjør at reinen har mer mat og lengre beitesesonger.

– Vi har tenkt at reinen er en klimavinner i ganske lang tid, siden vi ser at den har hatt evnen til å øke i antall.

Vinterne har tidligere ført med seg is og snø som gjør det vanskeligere for reinen å finne mat på beitene. Stadig mildere vintre med mindre is og snø «åpner» opp disse beitene, og gjør det lettere å skaffe mat.

I tillegg har varme sommere ført til et større matfat på høsten, som gjør reinen mer robust i møte med en ny vinter.

Ikke skapt for varmen

Reinsdyret er en art som er tilpasset til å leve på Svalbard i et kaldt klima.

Derfor peker økologen på at det ikke er sikkert at varmere klima bare er bra for reinen på Svalbard.

– Det store spørsmålet er hvordan en art tilpasset for kulde vil klare å tilpasse seg miljøforhold som nå er ganske varme. Nå går endringene veldig raskt.

– I juni ble det registrert den høyeste gjennomsnittstemperaturen noensinne på Svalbard. Vi er nesten over i et ikke-arktisk klima.

Fjellrev blir «klimataperen»

At reinen er klimavinner, gjør andre arter til klimataper.

Fjellreven livnærer seg på reinsdyrkadaver, og siden det er så få i år, har det en påvirkning på bestanden.

– Så langt har vi registrert en ganske stor nedgang i ynglefrekvensen sammenlignet med tidligere år.

Det sier forsker Eva Fuglei, som leder revetellingen på Svalbard.

I fjor var det valper i over halvparten av revehiene som polarinstituttet undersøkte i Adventdalen, Eskerdalen, og Sassendalen.

I år er det gått ned til 10 prosent.

Fuglehei sier det er en naturlig svingning i naturen.

Bestanden øker jevnt

Reinbestanden på Svalbard har tredoblet seg siden Norsk Polarinstitutt startet tellingen i 1979.

Årets bestand er den fjerde største som er registrert med 1507 dyr. Bare årene 2018, 2021 og 2023 hadde flere dyr.